Jeg liker å ha en fin kalender hengende på veggen, og de siste årene har jeg hatt Gil Elvgrens pinup-damer og Mummi, for å nevne noen. Og så bestemte jeg meg for å lage selv!
Du kan selvsagt ramme inn bildene eller henge opp på hvilken som helst måte du vil, men jeg har altså brukt et “clipboard” (om noen vet hva dette heter på norsk, feel free to enlighten me) med marmormønster fra Søstrene Grene, som henger på en spiker ved hjelp av litt hyssing. Så bytter jeg bare ark når den nye måneden er kommet!
Under ser dere mine egendesignede kalendersider, laget ved hjelp av PhotoScape og gratis fonter og bilder jeg har fått via Creative Market. Om du trykker på linkene under bildene får du opp bildet i stor versjon, og så er det bare å trykke lagre.
Fairy Tail tar Natsu, Lucy og Happy på nye eventyr, her for å redde beboerne på en øy fra en skummel måneforbannelse. Lite vet de om at det slettes ikke er månen som har skylden, og når Grey slenger seg med får vi vite mer om hans mystiske fortid. Jeg digger fremdeles Fairy Tail, selv om tempoet går litt opp og ned. Og så er det jo manga da, og det er jo passe crazy, noe som faller i smak hos meg, haha!
MARISSA MEYER – FAIREST // 265 S // ★★★★★ Jeg elsket The Lunar Chronicles, og måtte selvfølgelig også lese denne novellaen om selveste månedronningen, Levana, om hvordan hun vokste opp og ble den mektige og manipulerende skapningen vi møter i Cinder, Cress, Scarlet og Winter. Dette blir litt i samme stil som Villains-bøkene om Disney-skurker, bare mye, mye bedre. For jeg elsket intrigene, sorgen og ondskapen, og selv om Levana på ingen måte er noen sympatisk skapning så synes man synd på henne, likevel. Sukk. Likte du The Lunar Chronicles, bør du få med deg denne, også!
MARJORIE M. LIU – MONSTRESS, VOL. 1 // 202 S // ★★★★★ Back at it with comic books! Denne stod jeg en stund i reserveringskø på hos biblioteket, og det skjønner jeg godt. Virkelig vakre tegninger, og en virkelig, virkelig interessant historie! Vi møter en ung jente som strever med etterdønningene av krig, som har gjort henne fryktløs og voldsom. Samtidig finner hun sakte ut at hun på et eller annet vis er tilknyttet et mektig monster, og denne tilkoblingen gjør ikke bare henne farlig, men også verden rundt henne. Her har du magi, du har vold, du har sex og du har en viss je ne sais quoi som gjør at jeg lengter veldig etter volum 2. Som ikke er forventet å utgis før i juni!
SALMAN RUSHDIE – HAROUN AND THE SEA OF STORIES // 211 S // ★★★★★ Jeg skammer meg litt når jeg sier dette, men denne boken fikk jeg altså til jul i 2015, og jeg leste den straks før jul 2016. Jeg har med andre ord en god del bøker her hjemme som jeg ikke har lest, hehehehe. Men jeg er virkelig glad for at jeg endelig leste den, for ÅÅÅH, denne falt i smak.
Harouns mor har forlatt sin eventyrfortellende ektemann, så Haroun blir med faren sin på et oppdrag for en lokalpolitiker, Kvelden før oppdraget finner faren ut at han rett og slett er tom for historier. Med hjelp fra en magisk ånd og en mekanisk fugl tar Haroun på seg å hjelpe faren, noe som viser seg å være enklere sagt enn gjort. Rushdie har en kontroll på språket som for meg kan sammelignes med Roald Dahl, for det er så lekent og fantastisk, men Rushdie leverer da altså litt mer voksen litteratur, selv om Haroun and the Sea of Stories godt kan leses av barn, også. Det kan dog sies at de språklige aspektene, som for meg var det store med denne boken, kan gå over hodet på yngre lesere, men historien er veldig fin og eventyraktig, samtidig som den er selvironisk og veldig morsom.
