Ah, tenk at jeg kan lese hva jeg vil nå. Ikke mer stress om å lese den og den boken før den og den dagen, mest sannsynlig aldri igjen. Nå er det jeg som skal tvinge andre til å lese det jeg vil! (neida) (joda)
CHINA MIÉVILLE – KRAKEN // 529 S // ★★★★☆
“In the Darwin Centre at London’s Natural History Museum, Billy Harrow, a cephalopod specialist, is conducting a tour whose climax is meant to be the Centre’s prize specimen of a rare Architeuthis dux – better known as the Giant Squid. But Billy’s tour takes an unexpected turn when the squid suddenly and impossibly vanishes into thin air. As Billy soon discovers, this is the precipitating act in a struggle to the death between mysterious but powerful forces in a London whose existence he has been blissfully ignorant of until now, a city whose denizens – human and otherwise – are adept in magic and murder.” (goodreads.com)
Dette er en veldig merkelig bok. Ikke bare bombarderes du med masse fantastiske nye begreper og vesener, men du får ikke noen grundig forklaring på hva disse er eller betyr, heller! Dette høres kanskje ikke så positivt ut, men denne boken vekket nysgjerrigheten min på samme måte som Siri Pettersens Ravneringene: Det er nytt, det er spennende, og du vil ha mer! Samtidig er dette voksen fantasy, det er blod, gørr og grusomheter, og det funker veldig bra. De 500+ sidene tok derimot en lang tid å komme gjennom, nettopp på grunn av alt dette nye og at det ikke forklares ordentlig: Hjernen trenger liksom litt ekstra tid på å ta inn alt. Men boken var verdt tiden det tok å lese den, virkelig! Jeg leste den på Kindle-en, men da jeg så pocketversjonen de andre i klassen hadde kjøpt, løp jeg ned og kjøpte den selv – så fin!
GINE CORNELIA PEDERSEN – NULL // 181 S // ★★★☆☆
“Hva kan skje hvis du er helt åpen for verden? Hvis det ikke fins grenser for hva du kan være med på? Den unge jenta i romanen Null er villig til å gå langt i sin søken etter et liv der hun er helt til stede, helt oppfylt, der hun er noen. Gine Cornelia Pedersens debutroman er en bejaende og eksplosiv tirade om å være sårbar, glad, desperat, grenseløs og fylt av håp.” (goodreads.com)
Gine Cornelia Pedersen er skuespilleren bak figuren Nette i NRKs Unge Lovende, og jammen er hun ikke forfatter, også! Jeg hadde ikke lest synopsis (er det det det heter?), jeg bare hentet den på biblioteket etter at en venninne fortalte meg om bokens eksistens. 180 sider på kortfattet norsk gikk veldig fort unna, og jeg likte historien godt – helt til hovedpersonen og the shit hit the fan. Tro meg, denne boka er drøy, noe som i og for seg er greit, men akkurat den delen i utlandet tok kaka. Det ble rett og slett for mye, noe som gjorde at jeg satt igjen med dårlig inntrykk av boken selv om jeg egentlig likte det andre.
ROALD DAHL – MATILDA // 256 S // ★★★★★
“Matilda Wormwood is an extraordinay child with thoroughly ordinary and rather unpleasant parents, who are contemptuous of their daughter’s prodigious talents. But underestimating Matilda proves to be a huge mistake, as they, along with her vile headmistress Miss Trunchbull, are soon to discover.” (goodreads.com)
Matilda er og blir min favoritthistorie av Roald Dahl, den er så vidunderlig magisk og fin. Jeg liker derimot filmen fra nittitallet bedre enn boken, kanskje fordi det skjer mer i filmen, sånn actionmessig. Likevel, Dahl har et så fantastisk rikt og underholdende språk, så den skriftlige versjonen er slettes ikke å stikke under en stol (om man kan bruke det uttrykket på den måten?).
VIRGINIA WOOLF – MRS. DALLOWAY // 194 S // ★★★★☆
“Created from two short stories, “Mrs Dalloway in Bond Street” and the unfinished “The Prime Minister,” the novel addresses Clarissa’s preparations for a party she will host that evening. With an interior perspective, the story travels forwards and back in time and in and out of the characters’ minds to construct an image of Clarissa’s life and of the inter-war social structure. ” (goodreads.com)
Ah, mitt første møte med Woolf (annet enn selvmordsbrevet hennes til ektemannen) (herregud, jeg er mørk). Mrs Dalloway stod på pensumlisten i London-litteraturemnet jeg tok i vår, og jeg eeeeelsket den. Handlingsmessig er den ikke en favoritt (derav fire av fem stjerner), men det språket! Stream of consciousness i hytt og pine, så lett, så lekende, hvilken grandios effekt det gir! Ah, jeg er frelst, og har allerede flere Woolf-verk på leselista mi.
JOJO MOYES – ET HELT HALVT ÅR // 495 S // ★★★★☆
“Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.” (goodreads.com)
Jeg har hatt denne boka liggende i kanskje to år, men av en eller annen grunn har den altså blitt liggende. Så begynte reklame for filmatiseringen å dukke opp på busser og busskur rundt omkring i Trondheim, og jeg bare “hei, jeg har jo boka, NÅ kan jeg lese den”! De 500 sidene gikk innmari fort unna (leser raskt på engelsk, og norsk går enda raskere), og jeg var stadig nysgjerrig på hva som skulle skje videre. Jeg hadde jo mine forutanelser ettersom det er litt klisjéhistorie, men det var absolutt en fin leseropplevelse. Perfekt med noe litt lettere nå som jeg er ferdig med alt av skriving og nesten alt av eksamener!
READING CHALLENGE: 36/60 (60% fullført)
BESTE BOK: Kraken av China Miéville
VERSTE BOK: Null av Gine Cornelia Pedersen
Så for meg at mai ikke kom til å by på så mye lesing, men fikk da til litt, likevel! Jeg har laget meg en to be read-krukke med fullt av boktitler skrevet på lapper, så når jeg skal begynne på en ny bok trekker jeg bare en lapp derfra. På lappen jeg trakk etter at jeg var ferdig med Mrs. Dalloway stod det Mrs. Peregrine’s Home for Peculiar Children-serien, og ettersom jeg har lest den første boken (og likte den så godt) blir det nå Hollow City og Library of Lost Souls. Gleder meg!
