Jeg glemte jo helt å poste mitt månedlige bokinnlegg i forrige uke, så her kommer det! Jeg har slått meg helt på å bruke Storytel, og holder nå på med The Order of the Phoenix etter å ha formelig sust gjennom de fire første Harry Potter-bøkene i april. Stephen Fry sin stemme gjør hele universet så levende og koselig, så det er skikkelig fint å ha Storytel når man går og tar buss såpass mye som jeg gjør. (Jeg er ikke sponset av Storytel, men lurte meg til å få et år gratis abonnement gjennom Tines påskekrimkampanje, for jeg synes det er altfor dyrt med tanke på det noe begrensede utvalget)

RICK RIORDAN – PERCY JACKSON AND THE LIGHTNING THIEF // LYDBOK // ★★☆☆☆
Percy Jackson kommer opp i trøbbel – ofte. Han bytter skole – ofte. Men så forvandler mattelæreren hans seg til en furie, og sannheten om faren hans dukker opp. Han er nemlig sønn av en gresk gud! Sammen med andre gudeavkom (overraskende mange av dem, altså) kommer han til Camp Half-Blood. Det viser seg at alt fra mytologibøkene er sant: Minotaurer, kentaurer, Mount Olympus – alt finnes, her og nå. En annen ting er at Zevs sin lynbolt er stjålet, og Percy er den mistenkte.

Bøkene om Percy Jackson har jeg selvfølgelig hørt om, men det har vært så mye annen YA-fantasy at det har ikke blitt prioritert. Men så fikk jeg jo prøveabonnement på Storytel og fant ut at jeg jo kunne høre den første boken mens jeg busset frem og tilbake fra jobb. VEL… Først: Vedkommende som leser, Jesse Bernstein, har null kontroll på toneleiet sitt og får alle karakterene til å høres ut som bortskjemte drittunger. Dette ender i null sympati hos meg, og dermed lite interesse i hva som skjer. For det andre synes jeg boken er skrevet på en utrolig barnslig måte. Jada, jeg vet jeg er eldre enn målgruppen, men det er svært få YA-fantasybøker jeg har følt det samme med. Humoren, skrivestilen… Det blir for teit. Ikke noe for meg, altså!

J. K. ROWLING – HARRY POTTER AND THE PHILOSOPHER’S STONE // LYDBOK // ★★★★★
Etter fadesen med Percy Jackson, bestemte jeg meg for å vende tilbake til Hogwarts. På Storytel har de Harry Potter-serien på engelsk lest av Stephen Fry, og ÅH, som jeg koser meg! ♥

J. K. ROWLING – HARRY POTTER AND THE CHAMBER OF SECRETS // LYDBOK // ★★★★★

GIULIA ENDERS – SJARMEN MED TARMEN // 289 S. // ★★★★☆
Fjorårets snakkis? Ja, den er i hvert fall omtalt ekstremt mye. “Ny forskning avdekker forbløffende sammenhenger mellom tarmen og resten av kroppen: Ubalanse i bakteriefloraen kan blant annet føre til oppblåsthet og smerter, overvekt, depresjon, allergi, intoleranse og Alzheimer. For å føle oss vel, ha god helse og balanse i kropp og sinn må vi med andre ord ta vare på tarmen vår” (goodreads.com)

Dette er en informativ bok skrevet på en veldig folkelig måte som gir god forståelse for hvordan fordøyelsen faktisk fungerer. Jeg likte første del av boken utrolig godt, da den ga meg et godt illustrert bilde på sammenhenger i kroppen som kanskje ikke er så tydelige. Jeg elsker å lære, og det gjorde jeg masse av! (Den siste delen ble derimot litt kjedelig da den omhandlet ting jeg visste fra før, men dette er jo individuelt)

MARTA BREEN – 60 DAMER DU SKULLE HA MØTT: NORSK KVINNEHISTORIE FOR DEG SOM HAR DET TRAVELT // 160 S. // ★★★★☆
“Marta Breen (forfatter) og Jenny Jordahl (illustratør) synes det var deprimerende å innse at historiene om mennesket i så stor grad blir fortalt med kvinner i en evig birolle. De har derfor laget sin egen historiebok ? og det i tegneserieform!” (goodreads.com)

Kort, artig og informativt om norsk kvinnehistorie, som jeg lærte masse av!

MARJANE SATRAPI – PERSEPOLIS // 344 S. // ★★★★☆
“Persepolis viser med humor og alvor et uforglemmelig bilde av dagliglivet i Iran: de absurde motsetningene mellom det private og offentlige livet, og prøvelsene forbundet med politisk undertrykkelse. Marjanes opplevelser av detroniserte herskere, revolusjonsgardister og revolusjonshelter lar oss lære med henne om dette fascinerende landets historie. Persepolis er et dypt personlig, politisk og originalt verk ? rått, ærlig og svært lærerikt.” (goodreads.com)

Jeg synes det er utrolig fascinerende – og skummelt – at livet i Midtøsten ikke alltid har vært så konservativt og ekstremt med tanke på religion. At dette er noe av nyere tid, som vestlige makter har bidratt til. Her lærte jeg masse om Iran, et veldig spennende land, og om folket og deres historie. Anbefales!

CLIVE BARKER – THE THIEF OF ALWAYS // 225 S. // ★★★☆☆
Harvey kjeder seg. Han kjeder seg veldig. Ut fra intet dukker det opp en mann som tar ham med til et sted der alle de fire årstidene er innom på en dag, der hver kveld går med til både Halloween, Thanksgiving og julaften; der man kan gjøre hva man vil – annet enn å stille spørsmål.

