LINNÉA MYHRE – HVER GANG DU FORLATER MEG // 180 S // ★★★☆☆
“Det er slutt. Selv om han sier at han fortsatt elsker henne, så går det ikke lenger. Han trenger tid for seg selv, vil vite hvem han er uten henne. Nei, sier han, du fortjener noe annet, noe bedre. En annen enn meg.
Men likevel vender han tilbake. Han banker på døren hennes, ringer, spør om hun vil være med ut, om de skal være sammen i kveld, i natt, for så å forlate henne igjen morgenen etter. Og hun tar ham imot, igjen og igjen, for hva annet kan hun gjøre? Han er jo hennes livs kjærlighet.” (Goodreads.com)
Linnéa Myhres tredje bok og første “ordentlige” roman har en tematikk og råskap som jeg kjente igjen fra Evig Søndag og Kjære. Likevel endte jeg opp med å like denne hakket dårligere enn de foregående to. Det kan være at sjangeren ikke passet helt, at jeg foretrekker det litt mer oppstykkede fra for eksempel Kjære, for denne romanen ble nettopp det. Oppstykket. Litt plutselig hopper man fra én ting til en annen, og man ble liksom litt småforvirret underveis. Like fullt er det en sterk beretning om kjærlighet og om psykiske lidelser, og jeg likte den.
SERENA VALENTINO – FAIREST OF ALL: A TALE OF THE WICKED QUEEN // 250 S // ★★★★☆
Fortellingen om Snøhvit og de syv dvergene er vel godt kjent for de fleste, men akkurat hva skjedde med dronningen som ledet til hennes onde handlinger?
Dette er den første boken i Valentinos Villains-serie, som jeg kanskje burde lest før jeg leste bok nummer to, ettersom det er visse forbindelser og rekkefølgen spiller derfor en rolle. Uansett, det gikk fint. Der jeg følte The Beast Within ikke ga mening/var litt for enkel, der fyller Fairest of All inn og vel så det. En virkelig fin beretning som fokuserer på det den skal fokusere på, nemlige den onde stemoren og hennes forhistorie.
SOPHIE ELISE – FORBILDE // 239 S // ★★★★★
“Forbilde er en bok om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser, og forsøke å falle til ro med at man som menneske har flere sider, og at disse ikke nødvendigvis er i harmoni med hverandre. Sist men ikke minst er det en bok om å bli nettopp et forbilde, og hva slags ansvar man da har for de valgene man tar i eget liv.” (Goodreads.com)
Ærlige Sophie.
Mange ganger har jeg tenkt på å sende deg en e-post og si hvor mye jeg beundrer deg. Hvordan du imponerer og fascinerer meg. Og etter å ha lest denne boken… Vel, jeg må nesten sende den e-posten nå.
Jeg har lest bloggen til Sophie Elise gjennom mange år, og selv om jeg ikke alltid har vært enig med henne, har jeg alltid respektert måten hun har oppført seg og formulert seg på. Hun er ærlig, og hun skammer seg ikke. Selv om mange vil at hun skal skamme seg. Denne boken gir for meg en utrolig dybde til henne som person, en dybde som jeg har ant har vært der i lang tid, men som jeg trengte et nytt ståsted for å kunne bekrefte at var der. Jeg unner henne virkelig alt hun har oppnådd, og mere til.
SERENA VALENTINO – POOR UNFORTUNATE SOUL: A TALE OF THE SEA WITCH // 196 S // ★★☆☆☆
Som dere kanskje har skjønt, denne boken handler om Ursula fra Den Lille Havfrue, og er bok nummer tre i Villains-serien. Det var denne boken som poppet opp på Goodreads og fikk meg til å be biblioteket bestille serien, så jeg ble egentlig litt skuffet. Jeg likte jo Fairest of All veldig godt, for den ga ordentlig bakgrunn til det som skjer i “hoved”-historien, men her… Fokuset ble for meg helt feil. I stedet for å få en grundig forhistorie for Ursula er det bare en lite detaljert beretning som blir gjentatt flere ganger i løpet av de knappe to hundre sidene, og for å fylle opp får vi masse info om andre folk. Det virker som om Valentino har gått mer og mer bort fra hovedintensjonen om å skape en bakgrunn for hver av Disney-skurkene og heller sikter seg inn på en episk historie der alle blir forbundet med hverandre og må samarbeide eller noe sånt. Litt rart, og det var altså grunnen til bare to stjerner.
RYAN NORTH – THE UNBEATABLE SQUIRREL GIRL, VOL. 1 // 128 S // ★★☆☆☆
Mer skuffelse, denne gangen i tegneserieform. Doreen Green er en ekornmutant, hun er altså en jente med den proporsjonale styrken og evnene til et ekorn. Søtt, tenker du. Vel, så blir du dratt inn i et rart narrativ der du føler du har gått glipp av et foregående nummer (men dette er jo første volum…?) og som bare er merkelig. Jeg har jo lest litt av Ms. Marvel, og dette var for likt. Og med det mener jeg det som i mine øyne er lite underholdene og kjedelig. Det er faktisk første gangen jeg har lånt flere bøker/volum av en serie på biblioteket og levert tilbake alt unntatt det første ulest.
