Inspirational Friday: Fall

Fredag og aller siste dag i august. Tenk, i morgen, da er det høst — på ordentlig! Litt trist, for denne sommeren har vært så fin, men litt godt på samme tid. Det er noe med skarp høstluft, behov for tykkere klær og mørke kvelder som gjør at det er litt fint når høsten kommer. Det er jo heller ikke noe man kan gjøre med saken, så vi får ta hver dag som den kommer og nyte det som nytes kan!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(whi)

God fredag, folkens!

Birthday Girl

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I don’t know about you,
but I’m feeling tjuesju-uu

Jepp, da har vi 28. august, og jeg er herved tjuesju år gammel. Og det føles ganske likt som de foregående sju bursdagene, egentlig. Jeg startet dagen med gulrotkake (♥!) til frokost, og ettersom jeg egentlig skulle jobbe til kl. 16 men så ble det endret til i morgen i stedet, så har jeg ikke så mye på planen. Solen titter såvidt frem blant skyene, og det ser ut til å bli en fin dag. Hvordan kan det ikke bli det, liksom, det er jo bursdagen min!?

Håper du får en fin dag, bursdag eller ikke!

Inspirational Friday: Wildflowers

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(whi)

Med litt halvrå luft og regnet som har vært i det siste er jeg veldig klar for høsten. Likevel, sommeren er ikke offisielt over før neste fredag, så jeg tviholder på håpet om at vi skal få noen fine, varme ettermiddager ute på verandaen med de nye møblene våre. Fargemessig og sinnsmessig er jeg dog godt på vei inn i høstmodus, noe disse bildene reflekterer ganske godt. Spesielt paletten, gul- og oransjetoner, nøytrale jord– og gråfarger og selvfølgelig fine blomster. Sistnevnte har inspirert bullet journal-temaet mitt for september, noe jeg gleder meg til å ta fatt på.

Er du klar for høst?

Julibøker

Bedre sent enn aldri, her er bøkene jeg leste i juli!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MAGGIE STIEFVATER – THE SCORPIO RACES // 496 S. // ★★★★☆
“It happens at the start of every November: the Scorpio Races. Riders attempt to keep hold of their water horses long enough to make it to the finish line. Some riders live. Others die. At age nineteen, Sean Kendrick is the returning champion. He is a young man of few words, and if he has any fears, he keeps them buried deep, where no one else can see them. Puck Connolly is different. She never meant to ride in the Scorpio Races. But fate hasn?t given her much of a chance. So she enters the competition — the first girl ever to do so. She is in no way prepared for what is going to happen.” (Goodreads.com)

Jeg forelsket meg litt i Maggie Stiefvaters The Raven Cycle, samt den nyeste boken hennes All the Crooked Saints, og jeg bestemte meg for å lese forfatterens tidligere bøker. The Scorpio Races er en mystisk og magisk bok som kanskje ikke er på heeelt samme nivå som The Raven Boys og oppfølgerne, men som jeg likte utrolig godt. Et fellesstrekk i det jeg har lest av Stiefvater er en nydelig skildring av landskapet, og karakterene hennes har alltid et spesielt forhold til landet og naturen rundt dem, noe jeg kjenner meg igjen i og setter utrolig pris på. Magien i Stiefvaters bøker er ofte direkte koblet til naturen (og behandles som noe naturlig), og det gjør fantasyen hennes annerledes og til et friskt pust blant mye som føles veldig likt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ANGIE THOMAS – THE HATE U GIVE // 438 S. // ★★★☆☆
“Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.” (Goodreads.com)