Denne dukket opp av intet på Goodreads, og ettersom jeg er ganske glad i grafiske romaner så skaffet jeg den på biblioteket. Altså, veldig skummelt og bra konsept, som tildels dras ned av litt raske løsninger og avkortede vendinger. Det ble litt tilfeldig, liksom? 

J. K. ROWLING – HARRY POTTER AND THE PRISONER OF AZKABAN // LYDBOK // ★★★★★

ESPEN HILTON – SELFIE // 199 S. // ★★☆☆☆
Noen ganger vet jeg ikke helt hvorfor jeg velger å lese en bok. Denne tror jeg kom av at jeg så Bloggerne og de var på releasefesten. Jeg har aldri vært innom bloggen til Espen Hilton og vet knapt hvem han er, men boken hans, den har jeg lest! Og den var jo så som så.

Jeg liker konseptet, men jeg ble litt “bestem deg for én ting” mens jeg leste de tre delene av boken.
Nummer én: Personlig om Espen, en del jeg likte, men som var så kort at det ble veldig overfladisk. Dessverre.
Del to: Selfies av kjendiser, med utsagn om at mobbing må stoppes og “jeg valgte denne selfien fordi jeg var fin”. Nja.
Del tre: Kurs i å ta selfie (ja, du leste riktig).

Jeg ble rett og slett litt usikker på hva beskjeden her egentlig er!

NOELLE STEVENSON – NIMONA // 266 S. // ★★★★★
Selvstendige og rappkjeftede Nimona dukker opp fra intet og vil være sidekick til den infamøse skurken Ballister Blackheart, som har sin egen lille vendetta mot styresmaktene. Motvillig lar Ballister Nimona få bli med, og de steller til et realt ståk (hehe Team Rocket) for motstanderne i sin kamp for å vise at de ikke er så gode som de skal ha det til. Underveis innser Ballister at Nimona ikke er den hun sier at hun er, og at i fortiden hennes fins grusomheter av en annen verden.

NIMONA ER MIN NYE HELT, DETTE VAR SKIKKELIG BRA ♥

NEIL GAIMAN – THE SLEEPER AND THE SPINDLE // 71 S. // ★★★★☆
Neil Gaiman kan aldri slå feil, og dette er en nydelig gjenfortelling av eventyr de fleste av oss kjenner godt fra før. Med litt ekstra mørke og farlig magi, og illustrert på nydelig vis av Chris Riddel (samme som i Neverwhere som jeg leste tidligere i år), blir dette en ordentlig fin bok med en flott vri på en egentlig kjent historie. Loved it!
 

Det ble en god blanding av sjangre denne måneden, med innslag av info/anatomi, feminisme, fantasy og YA, og så ei litta bloggerbok som prikken over i’en. Og så elleve bøker totalt, da! Jeg har et “lite” mål om å lese ti bøker hver måned, det vil si 120 bøker i løpet av 2017, og jeg er i rute. Wohoo!

Hvilken bok leste du sist?

For all you lovers out there.

Hei! Da er mandagen her, etter en helg som gikk veldig fort? Jeg jobbet både fredag og lørdag – helt til klokken 20 på lørdag, faktisk – så det var vel der tiden “forsvant” for min del. MEN jeg jobber kun fredag og lørdag denne uka, så jeg får ta igjen litt nå på hverdagene.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Håper du har hatt en fin helg?
PS: Hurra for at Macron vant valget i Frankrike!

MARISSA MEYER – WIRES AND NERVES, VOL. 1 // 240 S. // ★★☆☆☆
I The Lunar Chronicles møtte vi androiden Iko, som så gjerne ville være et menneske. I denne nye serien er Iko hovedpersonen, etter hendelsene i Winter har tatt sted. Uten å røpe for mye for dere som ikke har lest The Lunar Chronicles (det burde dere!), så er Iko på Jorden på oppdrag fra Cinder. Ikke bare er hun skikkelig bad-ass-ninja, men hun kjenner på det å være ikke-menneske. Hun tenker og føler jo som alle andre, så hva skiller egentlig henne fra et menneske?

Dette er jo et velkjent tema fra sci-fi-sjangeren, nemlig det å definere hva det vil si å være et menneske og etikken rundt kunstig intelligens. Det er jo bra i og for seg, men for meg ble utførelsen litt skuffende. Jeg liker ikke tegnestilen, og dialogen og humoren gjenspeiler ikke The Lunar Chronicles i det hele tatt. Det ble litt for flatt, rett og slett!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

KATHERINE ARDEN – THE BEAR AND THE NIGHTINGALE // 328 S. // ★★★★☆
I Russlands skoger er det både lys og mørke. Vinteren er lang og hard, og folket finner trøst i de gamle historiene – som på et tidspunkt slutter å være bare historier. Vasilisa både ser og snakker med åndene i huset og i skogen, men det er det slettes ikke alle som gjør. Likevel foregår ofringer, slik at åndene passer på dem. Når Vasilisa og søsknene hennes får en ny stemor og en ny prest kommer til landsbyen, blir ofring til åndene forbudt. Og det er da fæle ting begynner å skje.

Denne boken er basert på russiske eventyr og legender, og det synes jeg er utrolig spennende! Leseren får også innblikk i det russiske middelaldersamfunnet, og kvinners rolle i samfunnet. Vasilisa er en tøff jente som inspirerer: Hun er en virkelig god karakter i en god bok. Religion blir også utforsket her, på godt og vondt, og jeg liker virkelig Vasilisas skråblikk på det hele. Hvis du vil ha magi og girl power med en ny vri, så er dette boken for deg.

