Jeg har en veldig snill kjæreste som ga meg en Kindle i bursdagsgave.
Først, for deg som ikke vet hva Kindle er: Kindle er et lesebrett/e-bokleser fra Amazon. Du knytter Kindle-enheten til Amazon-kontoen din og kan kjøpe e-bøker via nettsiden og bøkene lastes automatisk opp på enheten (den har Wi-Fi-tilkobling). Du kan også laste ned enkelte e-bøker gratis fra andre nettsider. For å overføre disse til Kindle-enheten kobler du den til en datamaskin med USB-kabel og fører over akkurat som med en minnepenn. Ganske så lett! Det går også an å overføre filer til Kindle-enheten ved å sende dem via e-mail til en egen Kindle-mail som opprettes når du registrerer deg på Amazon.com. Og det går så fort!
Grunnen til at jeg ønsket meg Kindle er a) jeg liker å lese, b) jeg har ikke plass til flere bøker (har egentlig ikke plass til de jeg allerede har) og c) jeg klarer ikke lese på sidevis på PC-skjerm fordi lyset gjør at jeg får vondt i hodet. Den Kindlen jeg har har ikke lys på skjermen og er akkurat som en papirside, bare at ikke.
Den har så mange fine screensavers!
Det som er så flott er at det fins SYKT mange bøker, klassikere og generelt gamle bøker, der ingen har opphavsretten lenger og teksten kan fritt distribueres og – fanfare – legges ut gratis på nett. Jeg må tipse dere om gutenberg.org, som har gjort akkurat dette. Jeg har lastet ned førtifem bøker derfra allerede, blant annet Jane Austen, Sir Arthur Conan Doyle, Oscar Wilde, Rudyard Kipling, etc. Jeg ble så glad! Du trenger ikke lage noen konto eller noe, alt er fritt tilgjengelig av allerede nevnte grunner og altså helt gratis og lovlig. Og om du skal kjøpe bøker er prisen ganske så fin, jeg fant f.eks. James Francos Palo Alto Stories til 1,99 dollar på Amazon. Et klikk, og så var den på Kindlen min! Teknologi ♥
Førstesiden av Palo Alto: Stories av James Franco. Ominous much?
Det er selvfølgelig bøker som koster mer, f.eks. A Game of Thrones som koster over seks dollar, men det er fremdeles veldig lite, synes jeg, knappe 40 kr! Nå får du selvfølgelig ikke en fysisk bok, men for en som meg, som allerede kan starte et privat bibliotek, er dette midt i blinken. En Kindle tar jo ikke plass i det hele tatt.
Nå venter jeg bare på å få et omslag til den (kjøpte på eBay, så klart) så jeg faktisk kan ha den med i veska. Classy brunt skinn får beskytte den mot riper og tunge ting (jeg er så skeptisk til å ha skjermer og slikt fritt i veska), og forhåpentligvis kommer det i løpet av sju dager.
Tittel: Pride and Prejudice and Zombies Forfatter: Jane Austen og Seth Grahame-Smith Utgitt: 2009 Forlag: Quirk Classics Antall sider: 319
Elizabeth Bennet, nest eldste datter i Bennet-familien av Longbourne, har sverget sin troskap til England og vil beskytte dets innbyggere med sitt liv – mot zombiene som dukker opp i stadig større nummer ettersom den mystiske pesten gjør sitt inntog. Hun har mer vett i skallen enn sine giftesyke søstre (og en bedre evne til å svinge katana-sverdet) og har bestemt seg for å forbli ugift, men så dukker Mr. Darcy opp.
Jeg elsker denne boken. Jeg har faktisk ikke lest den zombie-løse originalen, men dette er virkelig svært underholdende. Grahame-Smith har i denne boken beholdt Austens litterære stil men har altså lagt til et overnaturlig element – zombiene. Dette påvirker såklart historien, men hallo, så morsomt! En absolutt fornøyelse å lese.
Tittel: The Maze Runner Forfatter: James Dashner Utgitt: 2011 (for første gang i 2009) Forlag: Chicken House Antall sider: 371
Thomas, som husker sitt eget navn og ingenting annet, våkner opp i en slags metallkasse. Det viser seg å være en heis, en heis som tar ham med opp til The Glade. Her er det flere titalls gutter i tenårene, de bor her, jobber her, lever her i The Glade. De vet kun sitt eget navn og at de har et mål: De må finne veien ut av labyrintene som omgir The Glade og unngå å dø i forsøket.
