Hei, og god mandag! Jeg prøver å finne tilbake til bloggrutinene for harde livet, så hvorfor ikke et lite inspirasjonsinnlegg nå på starten av uka? Vanligvis har disse kommet på fredager, men nå har jeg jo ikke akkurat blogget jevnlig i det siste og da har det vel ikke så mye å si om det er “Inspirational Monday” eller “Inspirational Friday”, akkurat. Here we go!
For tiden er jeg veldig glad i striper, Mamma Mia: Here We Go Again (og spesielt Lily James), rødt og gult.
Ja, jeg er fullt klar over at det snart er juni, men jeg rakk i alle fall å poste dette innlegget før mai var over! Bedre sent enn aldri, ikke sant? I april leste jeg overraskende mye, og jeg fikk lest flere bøker jeg har hatt stående altfor lenge.
“Den unge veterinærstudenten Jacob Jankowski blir ved en tilfeldighet kastet på et skranglete tog som viser seg å tilhøre Benzini-brødrenes beryktede sirkus. I depresjonstidens USA blir sirkuset både redningen og et mareritt for Jacob, for bak den festlige fasaden skjuler det seg fattigdom, nød og ulykke. Jacob får snart ansvar for hele sirkusmenasjeriet, blant annet for Rosie, elefanten som ikke lar seg dressere. Her møter han også den vakre ryttersken Marlena, som er gift med August, den karismatiske, men upålitelige, sjefen for menasjeriet. Båndene mellom Rosie, Marlena og Jacob blir stadig tettere. Det skal vise seg å bli viktig…” (Goodreads.com)
Etter å hatt boken i hylla i flere ÅR somlet jeg meg endelig til å lese. Jeg elsker den historiske settingen under depresjonen i USA, og det er virkelig noe med sirkus som uansett tid og sted er spennende og fantastisk. Disse to i kombinasjon med interessante karakterer i både menneske- og dyreform gjør Vann til elefantene til en bok jeg virkelig ble glad i!
“Livet er ukrenkelig fra unnfangelsen til fylte tretten år. Mellom alderen tretten og atten, kan foreldre la barnet sitt “fragmentere”. Da blir kroppen demontert og alle barnets organer blir transplantert inn i ulike mottakere, så livet ikke teknisk er slutt. Connors foreldre ønsker å bli kvitt ham fordi han er for vanskelig å kontrollere. Risa, en myndling av staten, skal bli fragmentert for å kutte barnehjemskostnader. Og Lev er en tiende, et barn unnfanget for å bli fragmentert, som en del av familiens strenge religion. Disse tre bringes sammen ved en tilfeldighet og prøver å overleve gjennom en halsbrekkende ferd tvers over USA.” (Goodreads.com)
Nok en bok som har stått i hylla i en god stund! Konseptet i denne boken er UTROLIG spennende, men utførelsen var skuffende for min del. Det delte perspektivet gjorde at jeg følte jeg ikke ble ordentlig kjent med noen av karakterene, og dermed forsvant mye av det jeg liker ved å lese: Når man ikke får ordentlig innblikk i tanker og det som ligger bak handlinger, er det vanskelig å sympatisere og i det hele tatt bry seg om hva som skjer, og da faller jeg naturlig nok litt av. Jeg leste ikke alltid videre fordi jeg ville vite hva som skjedde, jeg leste videre for å bli ferdig. Og da er poenget liksom litt borte!
“When a local boy is killed by wolves, Grace’s small town becomes a place of fear and suspicion. But Grace can’t help being fascinated by the pack, and by one yellow-eyed wolf in particular. There’s something about him – something almost human. Then she meets a yellow-eyed boy whose familiarity takes her breath away…” (Goodreads.com)
Denne har også stått lenge i bokhylla, og jeg er glad jeg endelig fikk lest den. Jeg ble jo meget glad i The Raven Cycle av denne forfatteren, og har nå lest både nyere (All the Crooked Saints) og eldre (The Scorpio Races) bøker av henne. Shiver er fra hennes tidligere utgivelser, og jeg må si at her ser jeg en del utvikling frem til The Raven Cycle – heldigvis! Dette ble en veldig klisjéfylt og Twilight-aktig bok der man som leser kunne forutse hver eneste lille hendelse. Underholdende og søt, ja, men samtidig veldig “standard” for denne sjangeren. Jeg har oppfølgeren Linger i bokhylla, men den tror jeg går til Fretex, for jeg gidder ikke lese den.
