Som jeg nevnte i januaroppsummeringen min, så kjøpte jeg to par mom jeans på Tise i starten av januar, og de ble raskt mine favorittbukser. Jeg kjøpte først de sorte, og så likte jeg dem så godt at jeg avtalte enda et møte og kjøpte de blå, også!
De er opprinnelig fra H&M, og er i ordentlig denim for en gangs skyld – ikke med masse elastan i. Det funker for skinny jeans selvfølgelig, men med mom jeans og andre mer avslappede jeansvarianter er det bedre med litt stivere stoff. Jeg betalte 100 kroner for begge buksene til sammen, og jeg er skikkelig fornøyd.
I tillegg var jeg på blomsterpotterunde her en dag, og fant tre potter i vanlig størrelse som jeg betalte 10 kroner totalt(!) for, og så en større en til draketreet mitt for 40,-, som er riiimelig mye bedre enn 200-300 som man ofte må ut med for litt større potter om man drar på Plantasjen og lignende.
Et lite brukttips: Om du ikke finner noe på Fretex i Trondheim, anbefaler jeg å stikke innom Sirkulus i Kjøpmannsgata eller NMS Gjenbruk i Sommerveita – der har de ofte veldig mye fint og ofte til en lavere pris enn på Fretex!
Makeup Mekka får meg altfor ofte på kroken med sine Try Me-produkter, det vil helt nye produkter til en veldig lav pris, slik at kundene deres får prøve nye ting uten å måtte punge ut så altfor mye. Men det blir jo litt når man bestiller hvert eneste Try Me-produkt…! (neida) (joda?)
Jeg har vært flink en stund nå, men da jeg fikk e-post om Super Matte Lip Cream til 19 kroner stykket (!), så sa det seg selv. Jeg bestilte altså to stykker, i fargene Kiss og Hangover:
Kiss omtales på nettsiden som en “matte mørk plommefarge med et hint av rødt i”:
Mens Hangover er en “matte kald mørk lillafarge”:
Jeg likte begge fargene veldig godt, og synes de passer meg og min palett. Favoritten ble nokHangover, men det er kanskje mest fordi jeg ikke har noen lignende farger fra før.
REVIEW
Pris: 19 kroner på Try Me-tilbud, ellers 99 kroner. Forpakning: Enkel og praktisk, og veldig lik NYX Soft Matte Lip Cream sin!? Påføring: Samme kost som allerede nevnte NYX-produkt, som jeg synes er bra. Det blir fort for mye produkt på kosten, så man må være påpasselig med å tørke av litt på kanten av beholderen før man setter kosten på leppene. Om man husker dette er det enkelt å fordele produktet uten at det blir for mye/ujevnt. Resultat: Godt pigmentert og jevnt fordelt. Fin og trendy matt effekt, men vil ikke si den er SUPERmatt, som navnet tilsier. Holdbarhet: Holder overraskende godt ved spising/drikking! Den er derimot veldig tørr, så anbefales ikke for dem som sliter med veldig tørre lepper, i hvert fall ikke uten et godt underlag og anledning til å friske opp. Savner den myke følelsen man får med Soft Matte Lip Cream fra NYX. Karakter: 3/5 Verdt pengene: Til Try Me-pris, helt klart. Kommer nok ikke til å kjøpe til fullpris ettersom den er dyrere og dårligere kvalitetsmessig enn konkurrenten fra NYX.
Hvis du vil se mine NYX Soft Matte Lip Swatches kan du se her og her.
Det er fredag og livet er bra! Jeg har blitt veldig glad i sminke igjen, og da spesielt leppestift/-produkter, og derfor ble dagens inspirasjon preget av dette. Har litt girlcrush på Dakota Johnson for tiden, for selv om Fifty Shades of Grey må være kanskje den dårligste filmen jeg noen gang har sett, så er hun veldig, veldig fin i traileren for den nye filmen. Så det så!
(whi)
I dag jobber jeg fra kl. 11 til 17, og så skal jeg på bursdagsfest etterpå, så denne dagen går litt slag i slag. Godt innimellom det, også!
Altså, er det mulig å kjøpe bare ett mobildeksel om gangen på eBay?