MARTA BREEN, MADELEINE SCHULTZ OG JENNY JORDAHL – F-ORDET: 155 GRUNNER TIL Å VÆRE FEMINIST // 228 S. // ★★★★☆
“Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl har på hvert sitt vis vært markante bidragsytere i den feministiske debatten. I denne boka gir de deg gode tips til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Samtidig forsøker de å peke ut en retning for dagens feminisme. «F-ordet» er en morsom og politisk selvhjelpsbok for deg som lurer på om du er feminist, eller som bare vil få bekreftet at du har rett.” (goodreads.com)

Jeg var ikke superbegeistret for Den store rumpefeiden, men dette samarbeidet viste seg å være mer i min gate. Dette er en nokså humoristisk bok om et nokså alvorlig tema som flere virkelig få opp øynene for. Likestilling, dere! Her får du vite en del om forutinntatthet, ubehagelige ting kvinner blir utsatt for uten at noen “mener noe med det”, og du får også litt feministhistorie. En utrolig lærerik bok!

SARAH J. MAAS – A COURT OF THORNS AND ROSES // 416 S. // ★★★★★
Som yngst i familien er det Feyre som må skaffe mat og penger etter at moren døde og familien mistet formuen sin. En dag drister hun seg dypt inn i skogen og kommer over en enorm ulv, og Feyre tar nådeløst livet av den, nesten uten å tenke. Men det viser seg at ulven var en fe, og Feyre må betale for livet hun har tatt med sitt eget. Hun blir tatt med nord for muren, til Vårhoffet i Prythian, der alle bærer masker de ikke kan ta av seg. Dette gjelder også Tamlin, en høyfe, som Feyre får følelser for, til tross for alt hun har blitt lært. Alt mens en skygge vokser seg større i Prythian.

Dette likte jeg meeeget godt. Interessant magi og univers, feer(!), kjærlighet og megadrama. Jeg er så med! ♥

FRODE GRYTTEN – POPSONGAR // 226 S. // ★★★☆☆
“Tekstane i «Popsongar» tek oss med på ei fascinerande reise. På overflata er vi i løpet av 24 timar på 24 stader, og dei 24 historiene som blir fortalde, heng på eit finurleg vis saman med 24 songar. Artistar som David Sylvan, Prefab Sprout, Bruce Springsteen, Pet Shop Boys, Bob Dylan og Roxy Music er knytt saman til kvar sine noveller. Men det musikalske bakteppet er på ingen måte eit vilkår for å leve seg inn i dei oftast triste, somtid tragikomiske, men alltid djupt menneskelege lagnadene i boka. Felles for novellene er einsemd, mangel på ein plass å høyre til og identitetskriser.” (goodreads.com)

Jeg husker vi leste utdrag fra Popsongar da jeg gikk på videregående skole, og da som nå liker jeg konseptet veldig godt. At en tekst hører til en sang, et sted, en følelse. Favoritten er uten tvil Togsong, en utrolig sår og vond tekst, men det er også andre perler å finne. Det var derimot ikke alle som falt såå i smak, der jeg ikke følte følelsen som var beskrevet – av forskjellige grunner, vil jeg tro. Men dette er absolutt ikke en forfatter å kimse av av den grunn, go Frode Grytten!

RUPI KAUR – MILK AND HONEY // 204 S. // ★★★☆☆
Det er blitt veldig “in” med poesi uten rim og rytme, og Milk and Honey er intet unntak. Her får du det overliggende temaet overlevelse, med undertemaene misbruk, kjærlighet, feminitet og tap. Det er fint, rått og til tider vulgært.

Si hva du vil, men jeg liker stor forbokstav og reglementær tegnsetting. Det er ikke til å komme unna at enkelte sider i denne boken virkelig traff meg, men det var også andre tekster som jeg syntes var unødvendig vulgære. Jeg føler denne typen poesi er så førsteutkast, ikke ferdigarbeidet, ikke engang korrekturlest – det er nesten som tekstene jeg pleide å hamre ned i tastaturet midt på natta da jeg var sytten (bare uten tegnsetting), og det var ikke akkurat bokmateriale. Like fullt, Rupi Kaur har fått utgitt en bok, kudos for det.

PETER S. BEAGLE – THE LAST UNICORN // 216 S. // ★★★★☆
Hun er den siste. Men hvor ble de andre av? Enhjørningen setter avgårde fra skogen der hun alltid har vært, og ut i verden. På veien treffer hun en magiker og en ukuelig kvinne, og de blir hennes følgesvenner på veien til sannheten.

Av en eller annen grunn syntes jeg dette var det kjedeliste jeg hadde lest noensinne i ca. den første tredjedelen av boken. Det var bare noe med måten det var skrevet på som var så… Rart, og jeg ble virkelig ikke fanget. Men så ble det helomvending, egentlig uten at noe som helst endret seg annet enn plottet, og jeg endte opp med å virkelig like denne boken.

NAOKI HIGASHIDA – HVORFOR HOPPER JEG // 236 S. // ★★★☆☆
“Aldri før har du lest en bok som Hvorfor hopper jeg. Den er skrevet av Naoki, en utrolig smart, sjarmerende og reflektert 13 år gammel autistisk gutt. Med sine egne ord gir han et krystallklart bilde av hvordan han oppfatter tid, sted, skjønnhet, følelser og natur, og forklarer den ofte uforståelige oppførselen til mennesker med autisme. Uanstrengt og kompromissløst, deler han også sitt unike syn på livet. Hans innsikter er så lysende, annerledes og kraftfulle at man aldri ser på verden på samme måte igjen.” (goodreads.com)

