The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald er en klassiker, og filmen er intet mindre enn en juvel i mine øyne. Jeg elsker Leonardo DiCaprio i rollen som Jay Gatsby, og selv om jeg hadde sett for meg en annen enn Carey Mulligan i rollen som Daisy, så er filmen en av mine favoritter. Og filmmusikken…. Utrolig. Jeg mener, Over The Love med Florence + The Machine!?
Så hvis du ikke har noe å finne på en maisøndag som denne, se The Great Gatsby. Om du har sett den før, se den igjen. Om det er første gang, gled deg.
Jeg så en litt annerledes film her i helga. Jeg har en stor forkjærlighet for alt Joaquin Phoenix-relatert, og dermed kom filmen Her autiomatisk på må-se-lista.
Den er annerledes. Det er mye dialog (og noen merkelige sex-scener). Den fikk meg til å tenke. Mye. For på en eller annen måte kjenner jeg meg igjen i Theodore, men også i Samantha. For på en eller annen måte er vi mennesker og maskiner samtidig, og følelser og mangelen på disse kan noen ganger være overveldende. Skjønner dere hva jeg mener? Noen ganger føler vi oss så i live at det gjør vondt i hjertet, mens andre ganger er det numheten og vissheten om at vi er kun en form for eksistens som overtar sinnet vårt. Det kan hende det er bare meg, men jeg tror det er viktig å snakke om disse tingene, også. Ikke bare øyeblikkene som vi husker når vi står ved livets slutt, men om tiden i mellom. Der vi tvilte, ventet, ønsket; in limbo. Og så skjer det noe, noe som på en måte hvisker ut det i mellom, men det er jo livet det, også. Og livet er viktig.
It felt like something changed in me, and there is no turning back. You woke me up.
Jeg liker egentlig ikke å skrive filmanbefalninger der jeg fokuserer på selve filmen, for når jeg ser film så gjør det noe med meg (om filmen er bra, that is) og det er det jeg velger å fokusere på. Det er jo det det handler om. Som sagt så er Her litt annerledes. Det er ikke action, men det er dialog, mellom-menneskelig interaksjon. Det er noen toner her og der som fargelegger stemningen, og når rulleteksten kom følte jeg meg litt annerledes. Så slik var det. Og nå kan du, uten å ha noen slags visshet om hvem Theodore eller Samantha er, se denne filmen (den går på kino) og kanskje du ender opp med å føle det jeg føler akkurat nå. (men det kan også hende at du ikke liker den i det hele tatt, for den er helt ærlig ganske rar)
I saw “Her” this weekend, mostly because Joaquin Phoenix has the main role. It is a different movie, with a lot of dialogue. It made me think. A lot. ‘Cause somehow I see myself in Theodore, but also in Samantha. ‘Cause somehow we are both humans and machines at the same time, and the feelings we have and the lack of these can sometimes be overwhelming. Do you see what I mean? Sometimes we feel so alive that our hearts hurt, while other times the numbness and the knowledge that we are just a form of existence overtakes our minds. It might be just me, but I think it’s important to talk about these things, too. Not just the things we remember when we are facing the end of our lives, but the time inbetween. Where we doubted, waited, wished; in limbo. And then something happens, something that erases that time inbetween, but that’s life, too. And life is important.
I don’t really like writing film recommendations where I focus on the movie itself, because when I see a movie it does something to me (if it’s a good movie, that is) and that’s what I choose to focus on. That’s what it’s all about. As mentioned, “Her” is a bit different. There’s no action, but there’s dialogue, human-to-human interaction. There’s some tones here and there which colours the mood, and when the credits rolled over the screen I felt a bit different. So that’s how it was. And now you, without knowing anything about who Theodore or Samantha are, can see this movie (it’s on at cinemas) and perhaps you end up feeling just like I do right now. (but you might not like it at all, because honestly, it’s quite weird)
Endelig skal jeg se The Desolation of Smaug (del 2 av Hobbiten-filmene) på kino! Jeg, mamma og pappa hadde en tradisjon med å se Ringenes Herre-på kino, og vi fortsatte like godt med Hobbiten, også. Den har gått på kino i godt over en måned nå, og endelig stemte det både med tid og sted for oss alle sammen – mannedyret inkludert. HURRA, jeg gleder meg sånn! Aller først skal vi ut og spise, og så bærer det bort på Prinsen kinosenter!