IBEN AKERLIE – LARS ER LOL // 230 S // ★★★☆☆ Iben Akerlies debutroman ble kåret til årets barnebok av ARK-kunder, så jeg lånte den på biblioteket for å se om oppstyret var fortjent.
Amanda har gledet seg til å få en nusselig førsteklassing som fadderbarn, men i stedet blir hun fadder for jevngamle Lars med Downs syndrom. Samtidig sliter hun med noe som virker som en eviglang forelskelse, mens to av de mest populære jentene i klassen bruker mobilkameraene sine i overkant mye – men til hva? Dette er en bok som tar for seg viktige tema som dukker opp i barns hverdag: Mobbing, utestenging, og det å være annerledes. Jeg vet ikke helt om jeg syntes alt i denne boken var 100% “troverdig” om det går an å si, men min mening kommer jo fra min erfaring, som kan være ganske annerledes enn for eksempel din. Språkmessig vet jeg ikke om jeg syntes boka var tipp topp, ettersom den første setningen er: “Jeg elsker han”. Ikke ham. Han. Godt mulig det har blitt lov å bruke ham og han om en annen nå, men det var ikke tidenes førsteinntrykk, akkurat.
HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 6 // 208 S // ★★★★☆ HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 7 // 208 S // ★★★★☆ HIRO MASHIMA – FAIRY TAIL, VOL. 8 // 208 S // ★★★★☆ Fairy Tail ruller videre, og situasjonen tilspisser seg når et annet trollmannslaug ypper til kamp. Motstanderne har krefter det går legender om, og det ser mørkt ut når en annen dragetrollmann dukker opp i tillegg. Kan Lucy, Natsu og de andre klare seg? Manga er fremdeles kult, men når jeg nærmer meg ti nummer og vet at det fins over SEKSTI… Hvor lang tid tar det før jeg går lei, mon tro? (og HVOR irriterende er det ikke at de på biblioteket har festet strekkoden på forsiden av bøkene??? Jeg vet det er baksiden for oss i vesten, men jeez…)
Jada, jeg henger litt etter – mom jeans er jo bare såå 2016 – men selv om jeg lette overalt etter fine jeans av denne sorten i året som gikk, fant jeg ingen. Men rett før jul scrollet jeg rundt på ‘Tise, og plutselig så jeg noe som kunne bli bra. Vi møttes ikke før etter nyttår, selgeren og jeg, og jeg gadd ikke engang prøve dem før jeg betalte, men de passet virkelig PERFEKT. De jeg kjøpte var sorte, men ettersom selgeren hadde et helt likt par i blått, skal jeg kjøpe disse også i neste uke. 50 kr/stk? Det kaller jeg kupp! Og så gjenbruk da – parfait!
Dette snittet på bukser er jo litt nytt for meg (ikke helt, men likevel), så da er det litt fint med inspirasjon mtp. hva man skal bruke til de nyanskafne buksene. Og her bidrar Lookbook velvillig som alltid!
Nytt år, nye oppskrifter! Det dabbet litt av med den kreative matlagingen før jul, men så satser jeg på at inspirasjonen kommer tilbake. Årets første kjøttfrie middag ble en grateng med pasta, bønner, gulrot og sopp, men det fine er at man kan egentlig putte det man vil i en slik rett. Jeg har – som jeg ofte gjør – tatt utgangspunkt i en oppskrift fra Veganmisjonen (denne, for å være eksakt), men endret litt etter min smak (så, null erter).
(Må forresten beklage bildene: Det er mørkt og ikke så lett å få flotte bilder for tiden!)
2-3 dl pasta (alt etter hvor mye dere vanligvis spiser) en boks kidneybønner, avrent en stor gulrot, i skiver 6-7 champignong, kuttet 4 ss margarin 3 ss hvetemel 3-4 dl melk tre kvart av en buljongterning ost griljermel (kan sløyfes)
Kok opp pastaen, og legg i en ildfastform sammen med gulrot, kidneybønner og sopp. Sett ovnen på 200 grader. Lag hvit saus med margarin, mel og melk, og bruk buljong til smakssetting. Når sausen er ferdig heller du den over resten i ildfastformen og blander godt, slik at grønnsakene er dekket. Legg så over osteskiver og dryss over griljermel, før du setter formen midt i ovnen til osten er gyllen og fin.
