Å gjennomføre en firetimers eksamen med hodepine OG mensensmerter er noe av det mest surrealistiske jeg har vært gjennom. Vondt? Ja. Lurer jeg på om noe av det jeg har skrevet egentlig gir mening? JA. Mesteparten av tiden satt jeg og blunket og prøvde å fokusere på teksten, for det var så ekstremt vanskelig å konsentrere seg. Heldigvis har jeg lært meg å lage en disposisjon over det jeg skal ha med først, for den laget jeg før den verste hodepinen slo inn og dermed ga den mening. At jeg klarte å produsere seks sider tettskrevet tekst er ganske godt gjort, og jeg har egentlig en god følelse.
Nå har jeg igjen én eksamen, type muntlig i pedagogikk, og takket være administrasjonen har jeg cirka en og en halv dag å øve på. Hurra for den tetteste eksamenstimeplanen ever! Håper du har en mer interessant lørdag enn hva jeg har?
Tittel: The Vile Village Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2001 Forlag: HarperCollins Publishers (innbundet) Antall sider: 256 Stjerner: 5/5
Tittel: The Hostile Hospital Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2001 Forlag: HarperCollins Publishers (innbundet) Antall sider: 255 Stjerner: 5/5
Tittel: The Carnivorous Carnival Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2002 Forlag: HarperCollins Publishers (innbundet) Antall sider: 286 Stjerner: 5/5
Tittel: The Slippery Slope Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2003 Forlag: Egmonts Books Ltd (innbundet) Antall sider: 340 Stjerner: 5/5
Tittel: The Grim Grotto Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2004 Forlag: Egmonts Books Ltd (innbundet) Antall sider: 331 Stjerner: 5/5
Tittel: The Penultimate Peril Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2005 Forlag: HarperCollins Publishers (innbundet) Antall sider: 353 Stjerner: 5/5
Tittel: The End Forfatter: Lemony Snicket Utgitt: 2006 Forlag: HarperCollins Publishers (innbundet) Antall sider: 337 Stjerner: 5/5
Historien om Baudelaire-barna går videre, og de er innom en merkelig administrert kostskole, en enorm leilighet i enten 48. eller 84. etasje i en bygning uten heis, en landsby grunnlagt av kråkeelskere, et sykehus der arkivering er viktigere enn pasientbehandling (eller medisinsk kompetanse…), et sirkus med en diskutabel oppfatning av ordet “freak”, oppe i fjellene med en tvilsom gjeng speidere, i en dyphavsgrotte befengt av en mystisk sopp, forkledd som concierger på et hotell basert på et komplisert nummersystem, og skipbrudne etter en fæl storm. Ordet “absurd mystery” blir brukt om disse bøkene på Goodreads.com og jeg må nok si meg enig. Det er morsomt, spennende (du ANER ikke hva som kommer rundt neste sving, spesielt ikke mot slutten) og underholdende – perfekt som lett lesestoff for å koble av fra eksamensstress!
Noen vil kanskje si at det er i drøyeste laget å gi alle de tretten bøkene i denne serien fem stjerner mens jeg ga fire stjerner til Paper Towns og bare to til Looking for Alaska. Vel, dette handler om å ta en spade for en spade, eller i mitt tilfelle, en barnebok for en barnebok. Serien er i følge nettsidene til Trondheim folkebibliotek ment for 10-12-åringer, og da leser jeg dem med det i bakhodet og gir dem fem av fem stjerner for det de er: Barnebøker. Jeg synes historien er morsom og spennende, bøkene er morsomt skrevet og illustrasjonene er kjempefine. Så selv om jeg har gitt samme stjerneantall til Harry Potter-bøkene mener jeg ikke at A Series of Unfortunate Events er på noen måte like gode som Harry Potter-serien – for all del! – men ut fra forventninger og opplevelse likte jeg dem så godt at jeg mener de fortjener full stjernepott.
Hatt til 20 kroner (yup), bukse til 20 kroner (mhm), smykke til 22 kroner.
Mai er som alltid preget av eksamenslesing og -skriving, og dette årets mai var intet unntak. Ettersom jeg har alle eksamener og innleveringer i løpet av de to første ukene i juni (tusen takk for typ én dag mellom hver, NTNU) så har jeg en god del stress i vente, men jeg har jo hatt en hel måned å lese på, også. Vet ikke helt hva som er best egentlig, veldig spredt så man egentlig blir drittlei (som i fjor vår) eller veldig tett så man blir fort ferdig? Dessverre har jeg slitt en del med migrene i mai, og da sier det seg selv at det ikke er så lett å hverken skrive pedagogikkoppgave, lage masterskisse eller lese til eksamen i fagdidaktikk. Men jeg er i alle fall ferdig med pedagogikkoppgaven, har i alle fall litt oversikt i det ene didaktikkfaget og vet sånn noenlunde hva jeg skal skrive i masterskissen. Én uke igjen, så er jeg ferdig med eksamen og PLU!
Dette fine mobildekselet kom i posten i går, hurra for eBay! Forventet litt lysere pastellfarger ut fra bildet på siden, men dette var så Farger i en vind fra Pocahontas at det hadde ikke noe å si. Kom løp langs skjulte stier mellom trærne…
I dag fikk vi beskjed om at leiligheten vi var og kikket på på mandag er vår fra 1. juli! Dette med å flytte skjedde egentlig på impuls fra mannedyrets side, fordi for cirka to uker siden satt han og så på annonser og så spurte jeg om han hadde tenkt å flytte, og svaret jeg fikk var “ja, hadde ikke det vært gøy, da?” Så ble det til at vi kikket litt mer seriøst, vi fant et par vi likte og avtalte visning på én, og den får vi visst leie.
Det er jo tre år siden jeg flyttet ut og sammen med mannedyret, og vi har bodd på samme sted midt i Trondheim sentrum – til nå. Vi har klart oss på 40 kvadratmeter, med vinkler i hytt og pine, ikke så mye lys som jeg skulle ønske, bråkete fratboys som naboer og støy både neden- og ovenfra. Nå hørtes det ikke ut som om vi har hatt det så bra, men det har vi, det var bare på tide med litt mer plass et helt annet sted. Vi utvider med ca. 15 kvadrat, vi får balkong(!), egen bod og portåpner slik at vi slipper å gå ned til gata og åpne døra hver gang vi får besøk. Vi blir fortsatt boende veldig sentralt, men på en litt annen måte – vi bor litt fravendt all trafikk og folkehop. I tillegg er treningssenteret mitt ca. 50 meter unna (eller hundre, jeg er superdårlig på å anslå avstand) i samme bygg som en søndagsåpen butikk. Hurra!
Jeg gleder meg sånn til å komme på et nytt, lysere, større sted, men først må det pakkes. Jeg hadde en god del ting da jeg flyttet inn, men nå er det virkelig mye. Bøker, klær, planter, dekor, ALT MULIG OVERALT. Heldigvis får vi nå en bod og mye mer lagringsplass, så da slipper alt å stå fremme men kan pakkes bort. Og så kan vi la være å trekke for gardiner for det er ingen som står utenfor og kikker inn uansett. Hurra for femte etasje!
Siden vi tar med oss mesteparten av møblene (eller, noen av dem, resten gis bort til neste leietaker eller legges ut på Finn.no) blir det sikkert ikke så veldig annerledes stil i den nye leiligheten, men litt nytt blir det jo! Så her sitter jeg og drømmer meg bort i interiørinspirasjon… ♥