“On a warm summer morning in North Carthage, Missouri, it is Nick and Amy Dunne’s fifth wedding anniversary. Presents are being wrapped and reservations are being made when Nick’s clever and beautiful wife disappears from their rented McMansion on the Mississippi River. Husband-of-the-Year Nick isn’t doing himself any favors with cringe-worthy daydreams about the slope and shape of his wife’s head, but passages from Amy’s diary reveal the alpha-girl perfectionist could have put anyone dangerously on edge. Under mounting pressure from the police and the media—as well as Amy’s fiercely doting parents—the town golden boy parades an endless series of lies, deceits, and inappropriate behavior. Nick is oddly evasive, and he’s definitely bitter—but is he really a killer?” (Goodreads.com)
OH MY GOD, denne boken! Ja, jeg henger årevis etter, men endelig fikk jeg lest den og jeg ELSKET den. Så utrolig spennende og godt skrevet, og et FANTASTISK eksempel på bruk av reliable/unreliable narrator. Jeg så filmen etter å ha lest boken, og til og med den likte jeg godt! FLOTT!
“Ein liten gut mistar språket og forandrar personlegdom. For mora byrjar ein kamp, først for å forstå kva som skjer med guten, og så for å få hjelp til å gi han den omsorga og oppfølginga han treng. Familien er plutseleg i ein svært utfordrande livssituasjon, og dei må igjennom lange og utmattande prosessar for å få hjelp. Mødrer skal aldri gi opp, blir det sagt, men kva er aksept, og kva er å gi opp? Tung tids tale er ei sterk historie om å vere foreldre til eit autistisk barn. Om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtta han og familien treng.” (Goodreads.com)
Jeg vet lite om autisme, annet enn det jeg har lest. Derfor ble denne boken – et vindu inn i livet som mor til en autistisk gutt – en veldig sterk opplevelse. Forferdelig, til tider. Rørende og også fin. Nilssen skriver veldig godt, åpent og poetisk, og det gjør denne boken helt spesiell, med hensyn til både tema og utførelse. Anbefales virkelig!
“On a world supported on the back of a giant turtle (sex unknown), a gleeful, explosive, wickedly eccentric expedition sets out. There’s an avaricious but inept wizard, a naive tourist whose luggage moves on hundreds of dear little legs, dragons who only exist if you believe in them, and of course THE EDGE of the planet…” (Goodreads.com)
Jeg har lenge vært nysgjerrig på Pratchetts Discworld-serie, og da denne første boken kom på supersalgt til 24 kroner på Ark så måtte jeg slå til. Dette er helsprø fantasy med masse fart og spenning, selvironi og til tider parodi av såkalt high fantasy (som for eksempel Ringenes Herre og The Wheel of Time). Språkmessig er dette FLOTT, og karakterene og hendelsesforløpet er spennende, men for meg ble det dessverre litt vel parodisk til tider.
“All over the country, there are words disappearing from children’s lives. Words like Dandelion, Otter, Bramble, Acorn and Lark represent the natural world of childhood, a rich landscape of discovery and imagination that is fading from children’s minds. The Lost Words stands against the disappearance of wild childhood. It is a joyful celebration of the poetry of nature words and the living glory of our distinctive, British countryside. With acrostic spell-poems by peerless wordsmith Robert Macfarlane and hand-painted illustrations by Jackie Morris, this enchanting book captures the irreplaceable magic of language and nature for all ages.” (Goodreads.com)
Storytel har mye forskjellig å by på, blant annet en nydelig høytlesing av denne fine poesiboken for barn. Jeg synes budskapet er virkelig fint, å lære barn om planter og dyr – noe som for meg og mange av min generasjon var helt naturlig – er kanskje ikke noe alle kommer på å gjøre. Veldig fin og stemningsfull!