The Maze Runner har et uhyre spennende plott. Du blir kastet inn i handlingen og det går jevnt over slag i slag – du blir på ingen måte lei eller kjeder deg. Men til tross for dette fant jeg mange hull i historien. Dashner har liksom ikke tatt seg tiden til å forklare så mye, noe som selvfølgelig fører til nysgjerrighet og en slags gjenspeiling av opplevelsen til hovedpersonen Thomas som tross alt ikke har peiling han heller, men det er spesielt i persongalleriet jeg finner småting som fikk meg til å rynke litt på nesen. Det er rett og slett litt tynt, og det er ingen av karakterene jeg kjenner meg igjen eller sympatiserer med, nettopp fordi det ikke utdypes nok. Likevel gleder jeg meg skikkelig til september, for da kommer filmatiseringen på kino (med Teen Wolf’s Dylan O’Brien i hovedrollen, hihi!). For å konkludere: Spennende og bra plott, men forfatterevnene oppleves som at de ikke helt strekker til for min del. En helt middels leseropplevelse her, altså.
Tittel: The Ocean at the End of the Lane Forfatter: Neil Gaiman Utgitt: 2014 (første gang i 2013) Forlag: Headline Review Antall sider: 240
Ofte kan man ikke noe for det som skjer rundt en, man blir bare dratt inn i det. At en total fremmed mann skal kjøre over kattungen din, at den samme mannen gambler bort pengene sine og tar livet sitt, at disse tingene fører til en ubalanse mellom uante krefter, både mørke og det som verre er. Fortelleren tar oss med tilbake til hendelsene i huset de bodde i da han var barn, til jenta på gården nederst i veien og til skogen som strekker seg lenger man skulle tro – og som huser andre ting enn fugler og trær.
Denne boken er typisk Gaiman, på en veldig bra måte. Han tar oss som vanlig med inn i en forunderlig verden med fantastiske hendelser,og forteller alt på en særdeles fin måte. “Some books just swallow you up, heart and soul” står det utenpå coveret, og dette er en slik bok. Veldig fin og forunderlig.
Tittel: City of Heavenly Fire Forfatter: Cassandra Clare Utgitt: 2014 Forlag: Abacus Antall sider: 733
Erchomai. “Jeg kommer”. Sebastian er fortsatt en trussel mot Skyggejegerne, og han eskalerer det hele til å omfatte hele verden. Om Sebastian vinner, får demonene fritt inntog og menneskene står hjelpesløse igjen. Ingen autoriteter kaster bort tiden sin med å høre på Clary og Jace, de to eneste som faktisk kjenner Sebastian, og de tvinges dermed til å ta saken i egne hender dersom verden skal bestå.
Endelig kom den. Jeg forhåndsbestilte boken slik at den kom en knapp uke etter utgivelsesdatoen, men jeg hadde noen biblioteksbøker jeg måtte lese ferdig før jeg kunne begynne på denne mursteinen. Ja, den er lang (og TUNG) men historien er heldigvis så spennende at det ble ikke for mye – tvert i mot! Samtidig som jeg likte denne avslutningen av The Mortal Instruments ganske godt, merket jeg at det fort ble litt klisjéfylt, spesielt mellom Clary og Jace. Man kan vel ikke vente annet når de nå endelig kan være sammen uten å risikere både det ene og det andre, men det ble litt sånn “urkh, gi dere da”. Om vi ser bort fra klisjéene var denne boken virkelig verdt ventetiden, og jeg er nå klar til å kaste meg over de andre bøkene til Clare, sånn som Clockwork Angel og de andre to bøkene i den trilogien.
Here are the four books I read during July, and I enjoyed all of them (though some more than the others, like Pride and Prejudice and Zombies and The Ocean at the End of the Lane). I finally got down to the final instalment of The Mortal Instruments, City of Heavenly Fire, and I think it made a worthy end to the series (although a bit cheesy here and there, especially between Clary and Jace). I also cannot wait for September 19, the date of The Maze Runner movie premiere here in Norway, because even though I found the book a bit flawed literary-wise, I think the plot is a-mazing.
The Book Depository er en lifesaver. Ikke at jeg ikke hadde overlevd uten, men denne utrolig nydelige boken kostet 29 kroner, og så får man nesten alltid med slike fine bokmerker i pakken. Dette matchet til og med boken! Jeg har cirka en trillion bøker å lese, så det er fint at det er sommer (men jeg jobber jo en del da).
