Temporary tattoos

Så, du trodde kanskje at liksom-tatoveringer bare er for kidsa? I så fall er jeg fremdeles en av dem. Kidsa, altså. For jeg simpelthen ELSKER de nye tatoveringene mine!

Dette bildet ble tatt rett etter påføring og dermed synes “kanten” veldig godt. Dette forsvant derimot etter en liten stund og etter hvert var heller ikke gullfargen så intens – den ble altså finere etter hvert!


(denne fikk være med på dansegulvet lørdag kveld og ble dessverre litt skrapet av)

Jeg bestilte flere (les: seks) ark med slike “tatoveringer” på eBay for en (god) stund tilbake, og nå har de endelig kommet. For en flott måte å pynte seg litt ekstra på, og her i Trondheim er det ikke så altfor mange med slike, og dermed blir det også litt unikt. Hurra!

Om du er av dem som dusjer hver dag så forsvinner de fort, men om du er som meg (og dermed altså ikke dusjer hver dag) kan disse holde i flere dager. Jeg dusjet med det gullfargede på og om du er forsiktig holder det faktisk gjennom en dusj, også! Søk på “metallic temporary tattoos” på eBay så finner du flust, de billigste er nede i 7-8 kr. pr. ark! (men husk å se an ratingprosenten til selger)


Perhaps you think that temporary tattoos are for children, but I disagree. I love these! I ordered six sheets on eBay, and I was so happy when they finally got here. Such a great way to accessorize with a twist! They can even survive a shower if you’re careful, especially when toweling afterwards. You can find them by searching for “metallic temporary tattoos” on eBay, and the cheapest ones are like 7-8 NOK for a sheet (but remember to chech the rating of the seller).

All about that bass

De fleste av oss har vel hørt Megan Trainors All About That Bass, og mange (meg inkludert) liker den veldig godt. Den er jo skikkelig catchy! Budskapet i seg selv er jo forsåvidt bra, men om man hører sangeren ser man kanskje for seg noen med litt mer former enn hva Megan Trainor har – jeg gjorde i alle fall det. Videre er også innholdet litt platt og grunt, men som sagt, det er en catchy sang!

Uten å ha sett originalvideoen kom jeg over denne parodien på YouTube. Herremin, jeg synes den er SÅ morsom, ha ha ha!

Her kommenteres det jo også på de tingene jeg nevnte over, pluss pluss. Har du sett parodien før? Hva synes du om All About That Bass?



I bet most of you have heard the song All About That Bass by Megan Trainor, but have you seen this hilarious parody video? IT’S SO FUNNY!

Trois ans

Tre år. Three years. Trois ans.


When in Rome Milan. 

Hør:

Paramore – Still Into You

Veronica Maggio – Hädanefter

Oh Darling – Gonna Be Yours

Ed Sheeran – One

“Do you know what I love the most about Norwegian as a language? The word for a boyfriend or girlfriend is “kjæreste”. Which, when put in a sentence as in “mitt ‘kjæreste’ minne” means “my ‘most precious’ memory”. And also the term is gender neutral. There’s no way to tell if you’re in love with a boy or a girl. Because it doesn’t matter.”

Loppislørdag

Akkurat nå sitter jeg og blogger fra bussen, hurra for iPhone og gratis wifi på regionmuseet! (og her skulle det selvsagt stå regionBUSSEN men autocorrect liker ikke å gjengi sannheten)

Jeg skal nemlig på loppemarked i bygda jeg kommer fra. Dette er en årlig greie arrangert av musikkorpset, og jeg finner bra lopper nesten hvert år (i fjor var det ikke sååå bra).

Håper dere får en flott lørdag med strålende sol og en is eller noe slikt!

Fødselsdag

En blogg fødes vel strengt tatt ikke, så vi kan kalle det en kreasjonsdag. Opprettelsesdag. Lagedag? Uansett hva vi kaller det: Den 22. desember i 2007, kl. 22:25 postet jeg mitt første blogginnlegg. Jeg har i seks år (og seks dager) holdt meg til den samme bloggen, nemlig denne her på juliebettina.blogg.no. Og hva har jeg gjort i løpet av denne tiden? Let’s see…

Jeg har (ganske så innlysende) blitt seks år eldre.

Jeg har blitt dumpet og hatt ganske alvorlig kjærlighetssorg.

Jeg har blitt tante to ganger.

Jeg har skrevet 3844 innlegg (dette inkludert) (med mulighet for at jeg har publisert og så slettet noen).

Jeg har hatt sponsoravtaler med både Bladkongen.no og Trendsales, men fant ut at disse ikke var noe bra for dere og dermed avsluttet jeg.

Jeg har gått fra å ha én leser til å nå ha et ganske så stadig tall på 60-70, men i en lengre periode var det også godt over hundre innom daglig. Og for meg er dette mange.

Jeg har blitt skrevet om i en lokal nettavis. Og denne vil jeg ikke linke til fordi jeg vil beskytte selvbildet mitt ved å unngå og dele en artikkel der jeg er blitt avbildet på en heller obskøn måte.

Jeg har flyttet hjemmefra og inn i en leilighet i Trondheim sammen med en fyr som ganske sikkert må være den jeg er ment å være sammen med. Tror jeg.

Jeg har funnet ut hva jeg skal bli og jeg tror jeg kommer til å bli rimelig god på det, også!

Jeg har med andre ord levd livet, og den som har fulgt meg har fått leve det med meg, på et vis. Gjennom gode og onde dager. Å blogge er noe jeg trives veldig godt med, samme om jeg skriver sjelfulle tekster eller poster et bilde av den nye ringen/genseren/skjørtet/neglelakken/whatever. Jeg tjener ikke noe på å gjøre dette, men jeg føler at gjennom denne skjermen så deler jeg noe av meg selv som andre får glede ut av. Og det gjør at også jeg får glede av det. Og la oss ikke glemme de fine jentene jeg har blitt kjent med gjennom bloggen min, de jeg fra før visste hvem var og noen jeg aldri har møtt, men føler er nære venner for det. Jeg slapp dere inn og jeg angrer ikke.

Jeg er veldig glad for at jeg startet med dette, og jeg har ingen tanker om å slutte ennå. Det går kanskje litt opp og ned med hvor mye jeg skriver, men det er altså dette livet det dreier seg om. Noen ganger er det mye annet som skjer, og det reflekteres på bloggen. Det som er fint å vite at uansett hvor mye/lite jeg poster, så er dere her. Dere er kanskje ikke en masse på titusener av folk, men for meg er dere gull verdt. Bloggen og dere har gjort meg til meg, akkurat sånn som jeg er nå, her jeg sitter og snufser og har feber. 

Jeg er glad i bloggen min – ja, for den er min. Jeg har ikke masse giveaways og får ikke klær kun for å skrive om dem, men jeg kan med hånden på hjertet si at dette er bloggen MIN. Det som står her er mitt, det er fra meg, det er fra hjertet mitt og hjernen min. Og slik skal det fortsette. Jeg håper du blir med meg videre.

Hädanefter

Ifrån första början var jag säker
Jag kan göra vad som helst för dig i världen
Det har aldrig varit mer uppenbart, sen den dagen är det du och jag

To år siden du og jeg lå tett sammen i en på et lite rom i en trang leilighet på Nardo og bestemte oss for at du og jeg, vi skulle være kjærester. Og det ble vi, og det er vi og det skal vi fortsette å være.

(og hvis noen synes de har sett dette før så er det fordi jeg er litt fjern og postet det  først natt til tirsdag. HEIJEGVETIKKENÅRVIBLESAMMEN)