Tolv måneder har fløyet forbi, og her sitter jeg og føler meg ikke så veldig annerledes. Joda, jeg er en mastergrad rikere og mange tusen kroner fattigere på grunn av tilnærmet arbeidsledighet, men jeg er da her. Jeg bor i en fin leilighet, med en fin kjæreste, jeg har en fin familie og fine venner. Jeg har det rett og slett fint. Og her er det fine med min desember, fordi dere vet jo at gratitude promotes happiness.
♥ advent. Jeg liker nesten advent bedre enn selve jula.
♥ eget juletre
♥ Snøfall, for en serie! Jeg lo og gråt og fikk samtidig skikkelig fin julefølelse ♥
♥ en superfin feiring av min nå 60 år gamle pappa på Røros, sammen med heeele familien
♥ at jeg nådde lesemålet mitt om 100 bøker, tjohei!
♥ at julekakene vi lagde (colakaker og silkekaker) ble skikkelig gode
♥ at vi fant så mye fin julepynt til en ikke så altfor dyr penge
(De fine heklede “trekkene” er det mamma som har laget)
♥ at mannedyret og jeg laget aktivitets-/pakkekalender. Lussekatter, julefilm, julebakst, godteri og sjokolade var veldig fine lyspunkt i hverdagen frem mot jul
♥ alle de fine julegavene jeg fikk! Bøker, klær, smykker, gavekort… ♥
♥ nyttårsaften som, til tross for litt stress med maten, ble skikkelig fin og feiret sammen med gode venner
Jeg kjører ingen årsoppsummering for det har jeg jo egentlig allerede gjort ettersom jeg har skrevet et slikt innlegg for hver måned. Har du derimot lyst til å se alle disse innleggene kan du sjekke ut kategorien merciher, for der finner du alle sammen.
For getting through the year. For staying sane. For not freaking out (too much). For seeing the beauty when no one else does. For working through the issues.
Så skriver vi 2016. Jeg tok jula fri fra bloggen, igjen litt uten å mene det. Kameraet mitt ligger hjemme hos foreldrene mine, og jeg visste ikke engang at det var borte før mamma ringte og fortalte det. Så det har vært rolige dager, med andre ord.
Jeg gleder meg til å ta fatt på det nye året. Rutiner. Orden (ikke noe juletre som drysser over hele gulvet). Ny skrivebok, ny penn. Jeg skal lære meg å være kreativ igjen, og jeg skal få meg jobb. Jeg skal lese fantastiske bøker, jeg skal lage deilig mat. Jeg skal bli meg selv igjen, for det er en stund siden sist. Det har nok ikke kommet frem på bloggen, men denne høsten har vært tung. Meningsløs. Grå. Og ikke den fine gråfargen på favorittoppen min som er så nydelig til brun hud, men gråfargen på himmelen de dagene det ikke blir lyst. Sånn grå.
Fyrverkeriet i natt fikk meg til å ville tenke lysere. For å være ærlig var det så fint at jeg nesten fikk tårer i øynene, og så ble det litt klisjé, for jeg tenkte at jeg vil være sånn. Jeg vil være glad, lysende, gnistrende av liv, slik at den positiviteten kan sees utenfra. Baby, you’re a firework, liksom (jeg sa det ble klisjé).
Så i 2017 skal jeg få meg jobb. Jeg skal være glad. Jeg skal ha planer, og fullføre dem. Jeg vil gå videre med livet mitt. Så for å avslutte dette lille, sjeldent personlige innlegget vil jeg si at jeg håper du har hatt en fin jul, en flott nyttårsaften, og at 2017 blir minst like bra som du håper. Du er flott.
Daaa håper jeg dere har hatt en flott helg? Det har i alle fall jeg, som har vært på Røros i anledning pappas 60-årsdag. Litt trist å dra fra Winter Wonderland til triste, grå Trondheim, men sånn er det bare. Ingenting å gjøre no’ med!
