For en stund siden ble det annonsert at Emma Watson, mest kjent som Hermine i Harry Potter-filmene, skal spille Belle i den kommende nyfilmatiseringen av Skjønnheten og Udyret. Og i forrige uke ble det bekreftet at rollen som “the beast” har gått til Dan Stevens, kjent fra Downton Abbey. FOR EN FILM!
A while ago, Emma Watson was confirmed as Belle in the upcoming Beauty and the Beast movie, and yesterday, she announced that Dan Stevens from Downton Abbey will be the beast! WHAT A MOVIE! I can’t wait to be honest!
Om fire timer sitter jeg i kinosalen. ÅH SOM JEG GLEDER MEG! Har prøvd å ikke komme over spoilers og kommentarer om Mockingjay pt. 1, men her og der har det poppet opp et “herregud så bra” og “jeg vil se den igjen”, så jeg har nok noe bra i vente! Aller først skal vi på bursdagsmiddag på Frida, så jeg gleder meg til å spise meksikansk før den enormt etterlengtede filmen. Har du sett den, eller skal du se den? Er du like gira som meg?
In four hours, I’ll be seated at the cinema. I’m so excited! I’ve tried to avoid spoilers and general comments on Mockingjay pt. 1, but every now and then I’ve seen a “omg it’s so great” and “I want to see it again!”, so I’m expecting greatness! Before that, we’re going to a birthday dinner at the restaurant Frida, so I’m looking forward to some Mexican food before the very anticipated movie. Have you seen it, or are you going to? Are you as excited as I am?
Å HERRE MIN. Frysninger! Jeg gleder meg sånn til å se denne filmen at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har allerede kjøpt billetter til den første visningsfredagen, nemlig 21. november. IIIIIH!
I seriously cannot press how excited I am to see this movie!!! I’ve already bought tickets for the first Friday after the premiere, November 21. I can’t wait!
Jeg liker ikke skrekkfilmer. Jeg så Grøsserne da jeg var liten og fikk tydeligvis livsvarig angst for klovner. Jeg har løpt som en gal hjem fra en venninne etter å ha sett The Ring fordi jeg var så sykt redd (og det var mørkt). Altså, om jeg sier at jeg fremdeles litt redd for at heksa fra Snøhvit og De Syv Dvergene skal komme og ta meg – og da snakker vi Disney-versjonen – så skjønner dere kanskje at jeg ikke liker skrekkfilmer.
Men så har det seg sånn at jeg liker serier. Jeg liker å leve meg inn i dem, og bli ordentlig kjent med karakterene. Jeg har grått mang en tåre sammen med Elena Gilbert (og de andre) i The Vampire Diaries, og jeg hadde hjertesorg etter at Marissa døde i The OC. Jeg har blitt forelsket i Chuck Bass gang på gang sammen med Blair Waldorf i Gossip Girl, og da Dexter mistet Deb i Dexter var jeg utrøstelig. Så hvorfor ikke prøve noe helt nytt, nemlig å være livredd sammen med de stakkars beboerne av The Murder House i første sesong av American Horror Story?
Nå må jeg nesten medgi at jeg har prøvd før. For kanskje et år siden så jeg nemlig den første episoden av serien, og passende nok var jeg hjemme alene den natta. JEG VAR SÅ REDD FOR AT DE EKLE TINGENE I KJELLEREN SKULLE KOMME OG TA MEG. Siden vi bor i andre etasje, har vi leiligheter både over og under oss, og dermed blir det litt lyder. Så der ligger jeg i sengen og er forbannet sikker på at “NÅ ER DET NOEN PÅ STUA!!!” og trekker dyna helt over hodet og er rett og slett livredd. Pluss at jeg har hatt noen mareritt i ettertid som ikke kan komme av noe annet enn American Horror Story.
