Hello, hello, hello! Fredagen er her igjen (ukene går så fort unna!), og også i dag har jeg fri. Jeg har også vondt i hodet, så da er det like greit at ikke noe spesielt står på planen. Jeg har endelig fått farget øyenbrynene mine, og ettersom vi straks (i morgen!) er halvveis i september så har jeg funnet frem de mørkere høstleppestiftene mine igjen. Favoritten i dag ble NYX Soft Matte Lip Cream i fargen Transylvania, som er en veldig fin og mørk vinfarge. Jeg duset den veldig ut i dag, for toppen min var litt vel sommerlig for goth-lepper, og i tillegg så vil ikke kameraet mitt gjenspeile fargene helt riktig. Den er altså ganske mørk, sånn egentlig! (se her, for eksempel)
JOJO MOYES – AFTER YOU // 410 S. // ★★★★★ “Louisa Clark is no longer just an ordinary girl living an ordinary life. After the transformative six months spent with Will Traynor, she is struggling without him. When an extraordinary accident forces Lou to return home to her family, she can?t help but feel she?s right back where she started. Her body heals, but Lou herself knows that she needs to be kick-started back to life. Which is how she ends up in a church basement with the members of the Moving On support group, who share insights, laughter, frustrations, and terrible cookies. They will also lead her to the strong, capable Sam Fielding?the paramedic, whose business is life and death, and the one man who might be able to understand her. Then a figure from Will?s past appears and hijacks all her plans, propelling her into a very different future…” (Goodreads.com)
Me Before You tok verden med storm, og i After You er den elskverdige Lou tilbake. For å være helt ærlig likte jeg denne boken bedre enn den første. Sorgen virket så ektefølt, og Lou er virkelig en av mine favorittkarakterer noensinne. Du må selvfølgelig lese den første boken for å skjønne denne, men oppfølgeren var absolutt ikke dårlige, det vil jeg bare ha sagt. Og jeg gleder meg stort til å lese bok tre, Still Me!
CASSANDRA CLARE – CLOCKWORK ANGEL // 481 S. // ★★★★☆ “The year is 1878. Tessa Gray descends into London?s dark supernatural underworld in search of her missing brother. She soon discovers that her only allies are the demon-slaying Shadowhunters?including Will and Jem, the mysterious boys she is attracted to. Soon they find themselves up against the Pandemonium Club, a secret organization of vampires, demons, warlocks, and humans. Equipped with a magical army of unstoppable clockwork creatures, the Club is out to rule the British Empire, and only Tessa and her allies can stop them…” (Goodreads.com)
CASSANDRA CLARE – CLOCKWORK PRINCE // 502 S. // ★★★★★ Ettersom dette er bok to i en serie, så velger jeg å ikke skrive noe om selve plottet i fare for å avsløre noe om handlingen i den første boken. Det jeg vil si er at jeg i denne boken følte en sterkere tilknytning til karakterene (Jem ♥) og dermed ble mer involvert i historien.
CASSANDRA CLARE – CLOCKWORK PRINCESS // 567 S. // ★★★★★ Også her velger jeg å droppe resymé, for jeg vil ikke avsløre noe fra de foregående bøkene i serien. Det jeg kan si noe om er serien i sin helhet. Jeg likte jo The Mortal Instruments-bøkene utrolig godt også, og The Infernal Devices (altså disse tre bøkene) var jammen ikke dårligere. Den viktorianske settingen setter kanskje den ekstra piffen på historien for min del, og jeg synes karakterene er nydelige. Jeg gråt da jeg avsluttet Clockwork Princess, og det var tårer av glede. Sukk ♥
Jeg leste veldig mye da vi var på ferie, men etter det har det gått litt trått. Jeg skulle jo selvfølgelig lese mer, men jeg har ikke hatt noe lyst, faktisk. Det er nok kanskje Song of Achilles av Madeline Miller som har litt skylden, jeg hadde litt for høye forhåpninger til den, dessverre. Men jeg skal tvinge meg selv til å lese den ferdig, for jeg har en snikende følelse av at the best is yet to come. I tillegg har jeg flere volum av Giant Days som jeg gleder meg til å kikke i!
I dag er jeg i STRÅLENDE humør, fordi det er FREDAG, sola skinner, jeg har FRI og alt er egentlig bare fint. Jeg har til og med fri i morgen! På en lørdag! TENK DET! C’est la vie en rose, med andre ord — cue dagens inspirasjon ♥
♥ ALL THE BIRTHDAYS! Både mannedyret og jeg har bursdag i august, og vi har gjort unna litt av feiringen – resten gjenstår på lørdag med en ordentlig fest!
