Vårlig

Verden tok en aldri så liten (les: GIGANTISK) helomvending siden sist innlegg, og nå sitter vi hjemme, alle mann. Hjemmekontor for dem som har jobb, permittering for mange andre, og så har vi meg, som er arbeidsløs, korona eller ikke, og egentlig har det akkurat som før. Jeg er bare sjeleglad for at jeg fikk inn noen vikartimer før skolene stengte, så kommer det i alle fall litt inn på konto. 

Mars er jo første offisielle vårmåned, men med snø og lave temperaturer så er det fremdeles vinter her i Trondheim (selv om vi straks skriver april). Ennå mer i dag som det er nær sagt SNØSTORM! Men, sola glimter til innimellom, men den kalde vinden… Nei, mens jeg venter på mer vårlig vær så skal jeg sitte og glede meg litt til det som kommer fremover! Fordi selv om alt er annerledes og påska nok blir litt rar, så er det ting å glede seg over. Som for eksempel:

•  at snøen og isen forsvinner helt slik at jeg kan ta frem sykkelen igjen

•  å bruke skinnjakke uten å fryse stumpen av meg

•  å kunne gå i skjørt og kjole uten å bli helt RØD av kulde under strømpebuksa

•  å bruke slangeskinnsbootsene mine som har stått ubrukte siden starten av året fordi det har vært så glatt

•  å tørke klesvask ute i stedet for inne på badet

•  akkurat i dag føles dette månedsvis unna, men å plante i blomsterkassene på verandaen

(whi)

Og så gleder jeg meg selvfølgelig til vi får litt bukt med dette viruset slik at jeg kan treffe familie og venner igjen. Men ting tar tid, vi må være tålmodige og følge retningslinjene vi har fått fra staten og helsevesenet. De kom av en grunn, og den som tror noe annet… Vel, la oss ikke gå nærmere inn på dét.

 

Books of 2019

Jada, vi henger etter. MEN jeg leste 70 bøker i løpet av 2019, ti mer enn de seksti jeg hadde satt opp i min Goodreads Reading Challenge, og her er faktisk ALLE sammen:

De jeg likte aller best: Daisy Jones and The Six av Taylor Jenkins Reid, Uprooted av Naomi Novik, Du er så lys av Tore Renberg (og Harry Potter lest av Stephen Fry, selvfølgelig!).

De jeg likte minst: The Mermaid av Christina Henry, Arv og miljø av Vigdis Hjorth.

Totalt 18 845 sider fordelt på ukjent antall timer.

I år har jeg samme mål på seksti bøker i løpet av året, selv om det sannsynligvis blir en del flere!
Hvor mye leser du?

La meg prøve én gang til

For plutselig husket jeg at jeg pleide jo å ha en blogg en gang for lenge siden.

Ja, jeg er i live. Jeg kan fremdeles å skrive. Jeg leser fremdeles masse, tar en del bilder, lager masse deilig mat og ser en god del film og serier. Jeg er fremdeles lærer, i hvert fall innimellom, men jeg har altså glemt å blogge.

Glemt og glemt. Poenget er at jeg har så veldig lyst til å blogge slik jeg gjorde før, mens andre folk fremdeles blogget og var innom og la igjen trivelige kommentarer. Sannheten er vel kanskje at blogg er et døende medium, men jeg har litt lyst til å prøve likevel, om det så er bare for min egen del. Så jeg skal prøve litt.

Jeg er for tiden veldig inspirert. Jeg lager ting av makramé, jeg spiller nye sanger på ukulele (som dere ikke vet at jeg har, for jeg fikk til jul og har ikke blogget siden november), jeg leser mye forskjellig, jeg lager nye matretter, jeg titter mye på franske Instagram-profiler, jeg planlegger syprosjekter. Så kanskje jeg, slik som før, kan bruke denne bloggen som et utløp for min kreativitet, og kanskje inspirere andre? Det er jo dét som er gøy, det er jo dét jeg vil.

Så det skal jeg prøve på. Titter du innom, kanskje?