Dette er en viktig bok med en viktig beskjed. Skrevet av en tretten år gammel gutt er den enkel, dog virkningsfull. MEN det var noen punkter som gjorde at jeg fikk store problemer med å forholde meg til innholdet. Den generaliserer noe så inni hampen, og jeg, som selv har null erfaring med autisme, nekter å tro at alle autister opplever verden på eksakt samme måte. Å konsekvent bruke formuleringer som “vi autister liker…” og lignende ble for meg litt rart. Spesielt når forfatteren til her og der poengterer at nei, alle autister er ikke like. Dette ble nemlig mitt andre store problem: Teksten motsier seg selv. Hele. Tiden. Ja, vi skal ha i mente at denne boken er skrevet av en trettenåring, men jeg klarer ikke se for meg at denne boken hadde hjulpet meg om jeg var forelder til et barn med autisme. For disse poengene jeg nå har tatt opp hadde gjort meg forbanna, rett og slett. For meg ble Hvorfor hopper jeg (og hvorfor heter den ikke Hvorfor jeg hopper på norsk når den engelske tittelen er The Reason I Jump) en generaliserende bok som her og der ga meg innblikk i hvordan autister kan ha det, selv om forfatteren hevder at alle har det sånn.

JOHN F. MCDONALD – ROMEO AND JULIET: THE GRAPHIC NOVEL // 176 S. // ★★★★☆
Nå er det lenge siden jeg har lest noe ordentlig Shakespeare, og grafisk roman-versjonen av Romeo og Julie ble den heldige utvalgte. Dette er rett og slett stykket visualisert, noe som er såå mye bedre enn å lese et manus! Ettersom jeg håper på å en gang få meg jobb som engelsklærer synes jeg det er utrolig fint å vite at slikt eksisterer, for dette er GULL i undervisningssammenheng. 

Det ble ni bøker i mars også, noe jeg er greit fornøyd med ettersom jeg har jobbet så mye mer enn normalt. Favoritten er absolutt A Court of Thorns and Roses, og jeg gleder meg til oppfølgeren A Court of Mist and Fury er klar til å bli hentet på biblioteket (jeg fikk dem til å bestille, hehe).

Hva har du lest i det siste?

Etter å ha jobbet i fem timer hos gullsmeden i går ble det endelig påskeferie på meg også, og i dag drar mannedyret og jeg på hytta til foreldrene hans en liten tur. Smågodt, påskeegg og masse godt er pakket ned, og det blir godt å slappe av litt, bare vi to ♥ Deilig med påskeferie for begge!

På tampen av mars leste jeg Rupi Kaurs Milk and Honey, en poesibok à la Nikita Gill og Yrsa Daley-Ward. Jeg likte den sånn midt på treet, men på noen av sidene fant jeg veldig fine ord. Slik som disse.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

H. G. WELLS – THE ISLAND OF DOCTOR MOREAU // 146 S. // ★★★☆☆

Jeg liker H. G. Wells veldig godt, og da spesielt The Time Machine – en bok til og med min ikke-lesende kjæreste likte! The Island of Doctor Moreau virket veldig spennende, da den handler om en mann som ender opp på en avsidesliggende øy, befolket av en doktor, hans hjelper og deres eksperimenter. Måten den er skrevet på ødela derimot litt for meg: Til tross for bare 146 sider tok det så lang tid å komme til poenget, så det skjedde liksom ikke så enormt mye. Megaspennende setting, ikke så spennende handling. Midt på treet!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

MARJORIE M. LIU – STAR WARS: HAN SOLO // 120 S. // ★★★★☆

Star Wars er en franchise jeg ble kjent med som 5-6-åring – uten å vite det. Jeg har nemlig sett spin-off-filmen Ewoks: Battle for Endor en million trillion ganger, uten å vite at ewokene er med i Star Wars, og uten å vite at det var George Lucas stod bak. At det går an!? UANSETT, jeg sluker alt Star Wars-relatert rått, så en grafisk roman om Han Solo kunne ikke bli forbigått i stillhet. Her er Han ut på oppdrag for opprørerne og blir samtidig med på et løp i rommet. Intriger, drama og fartsfylte scener – hva er vel mer Han Solo enn det? Jeg likte tegningene, dialogen og historien veldig godt, så det ble solide fire stjerner!

TOMAS ESPEDAL – ÅRET // 208 S. // ★☆☆☆☆

Her skulle jeg være litt patriotisk og lese litt norsk samtidslitteratur. Første og siste gang, for å si det sånn! For meg ble dette en oppskrytt bok som handlet om mer eller mindre ingenting av interesse, skrevet på en veldig dårlig måte. Kall meg gammeldags, men jeg liker fullstendige setninger og korrekt tegnsetting. Noen anser sikkert dette som poesi, men altså… Nei.

MARISSA MEYER – HEARTLESS // 453 S. // ★★★★★

Åh, denne boken dere!!! Jeg ELSKET den. Ikke bare er den utrolig fin å se på, men den fikk det litteraturelskende hjertet mitt til å banke gjennom alle 450 sidene. Hovedpersonen Catherine er en av de mest ettertraktede koneemnene i landet Hearts, men er selv mest interessert i å åpne sitt eget bakeri. Dessverre passer ikke det inn i fremtiden hennes foreldre har sett ut for henne. Et giftermål med kongen er mer eller mindre inngått for alle andre parter enn Catherine selv, men så møter hun kongens nye hoffnarr, vakre, spennende, mystiske Jest.

Dette er historien om vår alles kjære Hjerterdronning fra historien om Alice i Eventyrland, og hvordan hun kom til maktposisjonen sin. Det er magi, galskap, nød og kjærlighet, og jeg gråt mine modige tårer ved bokens slutt. Les den, vær så snill!

ROALD DAHL – BOY: TALES OF CHILDHOOD // 176 S. // ★★★★☆

Roald Dahl er og blir en av mine helter, og denne boken om hans barndom var veldig interessant og morsom å lese. Med bilder og utdrag fra personlige brev blir historiene vekt til live, og det var virkelig fint å få vite mer om denne fantastiske mannen.