The Book Depository really is a lifesaver. Not that I’d passed on without it, but this incredibly pretty book was 29 NOK, and then they almost always put a lovely bookmark when they ship your order. This even matched the book! I now have like a zillion to read, so it’s a good thing summer is here (however, I do work a bit).
På grunn av eksamen, jobb og generelt mye som skjedde og lite energi til overs ble det lest ekstremt lite i mai og første halvdel av juni. Dermed ble det så få bøker å skrive om at jeg like gjerne kunne ta “alle” i et innlegg.
Tittel: Tears of the Giraffe Forfatter: Alexander McCall Smith
Utgitt: 2003 (første gang i 2000) Forlag: Abacus Antall sider: 217
Tears of the Giraffe er oppfølgeren til The No. 1 Ladies’ Detective Agency, og også her er Precious Ramotswe, Botswanas beste, og eneste, privatdetektiv hovedpersonen. Denne gangen blir hun bedt om å finne ut hva som skjedde med en ung amerikaner da han forsvant for tjue år siden, samtidig som hun på privaten møter en del endringer i og med at hun har sagt ja til å gifte seg med Mr. J. L. B. Matekoni.
Det som treffer meg mest ved disse bøkene er de fantastiske tankene til Mma Ramotswe; om Gud, om mennesket, om livet og sist men ikke minst om Afrika. Forfatteren er virkelig en ordsmed, og jeg blir gang på gang bergtatt av hvor pent han ordlegger seg. Dette er ikke bøker du leser fordi du liker krim, for selv om det dreier seg om en detektiv er det ikke det det handler om. Det er så mye større. (Men så er det jo spennende med disse sakene også, da)
Tittel: En gatekatt ved navn Bob Forfatter: James Bowen (oversatt av Kristina Quintano)
Utgitt: 2012 Forlag: Bastion forlag Antall sider: 283
Det ble til slutt. Jeg hadde nemlig reservert denne boken på Trondheim Folkebibliotek, men siden den er såpass populær tok det litt tid før jeg kunne hente den. Men nå har jeg altså lest den.
Jeg vil ikke si så mye om historien, for den må du nesten lese selv. En fin og hjertevarmende fortelling om hvordan en katt, ved navn Bob såklart, reddet James sitt liv bare ved å komme inn i blokka hans og etter hvert inn i hjertet hans. Det jeg derimot vil kommentere er denne norske utgaven. Har du evner og mulighet, les den originale. Jeg sier dette uten å ha lest den originale selv, men etter å ha lest den norske oversettelsen er jeg bombesikker på at originalen vil gi deg en mye bedre leseropplevelse. Det har seg nemlig slik at den norske utgaven inneholder en god del irriterende typos (det vil si printfeil som er oversett under korrekturlesingen) og også dårlig setningsstruktur som følge av lite heldig oversettelse fra engelsk. Jeg har god kontroll på engelsk (jeg skal bli engelsklærer så det sier seg selv) og kunne ved alt for mange tilfeller lett tenke meg den originale setningen når jeg leste oversettelsen. Det jeg ofte har sagt til elevene mine er at ikke alt som fungerer på norsk kan brukes på engelsk, og det er denne norske oversettelsen et prakteksempel på. Bare les den på originalspråket, please.
Tittel: The Ultimate Hitchhiker’s Guide to the Galaxy Forfatter: Douglas Adams
Utgitt: 2002 (første gang i 1996) Forlag: Del Rey Books Antall sider: 815
Det blir litt feil å regne dette som én bok, fordi det er faktisk fem bøker (The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, The Restaurant at the End of the Universe, Life, the Universe and Everything, So Long and Thanks for All the Fish og Mostly Harmless) og en “bonushistorie” (Young Zaphod Plays It Safe) sammensatt i ett par permer. Du kan lese hva jeg skrev om The Hitchhiker’s Guide to the Galaxyher og så kan jeg si så mye som at de andre bøkene har samme grad av galskap og samme mengde fantastiske hendelser. Det er rett og slett gøy å lese, for det er jo bare tull!
Lest noen av disse? Hvilken bok leste du sist?