Så var det en venninne som skrøt serien opp i skyene, og så er jeg litt glad i han Evan Peters, så jeg prøvde igjen. Og nå har jeg jammen sett tre episoder uten å se vekk! Og jeg er så fascinert av de to damene, Myrna og Constance, og jeg lurer sånn på hvordan det hele henger sammen, så jeg er faktisk ikke redd i det hele tatt. Nå skal det sies at det var høylys dag og jeg var helt sikker på at jeg ikke skulle være hjemme alene påfølgende kveld og natt, men det er fremskritt å spore! (men jeg gruer meg litt til American Horror Story: Freak Show, for jeg har hørt at det er en noget skummel klovn med i den sesongen…)
Liker du skrekkfilmer og/eller American Horror Story? (alle bilder fra weheartit.com)
After years of being afraid of clowns, the witch in “Snow White and the Seven Dwarfs” (yes, the Disney film) and scary stuff in general, I’ve decided to start watching “American Horror Story”. The last time I tried, I ended up being scared for my life the following night, but now I’ve seen three episodes and I haven’t even flinched (more than one should). I really like Evan Peters and the whole storyline is very intriguing, so I can’t wait to watch more (in daylight)! Although, I am quite worried about the rumoured clown in “American Horror Story: Freak Show”…
Forrige fredag mottok jeg dette i posten, og gjett om jeg ble glad! Det var riktignok bare én billett (litt rart), men det betyr halv pris på kino, så jeg er fornøyd uansett. Fikk altså denne gjennom Likenshare, som du kan lese mer om her om du vil. Gratis ting, men litt masete om markedsundersøkelser, synes jeg.
Uansett, på onsdag var jeg og skaffet billetter, så i dag skal jeg og mannedyret på kino! Gleder meg skikkelig, ettersom jeg syntes boka var (relativt) bra, og jeg ser for meg at det som jeg ikke syntes fungerte i boka lett kan løses på det store lerretet. Du kan lese min mening om boka her.
Nå er høsten her, og høst betyr sesongstart for egentlig alle TV-serier (unntatt Game of Thrones, Black Sails og Orange is the new black). I løpet av slutten på september og starten av oktober er de fleste i gang, og jeg har alt laget meg en liste over hvilke serier som jeg kan se de forskjellige ukedagene (men de sendes altså på amerikansk TV dagen før):
I tillegg til disse holder jeg også på med Modern Family, og er nå cirka midt i sesong 3. Har også tenkt å sjekke ut den nye serien Gotham, som handler om politimannen Gordon før Bruce Wayne blir Batman. Spaaanande! Har du noen serier du vil tipse meg om?
As it is autumn and (almost) all the TV shows are starting up again, I made a little list of what my TV week look like. I also watch Modern Family and am now in the middle of season 3, while I thought of checking out the new show called Gotham, featuring Detective Gordon in his days before Bruce Wayne became Batman. Do you want to recommend any good shows?
I helga har den norske filmen Beatles premiere på kino. Filmen er basert på boka ved samme navn av Lars Saabye Christensen og handler om de fire vennene Kim, Seb, Gunnar og Ola og om hvordan det er å være ungdom i Oslo på 60-tallet.
(p3.no)
Filmen er altså inne i sin første visningshelg, men jeg og mannedyret var så heldige at vi fikk gratisbilletter til førpremiere nå på tirsdag gjennom Kinosonen i Trondheim. På denne spesialvisningen var produsent Jørgen Storm Rosenberg og hovedrolleinnehaver Louis Williams der for å introdusere filmen, og vi fikk et lite innblikk i castingprosessen, det å få tak i filmmusikk og hvordan en 16-åring i 2014 skal “bli” en 16-åring på sekstitallet.