Det føles ikke slik for meg… En havfrue, litt rosa marmor, en mandala og et Shakespeare-sitat er de nyeste, og jeg liker dem så godt. Alle kostet rundt en tier, og det er så UTROLIG mye å velge i. Bare skriv inn “iphone [modellen du har] case” i søkefeltet på eBay, så får du opp horder. Horder!
I går prøvde jeg uten hell å finne en ny og spennende kjøttfri rett jeg kunne tilberede til middag og deretter poste om her i dag. MEN jeg fant ingenting jeg hadde lyst på, og gikk derfor for en gammel slager som ble postet her på bloggen for nesten eksakt et år siden: Pasta i soppsaus. Oppskriften finner dere her!
Jeg gjorde derimot en liten vri på retten ved å tilsette litt rømme (=syrligere smak på sausen) og deretter drysse over tørket dill. Litt annerledes, men fremdeles godt! Dill gjør seg nemlig veldig godt sammen med sopp, og man kan bruke denne typen saus til for eksempel indrefilet av svin.
Mummikoppsamlingen min er nå oppe i 36 kopper, så jeg tenkte å vie et innlegg til dem.
Si hei til gjengen!
Det startet da jeg begynte som blodgiver, og jammen har det ikke ballet koppet på seg på de tre årene siden jeg ga blod for første gang. Jeg har faktisk ikke kjøpt så veldig mange selv, for jeg har fått i blodgivergave, pappa har fått i blodgivergave og gitt til meg, og jeg har fått til jul og bursdager.
En god del av dem er ikke lenger i produksjon, og så har jeg alle sesongkrus siden jeg begynte å samle. Jeg begynte ikke å fotografere hver og en, men fokuserte på noen grupper som jeg synes er spesielle.
I rekken i midten ser du vinterkoppene mine. Den nederste heter Under granen, så kommer Skitur med Herr Brisk, deretter har vi årets vinterkrus Vinterhesten, og så fjorårets Vinterdvale.
Og her har vi sommerkoppene, nederst Snorkfrøken og Poeten, så Øyeblikk På Stranden, Seiltur, og årets Midtsommer. Sommer- og vinterkoppene kalles sesongkrus og selges kun i et år, og så kommer det et nytt neste år igjen. Dermed blir de litt “limited edition” til forskjell fra andre krus som produseres over flere år.
Disse to ble ikke solgt i Norge, for de er en del av en svensk kampanje som kalles “Håll Sverige Rent”. Jeg fikk den øverste, rosa koppen i gave av storesøster, men da jeg pakket den opp oppdaget jeg at det var et skår i håndtaket. Søsteren min klaget til nettbutikken der hun hadde kjøpt den, og så fikk hun tilsendt en ny – som viste seg å være den nyeste varianten av kampanjekoppene. Koppen med skår i fikk jeg selvfølgelig beholde, og den er nå huset til en aloe vera-plante.
I 2014 var det hundre år siden Tove Jansson ble født, noe som ble feiret med en helt spesiell kopp som ble solgt kun dette året. Allerede litt limited edition altså, men en av seks av disse koppene hadde et brillemerke på innsiden – enda mer limited! Og gjett hvem som var så heldig og fikk akkurat en slik til bursdagen sin det året…!
Det er noen kopper jeg veeeldig gjerne skulle hatt, sånn som Hemulen og Filifjonka, men de koster mellom 500 og 1000 kroner på Finn.no, og det blir faktisk ikke aktuelt. Jeg synes 200 kroner er mer enn nok, jeg! Det er jo lov å drømme, da…
Det er søndag og jeg våknet av meg selv litt over åtte. Mens mannedyret sover har jeg satt en brøddeig til heving, laget meg en kopp te, og jeg er nå klar for å lese litt i Året av Tomas Espedal før verden rundt meg våkner til liv. Og så har jeg laget mitt månedlige bokinnlegg for januar, med alle bøkene jeg leste i måneden som var! (hihi, det rimte)
TOVE JANSSON – TROLLVINTER // 137 S // ★★★★★
Da har jeg lest den siste av de fine Mummi-bøkene jeg kjøpte i mars i fjor (jepp, ting tar tid). Jeg elsker virkelig disse bøkene, de pynter opp si fint med sin tøydekte rygg og gullskrift, samtidig som det er så koselig å lese i dem. Og så er det veldig gøy å se hvilke historier motivene på Mummikoppene kommer fra, for hver eneste en er nemlig fra enten tegneseriene eller bøkene til Tove Jansson – som hun har illustrert selv. Er ikke det veldig gøy å tenke på? Kopper som produserer i dag bærer motiver tegnet av en dame som ble født for over 100 år siden, uten å ha blitt endret i det minste!