These are the books I read during May AND June. The reason there are so few (however, The Hitchhiker is five books and a short story in one) is exams and the fact that I have had other stuff to do. If you are super interested in reading my opinions of the books, you can use Google Translate OR give me a shout in the comments field. 🙂
Tittel: The Gone-Away World Forfatter: Nick Harkaway Utgitt: 2009 (første gang i 2008) Forlag: Windmill Books Antall sider: 592
The Jorgmund Pipe, den nye verdens ryggrad, står i brann, og Gonzo Lubitsch, profesjonell helt, hyres inn for å redde verden. Men, det er mer ved brannen og the Pipe enn først antatt, og vi blir tatt med gjennom livet til Gonzo og hans beste venn, vår forteller, for å finne ut av hva verden har blitt til – og ikke minst hvordan den har blitt sånn.
Dette er en lang bok. Tro meg, jeg er ikke redd for tykke bøker (jeg elsker dem!) men denne er ikke lang bare med hensyn til antall sider. Harkaway er en forfatter som har et overdrevent forhold til ord – han er en misbruker! Selve historien er fantastisk bygd, og jeg var så spent gjennom hele boken at språklige barrierer ble tilintetgjort, men det tok. Så. Lang. Tid! Det er så mange ord og en veldig god del digresjoner gjennom hele boken, men samtidig som dette vanskeliggjorde forståelsen for leseren vil jeg si at de er viktige med hensyn til selv historien. Som altså er superbra. Og denne ble forresten lest som en del av pensum i science fiction-faget jeg tar.
Tittel: The Seymour Tapes Forfatter: Tim Lott Utgitt: 2006 (første gang i 2005) Forlag: Penguin Antall sider: 245
Alex Seymour er en familiefar og lege som føler han ikke har så god kontroll på livet sitt. Han opplever problemer på jobben og i hjemmet, og savner å vite sannheten om saker og ting. For å forbedre situasjonen sin går han til innkjøp av overvåkningsutstyr slik at han kan spionere på familien sin, et valg som viser seg å bli ganske skjebnesvangert.
Det som er interessant med denne boken er formatet. Vi får innsyn i Seymour-saken gjennom øynene til forfatteren Tim Lott (ja, den ordentlige forfatteren av boken men også navnet på fortelleren) gjennom hans intervjuer med familiemedlemmer og ved at han beskriver opptak fra overvåkningskameraer. Den omhandler sannhet på en veldig flertydig måte, og samtidig som den er lettlest og ganske så spennende er det en del litterære ting å ta opp ved historien i ettertid. Denne boken er nemlig pensum i emnet litteratur og nasjon ved NTNU, og det hadde vært veldig gøy om den dukket opp på eksamen!
(måtte levere boken tilbake på biblioteket før jeg fikk tatt bilde)
Tittel: Brave New World Forfatter: Aldous Huxley Utgitt: 2007 (første gang i 1932) Forlag: Vintage Classics Antall sider: 229
Vi befinner oss i fremtiden, der far og mor er glemte begreper og foster blir dyrket frem og gitt egenskaper tilpasset deres kommende, forutbestemte liv. Barnet, som allerede er genetisk tuklet med, vokser opp med daglig hjernevasking og får til slutt en jobb og et liv spesialdesignet for mennesket det er dyrket frem til å være. Likevel er det enkelte av fremtidsmenneskene som ikke passer helt inn i sine predestinerte roller, og disse oppfattes som særinger av sine medmennesker. Bernard Marx er en av de som er “annerledes”, og han lengter fælt etter en frihet som tilsynelatende ingen andre har forståelse for.
Brave New World er en gammel bok, men den kunne like gjerne vært skrevet i dag. Samtidig er det ganske skummelt å tenke på genmanipulasjonen som foregår og har foregått lenge, og hvordan vi sakte men sikkert faktisk beveger oss mot å snakke om “riktige” gener hos mennesker. Boken forteller en veldig interessant historie om menneskelighet, humanisme, teknologi og annerledehet, og jeg synes du godt kan lese den.
(måtte levere boken tilbake på biblioteket før jeg fikk tatt bilde)
Tittel: The Quantum Thief Forfatter: Hannu Rajaniemi Utgitt: 2010 Forlag: Gollancz Antall sider: 336
Jean le Flambeur befinner seg i et dilemmafengsel der han daglig kjemper mot seg selv – drep eller bli drept. Ut av intet blir han reddet av den noe mystiske Mieli og det bevisste romskipet Perhonen fordi han må gjøre et oppdrag for Mielis mystiske arbeidsgiver. Han blir tatt med til Oubliette, Mars’ mobile by, hvor tid er betalingsmiddel, minner er skatter og mennesket er udødelig. Jean og Mieli må samarbeide for å fullføre det Jean aldri fikk fullført før han ble tatt. Problemet er at minnene hans er borte.