Ettersom julaften er nært forestående driver jeg i dag og gjør ferdig gaver til onkler, tanter og faddere – nemlig kjeksbakst! Det blir havrekjeks med sjokoladebiter – i år som i fjor – innpakket i cellofan og puttet i en fin gavepose sammen med et julekort. Enkelt å lage, fint å få! Oppskriften jeg bruker finner du her. Jeg smelter margarinen før jeg blander med resten, og så kjøler jeg deigen i kjøleskapet før jeg tilsetter sjokoladen, hvis ikke smelter sjokoladebitene. Det påvirker ikke smaken overhodet, men de ser jo finere ut om sjokoladen ikke er smeltet inn i deigen før steking.
Hei hå, nå er det (snart) jul igjen, og da er det som oftest mye som skal pakkes inn og legges under treet. Man vil jo gjerne at det skal se litt fint ut, så her har jeg funnet noen bilder av forskjellige gaveinnpakninger jeg synes så veldig fine ut!
(whi)
Samtidig har jeg lyst til å komme med en liten oppfordring. Det har seg slik at det vanligste papiret du får kjøpt omtrent overalt med fine nisser, reinsdyr og glade barn på, det kan ikke gjenvinnes. Det er nemlig denne glansen som er problemet, for papiret blir tilsatt et stoff som rett og slett ødelegger for fremtidig resirkulering. Glanset papir skal derfor i restavfallet!
En sucker for miljøet som jeg jo er, holder jeg derfor en knapp på gråpapir. Mange vil kanskje kalle det kjedelig, men man kan jo gjøre så mye med det! Ikke bare er det tykkere og mer holdbart enn “glanspapiret”, men det er også som et blankt lerret. Bruk stempel, klistremerker, fine bånd og granbar, så får du ordentlig fine, gammeldagse og koselige pakker å gi bort. Og det aller beste? Gråpapir kan resirkuleres. Vi kaster så alt for mye, så det vi kaster kan i alle fall være noe som kan bli til noe nytt.
Mannedyret sier til meg at det jeg gjør utgjør ingen forskjell for miljøet, men tenk om alle tenker sånn, da er jordkloden vår i hvert fall dømt. Sammen er vi mindre alene, og sammen tror jeg at vi kan utgjøre en forskjell. Tenk miljø i julen, klem fra meg.
De siste fire-fem dagene har det vært ganske mye aktivitet på bloggen, dog ikke fra min kant. Det er nemlig noen som driver og går gjennom arkivet mitt, for jeg har veldig mange sidevisninger sammenlignet med unike lesere, så denne noen har det visst gøy med å se hva jeg har bedrevet tidligere. Og det er jo bare koselig! Samtidig har andelen utenlandske lesere (og med det mener jeg lesere med ikke-norsk IP-adresse) steget betraktelig, for i går var det totale antallet lesere omtrent tre ganger så høyt som antallet norske lesere. Jeg blir jo litt nysgjerrig, samtidig som jeg tenker at “nå må jeg begynne å blogge på engelsk i tillegg til norsk igjen”, men jeg får jo omtrent null respons på det, så hva er vitsen (annet enn å opprettholde engelsken sin, selvfølgelig)? Blogger noen av dere på både engelsk og norsk?
Leserstatistikk til side, jeg har så mye fri for tiden at jeg vet ikke helt hva jeg skal fylle dagene mine med. Heldigvis var mannedyret og jeg litt lure i år og laget adventskalender med både godteri og aktiviteter, så i dag skal vi for eksempel lage lussekatter (Luciadagen, vet dere), og i morgen skal vi på kino. Så koselig å ha sånne ting å glede seg til! Men det er jo en del timer til mannedyret kommer hjem fra jobb, så før det blir lussekattebaking skal jeg gå meg en tur på biblioteket (og fange Pokémon, wohoo), kanskje se litt Jane the Virgin (snart tom for episoder på Netflix!), og så spørs det om jeg skal gjøre ferdig det siste av julegaver.
Jeg vet ikke om jeg er helt klar til å bruke slike strømpebukser til skjørt og kjoler – jeg forbinder det litt for mye med hvordan prostituerte ble fremstilt på film på 90-/00-tallet – men under hullete jeans blir det tonet ned og ikke så “mye”, om dere skjønner. Til og med mannedyret syntes det var kult!