Men tilbake til boken (lidenskapelig om Mummi-kopper sa du?): Som tittelen tilsier handler dette om vinteren, mer spesifikt den der Mummitrollet våkner fra vinterdvalen mens alle de andre sover – tror han… Uventet besøk fra både den ene og den andre kanten venter, samt fisking, skigåing og til og med litt hospitsvirksomhet!
AGATHA CHRISTIE – A CARIBBEAN MYSTERY // 158 S // ★★★★☆
Denne boken er litt utenfor min “komfortsone” når det gjelder bøker, for krim er virkelig ikke min favorittsjanger. Men A Caribbean Mystery kostet fem kroner på bokloppis og jeg syntes omslagsbildet var litt artig (og groteskt), så den ble med hjem. Jeg har mange tykke bøker jeg skal gjennom i år (jeg skal nemlig lese alle de uleste bøkene jeg har hjemme), så denne ble en slags rolig start med bare 158 sider. Og jeg likte den virkelig godt, til min egen overraskelse. Miss Marple er godt oppe i årene, og har blitt sendt på “kuropphold” i Karibien etter en periode med kraftig lumgebetennelse. Men når en gammel oberst blir funnet død, er ikke Miss Marple helt enig i at det er av naturlige årsaker. Og det har hun helt rett i… Det som er gøy med krim er at samme hvor lite du egentlig liker krim, så blir du litt oppslukt likevel. Jeg var plutselig veldig med i handlingen og funderte fælt på hvem som stod bak alt sammen, og jeg var nok litt i villrede før Marple nøstet opp hele saken på slutten, selv om det viste seg at førsteinntrykket mitt faktisk stemte – men det hadde jeg forlengst gått bort fra ettersom andre bevis kom for dagen. Pluss for at gamle damer her kalles “old pussies”, hahaha!
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 1: SASS & SORCERY // 128 S // ★★★★☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 2: THE FAR REACHING TENTACLES OF N’RYGOTH // 128 S // ★★★★☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 3: MONSTERS // 160 S // ★★★★☆
Rat Queens er hardtslående, vulgære, voldelige og ikke så lite kriminelle. De er anti-heltene du har lett etter! I de tre første volumene av Rat Queens blir vi kjent med alven Hannah, dvergen Violet, mennesket Dee og Betty, som omtales som en “smidgen” (eng., betyr “a small amount of something”: Betty er veldig kort, så dette passer bra). De er “battle maidens for hire”, og de er kjent for å lage bråk.
Jeg liker universet, og det er godt laget. Det er jo passe Ringenes Herre-stil over det hele, og det kan man ikke annet enn å elske. De tre volumene gikk uheldigvis veldig fort unna, og jeg tror det blir en stund til fjerde volum blir utgitt… Så man må bare smøre seg med tålmodighet! Jeg vil nemlig vite mer om Bettys historie, hihi.
TONE ALMHJELL – VINDELTORN // 342 S // ★★★★★
Lin trives ikke etter at hun flyttet til byen. Gråmusen hennes, Rufus, er død, og hun tilbringer mye tid ved rosebusken der hun begravde ham. Men det er noe rart med den rosebusken, for det er alltid rim på bakken under den. Og den rare nøkkelen, hvor kom den fra? Nøkkelen tar Lin gjennom en portal til en annen verden, til Sylver, et snødekt rike der alle døde dyr som noen gang elsket et barn bor. Og i Sylver er altså Rufus. Men det er også andre i Sylver, av både den ene og den andre sorten, og det er magi, på både godt og vondt.
Norsk fantasy er flott, dere! Konseptet bak Vindeltorn er jo det søteste i verden, jeg mener, hvem har ikke mistet et høyt elsket kjæledyr og ønsket at de kunne treffe det igjen? Men det er så mye mer med denne verdenen, det er koselig, men til tider veldig mørkt, og man blir fanget i denne vidunderlige historien om Lin. Jeg har allerede reservert Maretorn, bok nummer to, på biblioteket, og jeg venter spent på fortsettelsen av historien!