NEIL GAIMAN – NEVERHWERE: AUTHOR’S PREFERRED TEXT // 436 S. // ★★★★☆

Denne skulle jeg ha lest i lang, lang tid, og nå ble det endelig. Jeg tok et litteraturemne ved NTNU om nettopp London i litteraturen, og denne boken hadde passet helt utmerket inn. Vi møter Richard, en ung mann med livet mer eller mindre på stell, som på plutselig vis blir dratt inn i Londons underverden av en mystisk jente ved navn Door. Først og fremst: Door blir forfulgt av snikmordere. For det andre: Londons underverden, kalt London Below, er heeelt annerledes enn London Above. Neil Gaiman utforsker her London på et ganske så magisk vis, der sedvanlige ting plutselig får en usedvanlig side. Språket er lekent og spennende, og denne spesialtutgaven har flotte illustrasjoner av Chris Riddell som pryder sidene. En virkelig fin bok, og gjett, det kommer mer av Neverwhere-universet senere i år!

MATT FRACTION – SEX CRIMINALS, VOL 1: ONE WEIRD TRICK // 128 S. // ★★★☆☆

Jeg er kanskje over snittet glad i (gode) tegneserier, og etter tips fra Siri måtte jeg sjekke ut Sex Criminals. Suzie ser kanskje helt normal ut, men når hun under sex når klimaks, stanser hun tiden. JA, seriøst. Og ikke bare det, for hun møter Jon, som har samme evne. Og sammen finner de ut at “hei, la oss bruke dette til noe!”, og dette “noe” blir å robbe en bank. Dessverre er det noen som opprettet et sikkerhetssystem for slikt… Jeg ble kanskje ikke 100% grepet av denne. Én, det skjer ikke så mye, og to, det er veldig sært. Likevel kommer jeg nok kanskje til å plukke opp volum to, for å se om det blir mer spennende etter at all forklaringen er unnagjort. Kanskje.

NEIL GAIMAN – THE SANDMAN, VOL 1: PRELUDES AND NOCTURNES // 240 S. // ★★★☆☆

Mer tegneserier, og mer Neil Gaiman. The Sandman omtales av mange som “the comic to read”, og jeg skjønner hvorfor. I volum én introduseres leseren for et komplisert og detaljert univers, med drømmekongen Morpheus som hovedperson. Morpheus, også kalt Dream, blir fanget av mennesker i sin søsters, Death, sted, og holdes i fangenskap i mange tiår. Når han til slutt kommer seg fri, er alle hans redskap tatt fra ham, og han må gjennom himmel og helvete – bokstavelig talt – for å få dem tilbake. Dette er veldig pent og forseggjort, og ikke minst veldig mørkt. Det var også ganske hoppende og til tider forvirrende, så selv om dette løste seg mot slutten så endte jeg på tre stjerner.

NEIL GAIMAN – NORSE MYTHOLOGY // 299 S. // ★★★★☆

Enda mer Neil Gaiman, denne gangen hans nyeste bok om norrøn mytologi. Mytologinerd som jeg til tider kan være, så kjente jeg til alt i denne boka fra før. Det er rett og slett gjendiktning av sagn om Odin, Tor og gjengen i Åsgard (eller “Assgard” som de sier i Thor-filmene). Jeg er kanskje ikke helt enig i at dette er en “dazzling re-telling” (sitat omslagsteksten), men det er en fin og ryddig presentasjon av verden og gudene sett fra vikingenes mytologi. Jeg ser på Goodreads at folk som ikke hadde noe kjennskap til temaet fra før syntes dette var en veldig god introduksjon, og det må jeg si meg enig i.

TONE ALMHJELL – MARETORN // 368 S. // ★★★★★

Jeg klarer ikke bestemme meg om jeg likte denne eller Heartless best av denne månedens bøker. Maretorn var i alle fall utrolig fin! Og mer voksen tematisk enn Vindeltorn som kanskje kan bli hakket for barnslig for enkelte. Maretorn omhandler Lins venn Niklas som bor på gården Sommerhjell, der mystiske ting begynner å skje. Marerittene som kom etter morens død er tilbake, og noe skummelt tar livet av dyr i skogen. Og så viser det seg å være et troll som dreper dyrene, troll som Niklas selv har diktet opp. Gaupa han hjalp i fjor kan plutselig snakke, og sammen finner de ut at problemene i dalen kommer av en magilekkasje – fra en annen verden.

Dette universet er noe av det mest spennende jeg har vært borti siden Siri Pettersens Ravneringene. Artig nok var det via Pettersens Instagram-konto at jeg fikk vite om Tone Almhjells fantasybøker! Det er så fint og nostalgisk for en som har vokst opp på landet i Norge, og hver en setning lager flotte bilder i hodet mitt mens jeg leser. Det er fint, koselig, spennende, skummelt og trist, og det tok slutt så altfor, altfor fort! GI MEG MER!

Fikk til “bare” ni bøker denne måneden, mest fordi jeg brukte så himla lang tid på Neverwhere (uvisst hvorfor). Jeg satser egentlig på å lese ti bøker hver måned i år, så da må jeg “gønne på” med 11 bøker i mars. Å sette slike mål får meg til å lese mer, og dere aaaner ikke hvor mye jeg koser meg med bøkene mine. Å lese er noe jeg gleder meg til, og det gjør meg glad å lese mye. Hurra!

Hva leste du sist?