Fra venstre: Gunnar (spilt av Ole Nicolai Myrvold Jørgensen), Kim (Louis Williams), Ola (Halvor Tangen Schultz) og Seb (Håvard Jackwitz) (p3.no)
Jeg likte denne filmen skikkelig godt. Jeg synes de unge skuespilleren gjorde veldig gode figurer på lerretet, og alt var bare veldig fint. Selve stemningen var akkurat slik jeg forventet meg, og klær, hår, talemåtet, alt var helt i tråd med mitt bilde av sekstitallet. Og så filmmusikken. Jeg elsker The Beatles, og selvfølgelig var musikken deres i hovedsetet på en film som Beatles. Denne norske produksjonen er faktisk den første filmen i verden som bruker The Beatles sin originalmusikk i så stor grad, og det er neimen ikke verst!
Det skal sies at jeg ikke har lest boken, men det skal jeg gjøre så fort jeg rekker det. Det er selvfølgelig en del som er kuttet, noe som veldig ofte er nødvendig i prosessen fra bok til film, men mannedyret mitt (som har lest boken) likte den også veldig godt, så jeg tror det skal gå bra uansett om man kjenner originalhistorien eller ikke. Om du skal på kino i helga bil jeg derfor anbefale Beatles på det sterkeste 🙂
I was at the pre-premiere of the Norwegian movie “Beatles” this Tuesday, and it premiered yesterday in cinemas all over Norway. It is based on the book “Beatles” by Norwegian author Lars Saabye Christensen and tells the story of Kim, Ola, Gunnar and Seb and how it was growing up in Oslo during the ’60s. I liked the movie a lot, the actors were wonderful and everything was so in line style-wise with the sixties. I love The Beatles, so of course the soundtrack was wonderful, as they actually used original music. This production is actually the first movie to use this amount of original Beatles music! And it’s Norwegian!
As it is based on a book, those who have read the book will most likely miss some parts, but that’s a natural thing when adapting a book to the screen. I haven’t read the book, so I didn’t miss anything and thought it was great, but so did my boyfriend and he has read the book. So, if you’re in Norway and wants to go see a movie sometime soon, go see “Beatles” – it’s great! 🙂
Det har faktisk gått 10 år siden premieren på The Notebook, en av mine all-time yyndlingsfilmer. Mitt første møte med Ryan Gosling og Nicholas Sparks i én og samme film. Gosling er vel den jeg har blitt mest knyttet til (om det i det hele tatt går an når jeg kun har sett ham på en TV-skjerm), og en Noah skulle vel alle jenter hatt i livet sitt. En som ikke gir opp, en som gir alt, en som mener du er det beste i hele verden. Sukk ♥ Vel, nå må jeg faktisk se filmen i kveld.
It’s actually been 10 yers since the premiere of The Notebook, one of my all-time favourite movies. My first glimpse of Ryan Gosling and the works of Nicholas Sparks in one movie. I guess that I’ve stayed most attached to (if you can say that about someone you’ve only seen on a screen) Gosling through these years, and every girl should have a Noah in their lives. One who doesn’t give up, one who gives his all, one who thinks that you’re the best thing in the whole wide word. Sigh ♥ Well, now I have to watch the movie tonight.
The Fault in Our Stars var en leseropplevelse. En virkelig opplevelse, som fikk meg til å hulke og gispe etter luft fordi jeg gråt sånn, som fikk meg til å le høyt og lenge, som fikk meg til å lese og lese og lese til alle ordene var lest og som da fikk meg til å ville lese den igjen. Det var altså boken.
På en måte hadde det vært bedre om jeg leste boken etter filmen. Fordi boken er bedre. En god del bedre, i mine øyne. Samtidig er Shailene Woodley en kjempefin Hazel Grace, og Ansel Elgort er nok en av de mest sjarmerende guttene som finnes og han utgjorde dermed en veldig fin Augustus. Det var likevel en del fra boken som jeg savnet og som jeg anså som signifikant da jeg leste det, og det er det som gjør at jeg sitter igjen med en “grei nok”-følelse.
Misforstå meg rett, jeg likte filmen veldig godt. Den er verdt kinobilletten, stor popcornmeny og mere til.