♥The Infernal Devices-bøkene av Cassandra Clare, jeg slukte nemlig alle tre (1 500 sider+) i løpet av noen dager ved bassenget på ferie ♥
♥ inspirasjon og glede på sminkefronten (orket å sminke meg igjen når det ble litt kaldere vær)
♥ verdens beste gulrotkake som du finner oppskrift på her (og den holder seg leeeenge i kjøleskap!)
♥Radioresepsjonen er tilbake på P13 ♥
♥ Nytt album fra Death Cab for Cutie som jeg likte veldig godt:
♥ fine dager på jobb med flotte kollegaer ♥
♥ å være medlem i kundeklubber når man har bursdag! Vi snakker gratis roser, trøfler, rabattkuponger (som kommer godt med når jeg MÅ ha nye jeans snart)
Så, en veldig fin måned, med andre ord! Hvordan var august for deg?
Fredag og aller siste dag i august. Tenk, i morgen, da er det høst — på ordentlig! Litt trist, for denne sommeren har vært så fin, men litt godt på samme tid. Det er noe med skarp høstluft, behov for tykkere klær og mørke kvelder som gjør at det er litt fint når høsten kommer. Det er jo heller ikke noe man kan gjøre med saken, så vi får ta hver dag som den kommer og nyte det som nytes kan!
I don’t know about you, but I’m feeling tjuesju-uu
Jepp, da har vi 28. august, og jeg er herved tjuesju år gammel. Og det føles ganske likt som de foregående sju bursdagene, egentlig. Jeg startet dagen med gulrotkake (♥!) til frokost, og ettersom jeg egentlig skulle jobbe til kl. 16 men så ble det endret til i morgen i stedet, så har jeg ikke så mye på planen. Solen titter såvidt frem blant skyene, og det ser ut til å bli en fin dag. Hvordan kan det ikke bli det, liksom, det er jo bursdagen min!?
Med litt halvrå luft og regnet som har vært i det siste er jeg veldig klar for høsten. Likevel, sommeren er ikke offisielt over før neste fredag, så jeg tviholder på håpet om at vi skal få noen fine, varme ettermiddager ute på verandaen med de nye møblene våre. Fargemessig og sinnsmessig er jeg dog godt på vei inn i høstmodus, noe disse bildene reflekterer ganske godt. Spesielt paletten, gul- og oransjetoner, nøytrale jord– og gråfarger og selvfølgelig fine blomster. Sistnevnte har inspirert bullet journal-temaet mitt for september, noe jeg gleder meg til å ta fatt på.
Bedre sent enn aldri, her er bøkene jeg leste i juli!
MAGGIE STIEFVATER – THE SCORPIO RACES // 496 S. // ★★★★☆ “It happens at the start of every November: the Scorpio Races. Riders attempt to keep hold of their water horses long enough to make it to the finish line. Some riders live. Others die. At age nineteen, Sean Kendrick is the returning champion. He is a young man of few words, and if he has any fears, he keeps them buried deep, where no one else can see them. Puck Connolly is different. She never meant to ride in the Scorpio Races. But fate hasn?t given her much of a chance. So she enters the competition — the first girl ever to do so. She is in no way prepared for what is going to happen.” (Goodreads.com)
Jeg forelsket meg litt i Maggie Stiefvaters The Raven Cycle, samt den nyeste boken hennes All the Crooked Saints, og jeg bestemte meg for å lese forfatterens tidligere bøker. The Scorpio Races er en mystisk og magisk bok som kanskje ikke er på heeelt samme nivå som The Raven Boys og oppfølgerne, men som jeg likte utrolig godt. Et fellesstrekk i det jeg har lest av Stiefvater er en nydelig skildring av landskapet, og karakterene hennes har alltid et spesielt forhold til landet og naturen rundt dem, noe jeg kjenner meg igjen i og setter utrolig pris på. Magien i Stiefvaters bøker er ofte direkte koblet til naturen (og behandles som noe naturlig), og det gjør fantasyen hennes annerledes og til et friskt pust blant mye som føles veldig likt.