HELEN FIELDING – BRIDGET JONES: THE EDGE OF REASON // 422 S // ★★★☆☆
Bridget, vår alles kjære Bridget er tilbake! Enhver kvinne har på et eller annet punkt følt seg som Bridget så presist beskriver i disse dagbøkene sine. V. good. V. bad. Og alt imellom. Etter en romantisk avslutning verdig Jane Austen i den første boken, finner vi nå Bridget og Mark Darcy i en fantastisk hverdag fylt med kjærlighet og harmoni. Eller? I kjent Jones-stil er det fuck-ups, make-ups og helt utrolige situasjoner, noe som gjør at leseren av boken sitter med et lurt smil om munnen mer eller mindre konstant.
Jeg er veldig glad i den første boken, og jeg har sett filmen The Edge of Reason, så jeg visste hva jeg gikk til her. Den flotte dagbokstilen er fremdeles tilstede, det samme er et godt, artig og “ungt” språk som gjør dagboken veldig troverdig. Samtidig blir Bridget litt for mye Bridget i denne boken, hvis det går an å si. Jeg satt til tider og tenkte at slike bøker med slike kvinner gjør at det feminine kjønn blir satt i et ganske dårlig lys. Dumme kvinnemennesker, liksom. Men altså, jeg koste meg, men til tider satt jeg og tenkte “hvor dum kan man bli?” – og det er ikke et bra tegn, sånn generelt. Bridget var mer selvstendig og tøff i forrige bok, så jeg ble kanskje litt skuffet av denne.
MARTA BREEN OG JENNY JORDAHL – DEN STORE RUMPEFEIDEN OG ANDRE GLIMT FRA MEDIAS BAKSIDE // 144 S// ★★☆☆☆
“Hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Marta Breen og Jenny Jordahl stiller spørsmålene ? og svarer på dem sjøl.” (goodreads.com)
Samfunnskritikk på en humoristik måte? Ok, da. Jeg liker konseptet. Jeg liker humoren. Den var bare litt kort, tilfeldig, uferdig? Jeg skulle gjerne hatt litt mer sammenheng og litt mindre random tegneseriestriper. Altså, jeg skjønner tegninga (høhø), men for meg hadde denne boka fungert bedre med litt mer flyt og sammenheng i tematikken, i stedet for det litt vel hoppende inntrykket jeg satt med da jeg leste. Viktig tema, for all del!
HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 9 // 208 S // ★★★★☆
HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 10 // 208 S // ★★★★☆
Lucy, Natsu, Happy og Grey er stadig på nye eventyr sammen med resten av Fairy Tail – trollmannslauget over alle trollmannslaug. Jeg bestemte meg egentlig for å ta en pause fra Fairy Tail etter nummer 10, men nå ble det jo litt spennende…! Ikke at det ikke er spennende ellers, men det er jo et visst mønster, som man ser i de fleste tegneserier: Etter at vi har blitt kjent med hovedpersonene, kjemper de mot nye fiender, gang på gang. Nye karakterer blir introdusert med jevne mellomrom, mens vi stadig får glimt bakover i tid for et stadig mer fullstendig bilde av hovedpersonene. Det som er gøy med Fairy Tail er at selv om mønsteret følges til punkt og prikke, så er det ganske gøy, likevel! Manga er virkelig noe for seg selv, så vi får se hvor lenge det er før jeg henter de følgende numrene på biblioteket, haha!
En rimelig bra start på året, med ti bøker i januar! I år har jeg som mål å lese alle uleste bøker jeg har her hjemme, og et par av dem gikk i alle fall med denne måneden. Tenk om jeg klarer å lese ti bøker hver måned i år? Da knuser jeg rekorden på 104 bøker på et år, i alle fall!
Det var en gang i november at jeg skrev dette innlegget, og så ble det februar før jeg rotet meg til å lage et swatch-innlegg… Bedre sent enn aldri?
i 10 forskjellige farger
“En frisk korall som passer til vår og sommer.”
“Grårosa og dus farge.”
“En helt naturlig og nude farge.”
“Frisk rosafarge som fremhever leppene.”
“Mild naturlig, rosafarge.”
“Kul og knæsj rosafarge, for en kul look.”
“En mild rød tone for det lille ekstra.”
“Brunrosa farge, perfekt for hverdagen.”
“En skogsbærfarget tone.”