Her snakker vi ordentlig science fiction, med bevisste (og flørtende) romskip, veldig mye kvantefysikk og generelt vanskelige begreper og ikke minst ACTION. Om du henger deg opp i alle de tekniske ordene kan dette være en vanskelig bok. Om du som meg i stedet bare aksepteret at her er det mye ukjente ting, men det trenger jeg ikke bry meg så utrolig mye om – er det viktig blir det forklart før eller senere, så går det veldig greit, egentlig. Dette er første bok i en trilogi, og jeg gleeeder meg til å lese nummer to!
Tittel: The Fault In Our Stars Forfatter: John Green Utgitt: 2013 (første gang i 2012) Forlag: Penguin Classics Antall sider: 316
Hazel har kreft. Lungene hennes fungerer ikke, og selv om medisinen hennes har fått stoppen veksten til svulstene i kroppen hennes er hun et terminal-tilfelle. Hun vil helst se Top Model-maraton og lese bøker hele dagen – hva er vitsen i å ha et liv når det uansett blir veldig kort? – men det er før hun møter Augustus Waters på gruppetimen for barn med kreft.
Du må ha levd under en stein om du ikke har fått med deg denne boka. Dette er den første romanen jeg har valgt selv siden januar, og jeg slukte den. Jeg lo av galgenhumor og jeg gråt så jeg ikke fikk puste. Dette er en fantastisk bok som du må lese. Du må. For den som ser bort fra kommanderingene mine kommer filmen i sommer en gang, og jeg vet med meg selv at om jeg tar turen til kinosalen skal jeg ikke ha på mascara.
Se så, jeg kan hvis jeg vil! Nå brukte jeg omtrent to uker på The Gone-Away World, så det at jeg kom meg gjennom fire andre bøker i tillegg i løpet av en måned synes jeg er ganske greit i forhold til de andre månedene hittil i år. Med The Fault In Our Stars fikk jeg jo faktisk lese en bok jeg har valgt selv, noe som ikke har skjedd siden starten av januar. Sukk, the life of a literature student… Hvilken bok leste du sist?
PS: Fra nå av skal jeg prøve å få postet disse innleggene til rett tid. For en perfeksjonist/kontrollfreak som meg aaaner dere ikke hvor mye det irriterer meg at dette ikke ble postet 30. april i stedet for 6. mai….
These are the books that I read in April. Some sci-fi books from my sci-fi course, a book from my literature and nation course and one that I got to choose all by myself (for the first time since January): The Fault In Our Stars, which made me cry so hard I could not breathe. I actually liked them all quite a lot, so stop by your library or thebookdepository.com (it’s really cheap!) and check them out.
Tittel: Do Androids Dream of Electric Sheep? Forfatter: Philip K. Dick Utgitt: 2010 (første gang i 1968) Forlag: Gollancz Antall sider: 193
World War Terminus har nær sagt ødelagt leveforholdene på Jorda. Rick Deckard er en av relativt få mennesker som fremdeles ikke har emigrert til romkoloniene på Mars, og han tjener til livets opphold som dusørjeger – han eliminerer rømte androider. Ricks største drøm er å eie en ekte sau, eller et ekte dyr generelt, for skammen ved å eie en elektrisk sau ødelegger både ham og kona hans. Problemet er at ekte dyr koster veldig mye penger, og Rick er ikke den mest erfarne android-jegeren. Men så kommer seks androider fra Mars til Jorda og uskadeliggjør Ricks kollega, noe som gir ham sjansen til å vise hva han kan og kreve inn dusøren.
Denne boka likte jeg skikkelig godt. Til vanlig kan science fiction være litt for far-fetched til at jeg klarer å leve meg inn i historien, men teknologien og fremtidsaspektet i Do Androids Dream… er såpass realitstisk med hensyn til dagens teknologi at jeg klarer å akseptere det. Videre skriver Dick veldig godt, og aspektene han vever inn i historien får en til å tenke litt (noe jeg synes alle bøker burde). En solid anbefaling her, altså!