(whi)
My parents and I had this tradition of seeing the “The Lord of the Rings” movies in the cinema when they came out (years ago), and we went on with this tradition when “The Hobbit” was adapted onto the movie screen. Tonight it’s finally time, even though it has been shown in cinemas for more than a month, and I am so excited! First we’re eating out and then we’re off to the cinema!
I helga så vi Don Jon, en film skrevet og regissert av Joseph Gordon-Lewitt – og jammen har han ikke hovedrollen, også! Jeg har ikke tidligere lagt skjul på min mening om denne mannen, og jeg skal ikke gjøre det nå, heller: YUM!
(whi)
Jon er en Jersey-kar som setter følgende høyt: Kroppen, leiligheten, bilen, familien, kirken, kompisene, damer. Ja, og så porno, da. Sistnevnte står vel kanskje høyest, og dermed er lista lagt. Uten å si for mye om hva som skjer kan jeg si at jeg lo en del, rynket pannen og lo litt mer. Gordon-Levitt er som vanlig brilliant (jeg tror ikke jeg har sett én film der jeg ikke liker prestasjonen hans) og det skader ikke å ha med bl.a. Scarlett Johansson og Julianne Moore på rollelista. Anbefaler å se den hvis du vil se en morsom og underholdende film som stikker litt dypere enn du kanskje tror.
Stuck in Love er en fin film. Jeg trodde først det skulle være en romantisk komedie, men (heldigvis?) kom ikke komedien så veldig godt frem. Den er fin, hjertevarmende og ikke minst underholdende. Skuespillerne er alle veldig gode (Greg Kinnear, Jennifer Connelly, Lily Collins, Nat Wolff, Logan Lerman for å nevne noen) og ikke minst er filmmusikken ytterst passende. Fint å se på, fint å høre på. Fint generelt.
20. november. Det er ikke lenge til, det er faktisk bare en uke. Og gjett hva som skjer da!
PREMIERE PÅ CATCHING FIRE!
ÆÆÆH!
DESSVERRE får jeg mest sannsynlig ikke sett den før neste-neste uke/helg på grunn av diverse innleveringsfrister og hytteturer, men det blir, det blir. Og jeg gleder meg sånn! Har ventet på denne filmen i godt over et år nå, og endelig er den her. Jeg har lest bøkene flere ganger og filmen klarer mest sannsynlig ikke å leve opp til dem, men om Catching Fire har noe samme kvalitet som den første filmen skal jeg si meg fornøyd. Det var tross alt den som vekket interessen min.
Vet dere hva, ikveld har jeg grått. Tårene rant og når rulleteksten kom, begynte jeg å hulke.
Det er ikke det at One Day er tidenes grinefilm. Den var faktisk veldig bra. Jeg liker skuespillerne (Anne Hathaway, Jim Sturgess) og jeg liker historien. Det var bare det at den traff meg så ekstremt i hjerterota og jeg bare… Nei. Se den. Den er så fin.
And if we should bump into each other sometime in the future, well, that’s fine too. We’ll be friends.
Om du liker kjærlighet, drama og vakre mennesker synes jeg du skal se Jane Eyre fra 2011 med Mia Wasikowska og Michael Fassbender. Charlotte Brontës historie filmatisert i nok en variant, en variant jeg liker veldig godt. Musikken, de visuelle virkemidlene, alt er bare veldig fint og veldig… Sterkt. Jeg tror på det. Jeg gråter sammen med Jane. Jeg føler fortvilsensen hennes, og hjertet mitt banker i takt med hennes når hun ser Rochester.