Det er søndag og jeg våknet av meg selv litt over åtte. Mens mannedyret sover har jeg satt en brøddeig til heving, laget meg en kopp te, og jeg er nå klar for å lese litt i Året av Tomas Espedal før verden rundt meg våkner til liv. Og så har jeg laget mitt månedlige bokinnlegg for januar, med alle bøkene jeg leste i måneden som var! (hihi, det rimte)

TOVE JANSSON – TROLLVINTER // 137 S // ★★★★★​
Da har jeg lest den siste av de fine Mummi-bøkene jeg kjøpte i mars i fjor (jepp, ting tar tid). Jeg elsker virkelig disse bøkene, de pynter opp si fint med sin tøydekte rygg og gullskrift, samtidig som det er så koselig å lese i dem. Og så er det veldig gøy å se hvilke historier motivene på Mummikoppene kommer fra, for hver eneste en er nemlig fra enten tegneseriene eller bøkene til Tove Jansson – som hun har illustrert selv. Er ikke det veldig gøy å tenke på? Kopper som produserer i dag bærer motiver tegnet av en dame som ble født for over 100 år siden, uten å ha blitt endret i det minste!
Men tilbake til boken (lidenskapelig om Mummi-kopper sa du?): Som tittelen tilsier handler dette om vinteren, mer spesifikt den der Mummitrollet våkner fra vinterdvalen mens alle de andre sover – tror han… Uventet besøk fra både den ene og den andre kanten venter, samt fisking, skigåing og til og med litt hospitsvirksomhet!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

AGATHA CHRISTIE – A CARIBBEAN MYSTERY // 158 S // ★★★★​☆
Denne boken er litt utenfor min “komfortsone” når det gjelder bøker, for krim er virkelig ikke min favorittsjanger. Men A Caribbean Mystery kostet fem kroner på bokloppis og jeg syntes omslagsbildet var litt artig (og groteskt), så den ble med hjem. Jeg har mange tykke bøker jeg skal gjennom i år (jeg skal nemlig lese alle de uleste bøkene jeg har hjemme), så denne ble en slags rolig start med bare 158 sider. Og jeg likte den virkelig godt, til min egen overraskelse. Miss Marple er godt oppe i årene, og har blitt sendt på “kuropphold” i Karibien etter en periode med kraftig lumgebetennelse. Men når en gammel oberst blir funnet død, er ikke Miss Marple helt enig i at det er av naturlige årsaker. Og det har hun helt rett i… Det som er gøy med krim er at samme hvor lite du egentlig liker krim, så blir du litt oppslukt likevel. Jeg var plutselig veldig med i handlingen og funderte fælt på hvem som stod bak alt sammen, og jeg var nok litt i villrede før Marple nøstet opp hele saken på slutten, selv om det viste seg at førsteinntrykket mitt faktisk stemte – men det hadde jeg forlengst gått bort fra ettersom andre bevis kom for dagen. Pluss for at gamle damer her kalles “old pussies”, hahaha!

KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 1: SASS & SORCERY // 128 S // ★★★★​☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 2: THE FAR REACHING TENTACLES OF N’RYGOTH // 128 S // ★★★★​☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 3: MONSTERS // 160 S // ★★★★​☆
Rat Queens er hardtslående, vulgære, voldelige og ikke så lite kriminelle. De er anti-heltene du har lett etter! I de tre første volumene av Rat Queens blir vi kjent med alven Hannah, dvergen Violet, mennesket Dee og Betty, som omtales som en “smidgen” (eng., betyr “a small amount of something”: Betty er veldig kort, så dette passer bra). De er “battle maidens for hire”, og de er kjent for å lage bråk.

Jeg liker universet, og det er godt laget. Det er jo passe Ringenes Herre-stil over det hele, og det kan man ikke annet enn å elske. De tre volumene gikk uheldigvis veldig fort unna, og jeg tror det blir en stund til fjerde volum blir utgitt… Så man må bare smøre seg med tålmodighet! Jeg vil nemlig vite mer om Bettys historie, hihi.

TONE ALMHJELL – VINDELTORN // 342 S // ★★★★​★
Lin trives ikke etter at hun flyttet til byen. Gråmusen hennes, Rufus, er død, og hun tilbringer mye tid ved rosebusken der hun begravde ham. Men det er noe rart med den rosebusken, for det er alltid rim på bakken under den. Og den rare nøkkelen, hvor kom den fra? Nøkkelen tar Lin gjennom en portal til en annen verden, til Sylver, et snødekt rike der alle døde dyr som noen gang elsket et barn bor. Og i Sylver er altså Rufus. Men det er også andre i Sylver, av både den ene og den andre sorten, og det er magi, på både godt og vondt.

Norsk fantasy er flott, dere! Konseptet bak Vindeltorn er jo det søteste i verden, jeg mener, hvem har ikke mistet et høyt elsket kjæledyr og ønsket at de kunne treffe det igjen? Men det er så mye mer med denne verdenen, det er koselig, men til tider veldig mørkt, og man blir fanget i denne vidunderlige historien om Lin. Jeg har allerede reservert Maretorn, bok nummer to, på biblioteket, og jeg venter spent på fortsettelsen av historien!

HELEN FIELDING – BRIDGET JONES: THE EDGE OF REASON // 422 S // ★★★☆☆
Bridget, vår alles kjære Bridget er tilbake! Enhver kvinne har på et eller annet punkt følt seg som Bridget så presist beskriver i disse dagbøkene sine. V. good. V. bad. Og alt imellom. Etter en romantisk avslutning verdig Jane Austen i den første boken, finner vi nå Bridget og Mark Darcy i en fantastisk hverdag fylt med kjærlighet og harmoni. Eller? I kjent Jones-stil er det fuck-ups, make-ups og helt utrolige situasjoner, noe som gjør at leseren av boken sitter med et lurt smil om munnen mer eller mindre konstant.

