Tittel: Pride and Prejudice and Zombies Forfatter: Jane Austen og Seth Grahame-Smith
Utgitt: 2009 Forlag: Quirk Classics Antall sider: 319

Elizabeth Bennet, nest eldste datter i Bennet-familien av Longbourne, har sverget sin troskap til England og vil beskytte dets innbyggere med sitt liv – mot zombiene som dukker opp i stadig større nummer ettersom den mystiske pesten gjør sitt inntog. Hun har mer vett i skallen enn sine giftesyke søstre (og en bedre evne til å svinge katana-sverdet) og har bestemt seg for å forbli ugift, men så dukker Mr. Darcy opp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg elsker denne boken. Jeg har faktisk ikke lest den zombie-løse originalen, men dette er virkelig svært underholdende. Grahame-Smith har i denne boken beholdt Austens litterære stil men har altså lagt til et overnaturlig element – zombiene. Dette påvirker såklart historien, men hallo, så morsomt! En absolutt fornøyelse å lese.

Tittel: The Maze Runner Forfatter: James Dashner
Utgitt: 2011 (for første gang i 2009) Forlag: Chicken House Antall sider: 371

Thomas, som husker sitt eget navn og ingenting annet, våkner opp i en slags metallkasse. Det viser seg å være en heis, en heis som tar ham med opp til The Glade. Her er det flere titalls gutter i tenårene, de bor her, jobber her, lever her i The Glade. De vet kun sitt eget navn og at de har et mål: De må finne veien ut av labyrintene som omgir The Glade og unngå å dø i forsøket.

The Maze Runner har et uhyre spennende plott. Du blir kastet inn i handlingen og det går jevnt over slag i slag – du blir på ingen måte lei eller kjeder deg. Men til tross for dette fant jeg mange hull i historien. Dashner har liksom ikke tatt seg tiden til å forklare så mye, noe som selvfølgelig fører til nysgjerrighet og en slags gjenspeiling av opplevelsen til hovedpersonen Thomas som tross alt ikke har peiling han heller, men det er spesielt i persongalleriet jeg finner småting som fikk meg til å rynke litt på nesen. Det er rett og slett litt tynt, og det er ingen av karakterene jeg kjenner meg igjen eller sympatiserer med, nettopp fordi det ikke utdypes nok. Likevel gleder jeg meg skikkelig til september, for da kommer filmatiseringen på kino (med Teen Wolf’s Dylan O’Brien i hovedrollen, hihi!). For å konkludere: Spennende og bra plott, men forfatterevnene oppleves som at de ikke helt strekker til for min del. En helt middels leseropplevelse her, altså.

Tittel: The Ocean at the End of the Lane Forfatter: Neil Gaiman
Utgitt: 2014 (første gang i 2013) Forlag: Headline Review Antall sider: 240

Ofte kan man ikke noe for det som skjer rundt en, man blir bare dratt inn i det. At en total fremmed mann skal kjøre over kattungen din, at den samme mannen gambler bort pengene sine og tar livet sitt, at disse tingene fører til en ubalanse mellom uante krefter, både mørke og det som verre er. Fortelleren tar oss med tilbake til hendelsene i huset de bodde i da han var barn, til jenta på gården nederst i veien og til skogen som strekker seg lenger man skulle tro – og som huser andre ting enn fugler og trær.

Denne boken er typisk Gaiman, på en veldig bra måte. Han tar oss som vanlig med inn i en forunderlig verden med fantastiske hendelser,og forteller alt på en særdeles fin måte. “Some books just swallow you up, heart and soul” står det utenpå coveret, og dette er en slik bok. Veldig fin og forunderlig.

Tittel: City of Heavenly Fire Forfatter: Cassandra Clare 
Utgitt: 2014 Forlag: Abacus Antall sider: 733

Erchomai. “Jeg kommer”. Sebastian er fortsatt en trussel mot Skyggejegerne, og han eskalerer det hele til å omfatte hele verden. Om Sebastian vinner, får demonene fritt inntog og menneskene står hjelpesløse igjen. Ingen autoriteter kaster bort tiden sin med å høre på Clary og Jace, de to eneste som faktisk kjenner Sebastian, og de tvinges dermed til å ta saken i egne hender dersom verden skal bestå.

Endelig kom den. Jeg forhåndsbestilte boken slik at den kom en knapp uke etter utgivelsesdatoen, men jeg hadde noen biblioteksbøker jeg måtte lese ferdig før jeg kunne begynne på denne mursteinen. Ja, den er lang (og TUNG) men historien er heldigvis så spennende at det ble ikke for mye – tvert i mot! Samtidig som jeg likte denne avslutningen av The Mortal Instruments ganske godt, merket jeg at det fort ble litt klisjéfylt, spesielt mellom Clary og Jace. Man kan vel ikke vente annet når de nå endelig kan være sammen uten å risikere både det ene og det andre, men det ble litt sånn “urkh, gi dere da”. Om vi ser bort fra klisjéene var denne boken virkelig verdt ventetiden, og jeg er nå klar til å kaste meg over de andre bøkene til Clare, sånn som Clockwork Angel og de andre to bøkene i den trilogien.

Here are the four books I read during July, and I enjoyed all of them (though some more than the others, like Pride and Prejudice and Zombies and The Ocean at the End of the Lane). I finally got down to the final instalment of The Mortal Instruments, City of Heavenly Fire, and I think it made a worthy end to the series (although a bit cheesy here and there, especially between Clary and Jace). I also cannot wait for September 19, the date of The Maze Runner movie premiere here in Norway, because even though I found the book a bit flawed literary-wise, I think the plot is a-mazing.