Jeg har skrevet om disse bøkene før, men nå som jeg er ferdig med alle tre bøkene i Ravneringene-serien ville jeg ha et eget innlegg om dem – fordi de er så bra.

Fantasy har alltid vært favorittsjangeren min. Eventyr, magi og kampen mellom det gode og det onde får meg til å se verden i et nytt lys, samtidig som jeg drømmer meg bort til et annet univers for en liten stund. Ringenes Herre åpnet denne portalen for meg, og jeg er evig takknemlig. Fantasylitteratur har jo vært og er fremdeles enormt populært, og spesielt innen YA-kategorien har fantasy og dystopiske romaner hatt en enorm leserskare. Men ettersom det er så mange samtidige fantasyforfattere blir det vanskelig at alt er nytt og spennende. Dessverre kommer jeg ofte over veldig like plott, karakterer som like så godt kunne hett det samme og univers som er bortimot identiske. Og da mister jeg de sterke følelsene jeg én gang hadde for fantasy, for alver, for magi og for det mørke i oss alle.

Annonsørinnhold

Gavetips: 25% på parfyme og deodoranter

Og så kom Odinsbarn, som lyn fra klar himmel, og blåste vekk kjærlighetssorgen min. For dette er god fantasy. Det er spennende, fengende og interessant. Det er ektefølt, det er originalt, og det er velskrevet. Og det beste er kanskje at forfatteren er norsk! Siri Pettersen må, i ledtog med Holly Black og hennes The Darkest Part of the Forest, være mine riddere i skinnende rustning, med tanke på at de reddet fantasysjangeren for meg i 2015.

Om du har lyst til å lese noe nytt, noe fantastisk med røtter i norrøn mytologi (den beste mytologien, om du spør meg), så gi Ravneringene en sjanse. Forelsk deg i Hirka, bli redd for likfødte og finn ut hva Evna er. Du har en magisk leseropplevelse foran deg.

Just some praise for the Norwegian fantasy series The Raven Rings by Siri Pettersen. Use Google Translate for my full admiration post.