I could bend you with my finger and my thumb. A mere reed you feel in my hands. But whatever I do with this cage, I cannot get at you, and it is your soul that I want.
Jeg fikk en forespørsel for en stund siden (ting tar tid) om å tipse litt om de tjue tusen TV-seriene jeg følger med på, og så klart kan jeg gjøre det! Jeg er jo et vanedyr av rang, så å ha en fast dag for faste serier er nesten et must for meg: Dexter, Game of Thrones eller The Walking Dead på mandager, New Girl og Pretty Little Liars på onsdager, Glee og The Vampire Diaries på fredager. Og dette er bare de jeg kommer på i farten.
Så, hvor skal jeg begynne? Jeg tror jeg velger å fokusere på de som går nå, og ikke de avsluttede seriene som f.eks. Gossip Girl, Friends, The OC, Skins ooog… Ja, det var de jeg husket på akkurat nå. Ok, de jeg ser på nå og de som starter på igjen i nærmeste fremtid:
How I Met Your Mother: Vi følger Lily, Marshall, Barney, Ted og Robin og venneforholdet deres gjennom karriere, kjærlighetsforhold og rett og slett livet. Jeg synes denne serien er underholdende fordi karakterene er unike for serien og ikke noe man har sett før i f.eks. Friends (som jo er klassikeren blant vennegjengserier), og fordi jeg lett kjenner meg igjen i de forskjellige situasjonene de kommer opp i. Selv om det er en gjennomgående historie er også HIMYM en serie man kan se en episode av her og der uten å slavisk følge episoderekken (jeg har for eksempel sett veldig mange episoder men ikke i noen særlig rekkefølge).
The Big Bang Theory: Sheldon, Leonard, Raj og Howard er fire supernerder som alle jobber ved samme universitet. De henger sammen i tykt og tynt, og er nerdete slik bare nerder kan. En dag flytter hotte Penny inn i gangen overfor Sheldon og Leonard, og litt etter litt blir også hun en del av denne gjengen, selv hvor misplassert hun måtte føle seg. BBT er en hjertevarmende serie i mine øyne, og også denne er litt annerledes enn andre lignende serier. Noen vil kanskje synes den er litt vel stereotypisk ift. nerder (f.eks. mannedyret mitt, men det er sikkert fordi han føler seg truffet, haha), men jeg synes det er veldig morsomt – det er jo faktisk noen som er slik! Og så er det verdt å se kun på grunn av Sheldon Cooper. Han er så kul!
New Girl: Jessica Day er en somewhat eksentrisk jente som etter å ha blitt dumpet flytter inn hos tre gutter/menn. Hun jobber som lærer, syngebeskriver alt hun gjør og er i bunn og grunn helt utrolig sjarmerende. Det er tross alt Zoey Deschanel som spiller hovedrollen! Guttene er også utrolig artige karakterer, og dette er en av de få seriene jeg ler HØYT av!
Awkward: Jenna er awkward. Hun er ikke spesielt populær, hun har noen veldig rare venner og etter et uheldig besøk på badet får hun rykte på seg som suicidal. Og dette er bare en introduksjon! Teenage love, vennskap og å finne seg sjæl er alle gjennomgående tema i denne serien, og jeg synes det er så gøy! Matty McKibben er i tillegg en superhottie (og man får se ham i baris), så tune in!!!
Pretty Little Liars: Utrolig vanedannende serie om fire jenter som blir terrorisert av en mystisk “A” etter at bestevenninnen deres forsvinner en sommernatt… Som sagt, utrolig vanedannende fordi det er så veldig, veldig spennende! Og så er det litt creepy, siden de stakkars jentene tydeligvis blir forfulgt hvert minutt av livet sitt.
Glee: Feelgood-serie om en gjeng ungdommer som er med i Glee-klubben på McKinley High! Jeg synes absolutt de første sesongene med Racher, Finn og de orginale medlemmene var aller best, men de to siste sesongene har ikke vært så ille de, heller. Jeg mener, jeg følger jo fortsatt med! Advarsel: Du kommer til å synge og danse hele tiden etter å ha sett et par episoder.