“Sukkerspinn, når du føler deg ekstra søt!”
Okay, da har jeg vist frem alle fargene! Som dere ser er ikke dette leppestifter, men en farget lip balm. Pigmenteringen varierer veldig, da noen (som f.eks. Supergirl og Cabo Coral) nesten ikke synes på leppene mine, mens Rock in Red og Showsmile virker mer som en vanlig leppestift sånn fargemessig.
REVIEW
Pris: 10 for 100 kroner på tilbud, ellers 79 kroner pr. stk. Forpakning: Søt og lubben blyant. Minus for hetten som har litt for lett for å falle av. Påføring: Veldig myk og fuktig, så blyanten glir lett over leppene slik at du får ønsket mengde produkt på leppene. Minus for at produktet kan løsne fra blyanten om man presser litt for hardt. Resultat: Fin gjennomsiktig farge som kan forsterkes med flere lag. Gir myke fuktige lepper. Holdbarhet: Som enhver lip balm forsvinner denne ganske fort, spesielt ved drikking/spising. Fordelen er at fargen er gjennomsiktig og dermed mer naturlig enn en vanlig leppestift, så du slipper å sitte igjen med farge på kun omrisset av leppene. Karakter: 3/5 Verdt pengene: Det jeg betalte, absolutt. Prisen nå? Nja. Kommer jeg til å kjøpe igjen? Nei. Litt for at jeg har så mange nå at det kommer til å ta laaaang tid før jeg er tom, og litt fordi jeg har leppestifter jeg liker bedre, som også er billigere (f.eks. fra ELF). Men om de kommer på tilbud til sånn ti kroner stykket, skal jeg ikke utelukke det!
Jeg elsker jo å prøve nye ting, så selv om produktet kanskje skuffer så er det for meg verdt det. Tenk om jeg kommer over tidenes produkt, liksom!?
Det er fredag, og jeg har hatt pannelugg i snart to uker. Jeg har fremdeles ikke vent meg helt til det, men det føles bedre. Et par-tre ganger har jeg faktisk følt meg virkelig FIN, så det går fremover! For å få litt inspirasjon/motivasjon søkte jeg på “bangs” på Weheartit, og se alle de pannelugg-babesa som dukket opp!
(whi)
Så det går absolutt an å være fin med pannelugg, jeg må bare bli litt mer vant, tror jeg! Aller best liker jeg å rufse det til med litt volumgivende produkter i, rød leppestift og en heftig eyelinervinge. Litt sånn klassisk røff, liksom! (liker jeg å tro selv, haha) Og så tror jeg ting blir så mye bedre når den blir bittelitt lengre – på grunn av at jeg har såpass fall i håret ble den nemlig litt kortere enn først antatt…
Jada, leselista vokser seg større og større, spesielt når man kjøper bøker litt uten å ha kontroll… Neida (joda). Jeg skaffet meg noen fine bøker før jul, jeg fikk noen til jul, og så har det jammen meg dukket opp noen etter jul, også. BØKER ♥
The Bear and the Nightingale av Katherine Arden er en adaptasjon av russiske folkeeventyr, og den er helt nyutgitt (jeg forhåndsbestilte den på The Book Depository). Gleder meg skikkelig til å lese den! (og pluss for nyyydelig omslag)
Jeg fikk Ren Poesi av mannedyret til jul, og jeg gleder meg til å lese litt poesi igjen. Det er noe med norsk samtidspoesi som virkelig fenger meg, spesielt slike korte, fine tekster. Man kan si mye med lite!
Stallo av Stefan Spjut var en julegave fra en av mine bokfrelste venninner, og den ser og høres veldig spennende ut! Igjen er vi inne i folkeeventyrenes verden, blandet med litt krim ut fra det som står på baksiden av boken. Og så se på det omslagsbildet da!
Jeg kjøpte A Court of Thorns and Roses da jeg var på Fretex i oktober en gang, og jeg har ennå ikke lest den. Men det blir! Har hørt så mye bra om denne serien, så dette blir spennende.
Denne fikk jeg i posten en stund før jul, og jeg gleeeeeder meg! Marissa Meyer ble jo fort en av mine favorittforfattere med The Lunar Chronicles, og når hun nå har diktet rundt Alice i Eventyrland og Hjerterdronningen…? What’s not to like!?
