Hodet mitt er i det lune at det ikke vil gjøre noen ting uten å gjøre vondt. Tunge dager. Følelsen av å ikke få noe gjort, samtidig som det er umulig å gjøre noe. Annet enn å sove. Døse. Ligge i mørket.

“Ta tiden til hjelp”. Hvilken tid? Den som renner fra meg mens jeg bare ligger her? Den som ikke stopper for noe, aller minst en krøket skikkelse som ikke engang kan reise seg fra sengen uten å falle sammen av smerter? Det føles ikke som den kan hjelpe, gitt. Ikke det grann.

Migrene er ikke noe å kødde med. Heldigvis er det svært sjeldent at jeg har det på denne måten, men mange er dessverre ikke like heldige som meg. Håper dere har en fin, migrenefri dag!

(whi)