Denne boken har blitt omtalt en god del, spesielt nå som den har blitt filmatisert (på kino i oktober, så vidt jeg vet). The Hate U Give omhandler et veldig viktig tema som kanskje er mest aktuelt i USA (det har dog vært tilfeller i Norge også), og som ble verdenskjent da hashtaggen #BlackLivesMatter gikk viralt i 2013, nemlig det at politi, myndigheter og folk generelt har en tendens til å utøve vold og systematisk rasisme mot mennesker med mørk hud, sammenlignet med hvordan man oppfører seg mot mennesket med lys hud. Det er spesielt et problem at politifolk raskere tyr til vold der mørkhudete personer er involvert, og det er denne tematikken vi møter i The Hate U Give. Plottet og oppbygningen av historien er veldig bra, men jeg følte ikke noen spesiell tilknytning til noen av karakterene, litt uvisst hvorfor. Kanskje fordi jeg — hvite meg — sitter i trygge Norge der politiet ikke går rundt med våpen og gjengkultur føles veldig fjernt? Jeg vet ikke. Tre stjerner der, altså!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SARAH J. MAAS – A COURT OF FROST AND STARLIGHT // 229 S. // ★★★☆☆
“Feyre, Rhys, and their close-knit circle of friends are still busy rebuilding the Night Court and the vastly-changed world beyond. But Winter Solstice is finally near, and with it, a hard-earned reprieve. Yet even the festive atmosphere can’t keep the shadows of the past from looming. As Feyre navigates her first Winter Solstice as High Lady, she finds that those dearest to her have more wounds than she anticipated–scars that will have far-reaching impact on the future of their Court.” (Goodreads.com)

A Court of Thorns and Roses er en fantasyserie som jeg likte veldig godt, men at det skulle komme mer etter A Court of Wings and Ruin (ACOWAR), det overrasket meg litt. Jeg følte jo egentlig at vi kunne bare ha rundet av med bok tre, men Sarah J. Maas har visst andre planer. Første utgivelse etter ACOWAR er en såkalt “novella” der vi møter vår alles kjære Feyre og Rhys og resten av gjengen etter de opprivende hendelsene i foregående bok. Jeg følte kanskje ikke det stooore engasjementet da jeg leste denne, men den var jo veldig koselig og fin. Noen relasjoner føles litt unødvendige, og når det til stadighet pushes på dette så blir jeg litt lei, men samtidig blir det spennende å se hvordan det utvikler seg. Når jeg nå ser på Goodreads og ser at det skal bli utgitt TRE BØKER TIL (og novellaer i tillegg), så håper jeg at denne serien ikke blir melket for hardt som fort kan skje når man har en suksessful YA-serie. Please ikke ødelegg!!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

LAURA INGALLS WILDER – LITTLE HOUSE ON THE PRAIRIE // 209 S. // ★★★★☆
“The adventures continue for Laura Ingalls and her family as they leave their little house in the Big Woods of Wisconsin and set out for the big skies of the Kansas Territory. They travel for many days in their covered wagon until they find the best spot to build their house. Soon they are planting and plowing, hunting wild ducks and turkeys, and gathering grass for their cows. Just when they begin to feel settled, they are caught in the middle of a dangerous conflict.” (Goodreads.com)

Dette er bok nummer to i serien, men den kan godt leses som et enkeltstående verk. Little House on the Prairie en klassiker fra 1935, og er en elsket barnebok som er basert på forfatterens egen oppvekst i en pionerfamilie. Helten i boken, både for hovedpersonen Laura og for meg som leser, er absolutt Pa. FOR EN MANN! Han bare drar fra det fine lille tømmerhuset han selv har bygd, innredet med møblene han selv har laget, fordi han kan jo bare lage nytt! Å ja, trenger du en gyngestol? Jeg orker ikke å jobbe i dag, så da lager jeg en til deg! Pa er maskinen i familien som gjør ALT, og han er alltid snill og glad. Det som er interessant er at Ingalls har skrevet en ganske detaljert instruksjon på hvordan man utfører forskjellige praktiske oppgaver: Lage slå for døren selv om man mangler spiker, bygge brønn, etc. Det er kanskje ikke slik man ville skrevet en barnebok i dag, men det er jo litt av sjarmen med gamle bøker.



Hva har du lest i det siste?