Dexter: Dexter er en psykopat som dreper kun de som passer med “koden” hans, nemlig folk som har myrdet uskyldige. Mens han kjemper for å holde sin dark passenger i sjakk, må han også prøve å passe inn med andre, normale mennesker, noe som til tider kan bli vanskelig. Jeg er nå på nest-nest siste episode av den aller siste sesongen og OMG JEG SKJØNNER IKKE HVORDAN DET SKAL ENDE! Umåtelig spennende og en smule skadelig når det gjelder fremstillingen av forskrudde sinn (litt i stil med Criminal Minds).
Game of Thrones: Jeg tviler på at denne serien trenger særlig til introduksjon, men jeg vil bare si at den er veldig bra laget og skuespillerne kunne ikke vært noen andre! TYRION LANNISTER FOR EVIG!
The Walking Dead: Denne serien ikke for tender hearts, bare så det er sagt: Her moser de zombieskaller med hælen og slakter det som slaktes kan. Jeg liker egentlig ikke slike serier, eller filmer for den saks skyld, men denne serien liker jeg. Tror det kan ha noe med at den gir et veldig godt bilde på hvor mennesket ender opp uten teknologien vi er blitt så avhengig av og hvordan de overlevende knyttes til hverandre i stedet. OG hvor desperat mennesket kan bli i kampen for å overleve. Skuespillerne er gode, og i tillegg er det en meget god produksjon. Hurra for zombier!
American Horror Story: Jeg må tilstå at jeg har bare sett én episode av denne, og det er kun fordi jeg ikke tør å se nå som jeg har sovet alene. Så langt synes jeg historien er VELDIG spennende, serien er veldig godt laget og jeg lurer som en gal på hvordan alt henger sammen. Og det er tre sesonger (hittil)! Men altså, sykt skummel og egentlig ganske ekkel i tillegg. Ikke se den når du er alene hjemme 🙁
Once Upon a Time: Emma blir oppsøkt av sønnen hun adopterte bort for 11 år siden og følger ham hjem til Storybrooke, for så å befinne midt i alle eventyrene man én gang ble fortalt ved sengekanten. På både godt og vondt. Denne serien kan være ganske teit, men samtidig finner jeg den ganske underholdende ved at de lager en helt ny vri på eventyrene vi alle kjenner så godt. Det kommer en spin-off av denne serien i høst som heter Once Upon a Time in Wonderland, og den tar altså for seg Alice og hennes velkjente Wonderland. Så det spørs om jeg må sjekke ut den!
The Vampire Diaries: Tenåringsjenta Elena Gilbert fanges av kjærligheten fra begge Salvatore-brødrene, som ikke er helt som alle andre. Jeg sier det rett ut: Jeg elsker Damon Salvatore. Han er fantastisk. I tillegg har du nesten utelukkende uvanlig vakre mennesker, en god del bar hud, god musikk og en veldig fin historie som man ikke klarer å løsrive seg fra, selv ikke nå som vi straks begynner med femte sesong. Sukk, Damon, I’ll be seeing you soon ♥
Sist, men absolutt ikke minst: True Blood. Vampyrserien over alle vampyrserier, med (grafisk) sex, vold og masse dramatikk. Serien er basert på Sookie Stackhouse-bøkene av Charlaine Harris, og handler om litt spesielle Sookie som bor i Bon Temps, i en versjon av verden der mennesker og vampyrer lever side om side. Nest siste(!) sesong ble nettopp ferdig, så neste sommer avsluttes faktisk ALT. :-O
(alle bilder fra whi)
Åh hoi, det ble mye, men nå har jeg gått gjennom de aller fleste som er verdt å nevne, jeg kommer ærlig talt ikke på flere (men jeg er overbevist om at dette ikke er alt). Håper dere kanskje fikk noen tips til serier dere vil se?