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 1 // 198 S // ★★★★☆
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 2 // 208 S // ★★★★☆
Så, mer tegneserier, meeeen denne gangen er det MANGA. Jeg har kanskje ikke lest mye manga, men det jeg har lest har jeg likt veldig godt. Fairy Tail er en serie med masse magi og rare vesen (poeng fra meg), og så er det en sånn merkelig quirky humor som japansk popkultur jo er kjent for. Hovedpersonene er Lucy, en magiker som gjerne vil inn i magikerlauget kjent som Fairy Tail – det er der de kuleste magikerne er med! I første volum blir hun kjent med Natsu, som viser seg å være en mektig trollmann, og som tar Lucy med til Fairy Tail – og vips er hun med i lauget. Nå skal de ta på seg oppdrag! Her finner du merkelige karakterer, en tidvis flyvende katt(?), den allerede nevnte quirky humoren og det aller beste, artig artwork. MANGA ♥
MAGGIE STIEFVATER – THE RAVEN KING // 464 S // ★★★★★
Den aller siste boken i The Raven Cycle, hvordan skal dette gå?
Magien fortsetter, dramaet når uante høyder, og midt i alt dette skal ungdommene være ungdommer. Jeg skal ikke avsløre noe som helst, for det er tross alt tre andre fine bøker i denne serien som jeg absolutt ikke skal spolere for dere, men dette var en bra slutt på en super serie. I likhet med The Lunar Chronicles ble det litt som forventet: Jeg kunne kanskje ønsket noe litt mer dramatisk, men samtidig hadde jeg blitt knust om det ikke ble som det ble. Og det er alt jeg vil si om denne saken.
Til slutt vil jeg si at i løpet av den siste boken innså jeg at dette handler ikke om magi, om kjærlighet, om legender som blir sanne. Eller, det handler jo om det også, men det som vinner gjennom hver gang, det som får karakterene til å fortsette, det er det uvurderlige vennskapet. Stiefvater legger til små setninger her og der, kanskje mest i The Raven King, men også i de tre første bøkene, som får vennskapene til å være så ekte, så dype, og mest av alt viktige. Og det synes jeg er så innmari fint.
NIKITA GILL – YOUR SOUL IS A RIVER // 160 S // ★★★★☆
Jeg leste Your Body is an Ocean av Nikita Gill tidligere i år, og jeg ga den to stjerner. Det var litt som om jeg skulle trukket en lapp fra en krukke hver dag, og skrevet en kort tekst/et dikt om ordet som stod på lappen, og til slutt skulle disse små tekstene bli satt sammen til en bok. Helt tilfeldig, og helt gjennomsnittlig bra. Men jeg kjøpte Your Soul is a River på tilbud på Amazon før jeg leste Your Body is an Ocean, så jeg tenkte jeg kunne gi den en sjanse.
Og det er jeg glad for, for dette er en mye mer sammensatt og gjennomtenkt kreasjon. Dette er tekster som tematisk hører sammen, som er vakre og poetiske, og til sammen utgjør alle disse en veldig fin bok. Som det står på Goodreads:
“This is a book about the journey of healing from trauma and becoming whole again.
Directions: apply to your soul gently, whilst sitting under the stars.”
Jeg tenkte mens jeg leste at dette er fine ord for den som er litt nede, som trenger oppmuntring og positivitet, og som kanskje har behov for et litt annet perspektiv til tider. Noen av tekstene fikk frem tårer i øynene mine, mens andre fikk meg til å smile. Veldig fint.
TOVE JANSSON – TROLLMANNENS HATT // 163 S // ★★★★★
Mummitrollet er alltid koselig lesning, og sånn omslagsmessig er den ikke akkurat vond å se på, heller! Dette er den for meg velkjente historien om hvordan Mummi og vennene hans finner en svær flosshatt, om hattifnattene og barometeret, om tredronningen og Snorkfrøkens sjalusi, og selvfølgelig om Tufsla og Vifsla, Kongerubinen, og Trollmannen som rir på en panter. Det er nostalgisk, koselig og fint, og akkurat det man trenger når været er grått.
JENNIFER NIVEN – HOLDING UP THE UNIVERSE // 400 S // ★★★★☆
Jeg likte All The Bright Places av samme forfatter veldig godt, og ble veldig glad da denne kom ut tidligere i høst. Deler av tematikken er kanskje gjenkjennelig fra førstnevnte bok, og fortellermåten er også ganske lik, for også her finner vi to karakterer, Jack og Libby, som begge har sine problemer – og veldig interessante problemer, det er det. All the Bright Places tar opp et alvorlig tema, nemlig psykisk helse blant unge, men i Holding Up the Universe finner vi problemstillinger som er vel så viktige, nemlig det å passe inn i ungdomsårene, om man så har “face blindness” eller er overvektig. Niven skriver godt og for meg vakkert, og portrettene hun lager av unge mennesker er verdt å lese i seg selv. En fin og god bok, som er like viktig for voksne som for unge, tenker nå jeg.
Jepp, det ble 10 stykker i desember også, som betyr at jeg har bare ti igjen før jeg har lest 100 bøker dette året. WOHOO! Dere som synes det er utrolig at jeg leser så mye, dere må vite at jeg kun har en liten deltidsstilling og jeg går ikke på skole, så jeg har masse, masse tid til å lese. Så da leser jeg en hel del!
Hva leste du sist?