Jeg hører ikke sååå mye på musikk akkurat nå ettersom jeg hører Harry Potter-bøkene på Storytel (lest av Stephen Fry ♥), men når jeg først hører musikk så er det disse som går på repeat. Noe nytt, noe gammelt!
Florence + the Machine – Tiny Dancer
Bastille – Joy
Veronica Maggio – Tilfälligheter
Noen musikktips til meg?
Heisann! Jeg trodde at jeg skulle blogge masse da jeg ble ferdig med vikariatet mitt, men det har jo vært mindre aktivitet her nå enn før. Siden sist har det vært 17. mai og Melodi Grand Prix (eller Eurovision Song Contest, om man skal være nøye), to av årets beste dager om du spør meg, og i tillegg har jeg jobbet litt på Gullsmed Aas og vært i konfirmasjon, solt meg, innviet grill, sett aller siste episode av Game of Thrones (med blandede følelser), hørt MASSE på lydbok (Harry Potter lest av Stephen Fry for andre gang) og generelt bare kost meg.
I tillegg til alt dette har jeg fått meg jobb i høst, et lite halvårsvikariat på skolen jeg allerede har jobbet på i to runder, noe jeg er veldig, VELDIG glad og lettet for. Som tidligere har jeg jo søkt på omtrent ALT, relevant og ikke, men jeg har som vanlig ikke fått ett eneste intervju. Dette er jo mildt sagt frustrerende, men når det er i underkant av 200 søkere på omtrent hver eneste stilling så er det jo forståelig. Men nå har jeg altså sikret meg for høsten, så da kan jeg nyte sommeren uten å stresse altfor mye med økonomien.
Ja, det var et lite langt pip. Hvordan har dere det for tiden?
Jaa, tenk, da er vi allerede godt inne i mai! Jeg har hatt dette innlegget lagret i utkast siden slutten av april, men så glemte jeg at jeg kanskje måtte publisere det… UANSETT! Mai betyr at jeg er ferdig med vikariatet mitt, så nå har jeg en langt mer avslappet hverdag med litt gullsmedjobbing innimellom og veldig mye fritid. Hittil har det gått veldig bra, og jeg tror jeg skal klare meg fint. Som alle de andre månedene gikk også april innmari fort, og her er mine lyspunkter!
Takk for…
♥ deilig sommervær
♥ blomster på verandaen
♥ påskefri
♥ flotte hytteturer ved sjøen
♥ surt marshmallow-godteri fra Flying Tiger
♥ Tusvik & Tønne-show
♥ nye Mummikopper
♥ leselyst
♥ Game of Thrones-sesongpremiere!
♥ Solo
♥ kortere hår
Litt av hvert å være takknemlig for der, gitt! Som dere ser så har jeg klippet av meg cirka halve håret, og det er sååå deilig. Føler meg som en ny person!
Hadde du en fin april?
Jeg gikk på en aldri så liten Mummi-smell her om dagen… Jeg skulle egentlig bare ha den nye sommerkoppen, Kveldsbad, men da jeg kom inn på Kitchn-butikken så hadde de jo Vennskap-koppen!!! Grunnen til disse tre utropstegnene er at denne koppen frem til nå kun har vært tilgjengelig i Finnland, og så plutselig fant jeg den i en butikk i Trondheim. Ikke bare ble det én, heller, for jeg kjøpte med en i påskegave til storesøsteren min, også.
Nå ble jo sommerkoppen litt satt i skyggen av Vennskap, men jeg kjøpte altså den i tillegg. Jeg synes fargene på denne koppen er utrolig fine, med et veldig morsomt motiv. Se på Lille My i vannet!
Hva synes vi om GIF-animasjoner for å vise frem ting, forresten? Synes det gir litt mer liv i et ellers ordinært innlegg, jeg! (animasjon betyr jo i bunn og grunn å gi liv til noe, hø hø)