Jeg er veldig glad i den første boken, og jeg har sett filmen The Edge of Reason, så jeg visste hva jeg gikk til her. Den flotte dagbokstilen er fremdeles tilstede, det samme er et godt, artig og “ungt” språk som gjør dagboken veldig troverdig. Samtidig blir Bridget litt for mye Bridget i denne boken, hvis det går an å si. Jeg satt til tider og tenkte at slike bøker med slike kvinner gjør at det feminine kjønn blir satt i et ganske dårlig lys. Dumme kvinnemennesker, liksom. Men altså, jeg koste meg, men til tider satt jeg og tenkte “hvor dum kan man bli?” – og det er ikke et bra tegn, sånn generelt. Bridget var mer selvstendig og tøff i forrige bok, så jeg ble kanskje litt skuffet av denne.

MARTA BREEN OG JENNY JORDAHL – DEN STORE RUMPEFEIDEN OG ANDRE GLIMT FRA MEDIAS BAKSIDE // 144 S// ★★☆☆☆
“Hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Marta Breen og Jenny Jordahl stiller spørsmålene ? og svarer på dem sjøl.” (goodreads.com)

Samfunnskritikk på en humoristik måte? Ok, da. Jeg liker konseptet. Jeg liker humoren. Den var bare litt kort, tilfeldig, uferdig? Jeg skulle gjerne hatt litt mer sammenheng og litt mindre random tegneseriestriper. Altså, jeg skjønner tegninga (høhø), men for meg hadde denne boka fungert bedre med litt mer flyt og sammenheng i tematikken, i stedet for det litt vel hoppende inntrykket jeg satt med da jeg leste. Viktig tema, for all del!

HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 9 // 208 S // ★★★★☆
HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 10 // 208 S // ★★★★☆
Lucy, Natsu, Happy og Grey er stadig på nye eventyr sammen med resten av Fairy Tail – trollmannslauget over alle trollmannslaug. Jeg bestemte meg egentlig for å ta en pause fra Fairy Tail etter nummer 10, men nå ble det jo litt spennende…! Ikke at det ikke er spennende ellers, men det er jo et visst mønster, som man ser i de fleste tegneserier: Etter at vi har blitt kjent med hovedpersonene, kjemper de mot nye fiender, gang på gang. Nye karakterer blir introdusert med jevne mellomrom, mens vi stadig får glimt bakover i tid for et stadig mer fullstendig bilde av hovedpersonene. Det som er gøy med Fairy Tail er at selv om mønsteret følges til punkt og prikke, så er det ganske gøy, likevel! Manga er virkelig noe for seg selv, så vi får se hvor lenge det er før jeg henter de følgende numrene på biblioteket, haha!

En rimelig bra start på året, med ti bøker i januar! I år har jeg som mål å lese alle uleste bøker jeg har her hjemme, og et par av dem gikk i alle fall med denne måneden. Tenk om jeg klarer å lese ti bøker hver måned i år? Da knuser jeg rekorden på 104 bøker på et år, i alle fall!

Hvilken bok leste du sist?

Jada, leselista vokser seg større og større, spesielt når man kjøper bøker litt uten å ha kontroll… Neida (joda). Jeg skaffet meg noen fine bøker før jul, jeg fikk noen til jul, og så har det jammen meg dukket opp noen etter jul, også. BØKER ♥

The Bear and the Nightingale av Katherine Arden er en adaptasjon av russiske folkeeventyr, og den er helt nyutgitt (jeg forhåndsbestilte den på The Book Depository). Gleder meg skikkelig til å lese den! (og pluss for nyyydelig omslag)

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg fikk Ren Poesi av mannedyret til jul, og jeg gleder meg til å lese litt poesi igjen. Det er noe med norsk samtidspoesi som virkelig fenger meg, spesielt slike korte, fine tekster. Man kan si mye med lite!

Stallo av Stefan Spjut var en julegave fra en av mine bokfrelste venninner, og den ser og høres veldig spennende ut! Igjen er vi inne i folkeeventyrenes verden, blandet med litt krim ut fra det som står på baksiden av boken. Og så se på det omslagsbildet da!

Jeg kjøpte A Court of Thorns and Roses da jeg var på Fretex i oktober en gang, og jeg har ennå ikke lest den. Men det blir! Har hørt så mye bra om denne serien, så dette blir spennende.

Denne fikk jeg i posten en stund før jul, og jeg gleeeeeder meg! Marissa Meyer ble jo fort en av mine favorittforfattere med The Lunar Chronicles, og når hun nå har diktet rundt Alice i Eventyrland og Hjerterdronningen…? What’s not to like!?

Har du noen bøker som du GLEDER deg til å lese?

Du vet de gangene du simpelthen ELSKER omslaget på en bok? Vel, jeg gjør i alle fall det. Og de gangene er det veldig vanskelig å ikke kjøpe…

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

ER DEN IKKE FIN? Den er som dere ser på siste bildet veldig søt og liten, så den får pryde den vesle metallhylla mi enn så lenge. The Virgin Suicides er en historie jeg kjenner kun fra filmen med blant annet Kirsten Dunst og Josh Hartnett (eller Heartthrob som jeg pleier å si), så jeg er veldig spent på boken.

YES, jeg klarte det i år, også! Rett før det ble 101 bøker, men så fikk jeg det så travelt på nyttårsaften… Uansett, her er aaalle bøkene jeg leste i året som gikk. 10×10 bilder skulle selvfølgelig resultert i null åpenrom, men det er en bok som ikke ble med for den ble printet fra en PDF-fil uten forside, og så ble to Fairest-volumer fotografert sammen. (ja, jeg måtte gå gjennom arkivet og sjekke hvordan åpenrommet kunne ha seg)

Jeg har igjen satt meg en ny utfordring for leseåret 2017, og som i fjor begynner jeg med 60 – jeg blir nemlig så stresset om jeg føler det går for sakte i starten, selv om jeg i løpet av året får til 100 uten problemer. Om du er på Goodreads vil jeg gjerne ha flere venner, du finner meg her.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Leser du mye?