ANGIE THOMAS – THE HATE U GIVE // 438 S. // ★★★☆☆ “Sixteen-year-old Starr lives in two worlds: the poor neighbourhood where she was born and raised and her posh high school in the suburbs. The uneasy balance between them is shattered when Starr is the only witness to the fatal shooting of her unarmed best friend, Khalil, by a police officer. Now what Starr says could destroy her community. It could also get her killed.” (Goodreads.com)
Denne boken har blitt omtalt en god del, spesielt nå som den har blitt filmatisert (på kino i oktober, så vidt jeg vet). The Hate U Give omhandler et veldig viktig tema som kanskje er mest aktuelt i USA (det har dog vært tilfeller i Norge også), og som ble verdenskjent da hashtaggen #BlackLivesMatter gikk viralt i 2013, nemlig det at politi, myndigheter og folk generelt har en tendens til å utøve vold og systematisk rasisme mot mennesker med mørk hud, sammenlignet med hvordan man oppfører seg mot mennesket med lys hud. Det er spesielt et problem at politifolk raskere tyr til vold der mørkhudete personer er involvert, og det er denne tematikken vi møter i The Hate U Give. Plottet og oppbygningen av historien er veldig bra, men jeg følte ikke noen spesiell tilknytning til noen av karakterene, litt uvisst hvorfor. Kanskje fordi jeg — hvite meg — sitter i trygge Norge der politiet ikke går rundt med våpen og gjengkultur føles veldig fjernt? Jeg vet ikke. Tre stjerner der, altså!
SARAH J. MAAS – A COURT OF FROST AND STARLIGHT // 229 S. // ★★★☆☆ “Feyre, Rhys, and their close-knit circle of friends are still busy rebuilding the Night Court and the vastly-changed world beyond. But Winter Solstice is finally near, and with it, a hard-earned reprieve. Yet even the festive atmosphere can’t keep the shadows of the past from looming. As Feyre navigates her first Winter Solstice as High Lady, she finds that those dearest to her have more wounds than she anticipated–scars that will have far-reaching impact on the future of their Court.” (Goodreads.com)
A Court of Thorns and Roses er en fantasyserie som jeg likte veldig godt, men at det skulle komme mer etter A Court of Wings and Ruin (ACOWAR), det overrasket meg litt. Jeg følte jo egentlig at vi kunne bare ha rundet av med bok tre, men Sarah J. Maas har visst andre planer. Første utgivelse etter ACOWAR er en såkalt “novella” der vi møter vår alles kjære Feyre og Rhys og resten av gjengen etter de opprivende hendelsene i foregående bok. Jeg følte kanskje ikke det stooore engasjementet da jeg leste denne, men den var jo veldig koselig og fin. Noen relasjoner føles litt unødvendige, og når det til stadighet pushes på dette så blir jeg litt lei, men samtidig blir det spennende å se hvordan det utvikler seg. Når jeg nå ser på Goodreads og ser at det skal bli utgitt TRE BØKER TIL (og novellaer i tillegg), så håper jeg at denne serien ikke blir melket for hardt som fort kan skje når man har en suksessful YA-serie. Please ikke ødelegg!!!
LAURA INGALLS WILDER – LITTLE HOUSE ON THE PRAIRIE // 209 S. // ★★★★☆ “The adventures continue for Laura Ingalls and her family as they leave their little house in the Big Woods of Wisconsin and set out for the big skies of the Kansas Territory. They travel for many days in their covered wagon until they find the best spot to build their house. Soon they are planting and plowing, hunting wild ducks and turkeys, and gathering grass for their cows. Just when they begin to feel settled, they are caught in the middle of a dangerous conflict.” (Goodreads.com)
Dette er bok nummer to i serien, men den kan godt leses som et enkeltstående verk. Little House on the Prairie en klassiker fra 1935, og er en elsket barnebok som er basert på forfatterens egen oppvekst i en pionerfamilie. Helten i boken, både for hovedpersonen Laura og for meg som leser, er absolutt Pa. FOR EN MANN! Han bare drar fra det fine lille tømmerhuset han selv har bygd, innredet med møblene han selv har laget, fordi han kan jo bare lage nytt! Å ja, trenger du en gyngestol? Jeg orker ikke å jobbe i dag, så da lager jeg en til deg! Pa er maskinen i familien som gjør ALT, og han er alltid snill og glad. Det som er interessant er at Ingalls har skrevet en ganske detaljert instruksjon på hvordan man utfører forskjellige praktiske oppgaver: Lage slå for døren selv om man mangler spiker, bygge brønn, etc. Det er kanskje ikke slik man ville skrevet en barnebok i dag, men det er jo litt av sjarmen med gamle bøker.
Noen dager funker det ikke med hårbånd, andre dager er det det eneste som funker. Krøllene mine ble litt overivrige etter at jeg syklet hjem fra jobb i regnet i går, og dette båndet holder dem i sjakk.
Jeg har fri i dag, og jeg har så langt vært inne og sett Insatiable på Netflix. Jeg synes det er så MORSOMT, og så skjønner jeg egentlig ikke all den negative kritikken serien har fått. Det er jo ikke hverken dyptgående eller intellektuelt, men som ren underholdning? Right up my alley!