Channeling my inner Blair Waldorf

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

“I’m not a stop along the way,
I’m the destination.”
– Blair Waldorf, Gossip Girl

Noen dager funker det ikke med hårbånd, andre dager er det det eneste som funker. Krøllene mine ble litt overivrige etter at jeg syklet hjem fra jobb i regnet i går, og dette båndet holder dem i sjakk. 

Jeg har fri i dag, og jeg har så langt vært inne og sett Insatiable på Netflix. Jeg synes det er så MORSOMT, og så skjønner jeg egentlig ikke all den negative kritikken serien har fått. Det er jo ikke hverken dyptgående eller intellektuelt, men som ren underholdning? Right up my alley!

Merci, juin & juillet

Jeg vet jeg sier dette omtrent hver måned, men jeg synes tiden går så utrolig fort. Juni og juli gikk spesielt fort, for det var så mye som skjedde! Eksamenstid, avslutning og skoledager utenom det vanlige på jobb, KJØP AV LEILIGHET, utdrikningslag, pakking, flytting… Ja, det har gått i ett. Og derfor kommer ikke dette innlegget før nå, over halvveis ut i august. Det æ’kke lett!

Så takk, juni og juli, for:

♥  en fin avslutning på vikariatet mitt ved Ugla skole

♥  kalligrafi, det er så fint! Fikk noen nye penner i fine farger som jeg gleder meg til å bruke i bullet journal-en min.

♥  vin, vin, vin ♥ og ØL!

♥  morsomt utdrikningslag for min kjære storesøster! Et ord: Akttegning…!

♥  oliventreet jeg fikk av 10C ♥

♥  AT VI ENDELIG HAR VÅR EGEN LEILIGHET!!! (selv om det var strevsomme uker med pakking, flytting og rydding…)

♥  mye jobbing og dermed mye i lønn!

♥  UTROLIG FINT SOMMERVÆR. Altså, har vi noen gang hatt det så varmt så lenge i Trøndelag? Ikke som jeg husker fra min levetid, i alle fall. Og da var det veldig fint å ha stor og fin veranda og gressplen rett utenfor ♥

♥  min storesøsters nydelige bryllup, sukk, det var så fint at dere aner ikke! Og jeg gråt cirka hele dagen. Rørt som syltetøy!

♥  at jeg endelig bestemte meg for å kjøpe meg ny sykkel, som er SUPERFIN og akkurat slik som jeg har drømt om. 

♥  Mamma Mia: Here We Go Again, for en utrolig fin film! Jeg er egentlig ikke så glad i musikaler, men denne ELSKET jeg. Og antrekksinspirasjon til tusen! ♥

 

Jeg har tatt omtrent null bilder de siste par månedene, noe dette innlegget bærer preg av… Skjerpings!

flowers, gif, and yellow image
(whi)

Sunny Beach, Bulgaria

Da er jeg vel hjemme igjen (for åtte dager siden, hehe), og jeg har ENDELIG somlet meg til å åpne laptopen igjen. OG overført bildene fra ferien. OG redigert dem. Jeg er med andre ord litt stolt av meg selv. 

Jeg tok ikke så mange bilder, mest fordi vi lå ved bassenget hele dagen og gikk kun vekk fra hotellet for å spise middag (og noen kvelder spiste vi på hotellet, også), men også litt fordi det var ikke så idyllisk og bildeskjønt i Sunny Beach. Vi hadde som mål å sole oss, lese og slappe av, og det fikk vi absolutt gjort, men utover det var ikke destinasjonen så — fin? (Med unntak av Nessebar, en verdensarvby bare femten minutter unna med buss, for der var det nesten som i Hellas ♥) Nei, jeg skal nok ikke tilbake til akkurat Sunny Beach, men Bulgaria generelt er absolutt en mulighet (12 kroner for en halvliter på restaurant, just saying).

SUNNY BEACH

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

NESSEBAR

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

PS: Nå skal jeg ikke komme med lovnader om at nå, NÅ skal jeg bli flinkere til å blogge fremover,
men jeg lover at jeg skal prøve.