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 3 // 208 S // ★★★★​☆
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 4 // 208 S // ★★★★​☆
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 5 // 208 S // ★★★★​☆

Fairy Tail tar Natsu, Lucy og Happy på nye eventyr, her for å redde beboerne på en øy fra en skummel måneforbannelse. Lite vet de om at det slettes ikke er månen som har skylden, og når Grey slenger seg med får vi vite mer om hans mystiske fortid. Jeg digger fremdeles Fairy Tail, selv om tempoet går litt opp og ned. Og så er det jo manga da, og det er jo passe crazy, noe som faller i smak hos meg, haha!

MARISSA MEYER – FAIREST // 265 S // ★★★★★
Jeg elsket The Lunar Chronicles, og måtte selvfølgelig også lese denne novellaen om selveste månedronningen, Levana, om hvordan hun vokste opp og ble den mektige og manipulerende skapningen vi møter i Cinder, Cress, Scarlet og Winter. Dette blir litt i samme stil som Villains-bøkene om Disney-skurker, bare mye, mye bedre. For jeg elsket intrigene, sorgen og ondskapen, og selv om Levana på ingen måte er noen sympatisk skapning så synes man synd på henne, likevel. Sukk. Likte du The Lunar Chronicles, bør du få med deg denne, også!

MARJORIE M. LIU – MONSTRESS, VOL. 1 // 202 S // ★★★★★
Back at it with comic books! Denne stod jeg en stund i reserveringskø på hos biblioteket, og det skjønner jeg godt. Virkelig vakre tegninger, og en virkelig, virkelig interessant historie! Vi møter en ung jente som strever med etterdønningene av krig, som har gjort henne fryktløs og voldsom. Samtidig finner hun sakte ut at hun på et eller annet vis er tilknyttet et mektig monster, og denne tilkoblingen gjør ikke bare henne farlig, men også verden rundt henne. Her har du magi, du har vold, du har sex og du har en viss je ne sais quoi som gjør at jeg lengter veldig etter volum 2. Som ikke er forventet å utgis før i juni!

SALMAN RUSHDIE – HAROUN AND THE SEA OF STORIES // 211 S // ★★★★★
Jeg skammer meg litt når jeg sier dette, men denne boken fikk jeg altså til jul i 2015, og jeg leste den straks før jul 2016. Jeg har med andre ord en god del bøker her hjemme som jeg ikke har lest, hehehehe. Men jeg er virkelig glad for at jeg endelig leste den, for ÅÅÅH, denne falt i smak.

Harouns mor har forlatt sin eventyrfortellende ektemann, så Haroun blir med faren sin på et oppdrag for en lokalpolitiker, Kvelden før oppdraget finner faren ut at han rett og slett er tom for historier. Med hjelp fra en magisk ånd og en mekanisk fugl tar Haroun på seg å hjelpe faren, noe som viser seg å være enklere sagt enn gjort. Rushdie har en kontroll på språket som for meg kan sammelignes med Roald Dahl, for det er så lekent og fantastisk, men Rushdie leverer da altså litt mer voksen litteratur, selv om Haroun and the Sea of Stories godt kan leses av barn, også. Det kan dog sies at de språklige aspektene, som for meg var det store med denne boken, kan gå over hodet på yngre lesere, men historien er veldig fin og eventyraktig, samtidig som den er selvironisk og veldig morsom.

IBEN AKERLIE – LARS ER LOL // 230 S // ★★★☆​☆
Iben Akerlies debutroman ble kåret til årets barnebok av ARK-kunder, så jeg lånte den på biblioteket for å se om oppstyret var fortjent.

Amanda har gledet seg til å få en nusselig førsteklassing som fadderbarn, men i stedet blir hun fadder for  jevngamle Lars med Downs syndrom. Samtidig sliter hun med noe som virker som en eviglang forelskelse, mens to av de mest populære jentene i klassen bruker mobilkameraene sine i overkant mye – men til hva? Dette er en bok som tar for seg viktige tema som dukker opp i barns hverdag: Mobbing, utestenging, og det å være annerledes. Jeg vet ikke helt om jeg syntes alt i denne boken var 100% “troverdig” om det går an å si, men min mening kommer jo fra min erfaring, som kan være ganske annerledes enn for eksempel din. Språkmessig vet jeg ikke om jeg syntes boka var tipp topp, ettersom den første setningen er: “Jeg elsker han”. Ikke ham. Han. Godt mulig det har blitt lov å bruke ham og han om en annen nå, men det var ikke tidenes førsteinntrykk, akkurat.

HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 6 // 208 S // ★★★★​☆
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 7 // 208 S // ★★★★​☆
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 8 // 208 S // ★★★★​☆
Fairy Tail ruller videre, og situasjonen tilspisser seg når et annet trollmannslaug ypper til kamp. Motstanderne har krefter det går legender om, og det ser mørkt ut når en annen dragetrollmann dukker opp i tillegg. Kan Lucy, Natsu og de andre klare seg? Manga er fremdeles kult, men når jeg nærmer meg ti nummer og vet at det fins over SEKSTI… Hvor lang tid tar det før jeg går lei, mon tro? (og HVOR irriterende er det ikke at de på biblioteket har festet strekkoden på forsiden av bøkene??? Jeg vet det er baksiden for oss i vesten, men jeez…)

Leste du noe gøy i desember?