Tittel: The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy Forfatter: Douglas Adams Utgitt: 1995 (første gang i 1979) Forlag: Del Rey Antall sider: 216
Sekunder før Jorda blir tilintetgjort for å gjøre plass til en ny intergalaktisk “motorvei” blir Arthur Dent dratt med ut i verdensrommet av sin venn Ford Prefect. Ford viser seg å være en researcher for den reviderte versjonen av The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, ikke en arbeidsløs skuespiller fra Guildford som Arthur har trodd i de årene de har kjent hverandre, og det å haike rundt i universet er dermed ikke noe problem i det hele tatt – as long as you hold on to your towel.
Før jeg sier noe som helst annet: Denne boken er bare tull. Samtidig er den veldig morsom, lett å lese, veldig underholdende og man får lyst til å lese resten av bøkene i serien (totalt fem, skal hente på biblioteket i morgen, faktisk). Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å skrive om denne på noen eksamen noen gang, men den er absolutt verdt å lese! (og den er bedre enn filmen, selv om filmen har Martin Freeman og Zooey Deschanel).
Tittel: The Left Hand of Darkness Forfatter: Ursula K. Le Guin Utgitt: 2000 (første gang i 1969) Forlag: Ace Antall sider: 304
Genly Ai er Ekumens representant på planeten Winter. På Winter møter han vesener som ikke har det samme kjønnlige skillet som oss mennesker, og gjennom hans opplevelser på planeten får vi kjenne hans forvirring og forsøk på forståelse av vesenene som kanskje ser ut som mennesker, men som er nokså forskjellige fra oss.
Dette er, ganske åpenbart, også en bok fra pensumlista til science fiction-faget jeg tar, men den er ikke Foundation-sær med masse rar og fremmedartet teknologi – her ser vi på det menneskelige og det umenneskelige og prøver å finne svaret på et av de store spørsmålene innen sjangeren: Hva er det som gjør oss menneskelige? Kan noen noensinne, noe sted være normal? Jeg likte boken veldig godt, både innholds- og formmessig. I tillegg til narrativer fra de to viktigste karakterene har Le Guin i tillegg skrevet små historiske/mytologiske historier som setter hele Winter og dens populasjon inn i en kontekst. Anbefales!
Tittel: Democracy Forfatter: Michael Frayn Utgitt: 2004 (første gang i 2003) Forlag: Faber & Faber Antall sider: 144
Dette er et skuespill fra litteratur og nasjon-pensumlista, og det eneste ikke-sci-fi-relaterte jeg leste i mars. Et skuespill er ment til å sees mener nå jeg, og det er ikke med et lett hjerte jeg noen gang setter meg ned og leser et skuespill. Democracy var overraskende nok lett (og rask) å lese, og jeg brukte mellom en og en og en halv time på hele greia. Dette stykket er basert på virkelige hendelser, nemlig hele situasjonen rundt Willy Brandt da han gikk av som kansler for Vest-Tyskland i 1974. Stykket er utelukkende dialog mellom Brandt og hans entourage av assistenter, medpolitikere, etc., og virker kanskje derfor litt uhåndterlig ut. Likevel vil jeg si at når du omsider forstår systemet så er det veldig lett å få med seg handlingen.
I februar leste jeg overraskende lite, ser jeg nå. Og jeg har ikke tatt bilder av bøkene fordi den ene er tilbake på biblioteket, den andre er bortlånt til K og den tredje fikk vi i .PDF-format fordi bokhandelen på skolen hadde ikke klart å bestille den. SÅ DET.
(goodreads.com)
Tittel: The Spy Who Came in From the Cold Forfatter: John Le Carré Utgitt: 2001 (første gang i 1963) Forlag: Scribner Antall sider: 224
Alec Leamas er en britisk spion som blir fanget i dobbeltspill til alle kanter. Hans egne forteller ham ikke alt og bruker ham som en brikke i spillet sitt, tyskerne bruker ham som en brikke i sitt spill og midt oppi alt dette, som egentlig høres litt spennende ut, klarer Le Carré å skrive en veldig lite interessant bok.
Denne skal egentlig ikke være med her for jeg har ikke lest den ferdig. Og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å gjøre. Ever. The Spy Who Came in From the Cold er nemlig en av de kjedeligste bøkene jeg har vært borti. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ved flere anledninger har sovnet med den i hendene, og da har det ikke vært fordi jeg var sliten eller det var sent på kvelden. Jeg begynte å lese denne 18. februar, som er godt over en måned siden, og jeg er på side 90. Jeg leser egentlig innmari fort (prøver ikke å skryte av meg selv altså) men denne boken kommer jeg meg ikke gjennom. Håper den ikke dukker opp på eksamen.
Tittel: Foundation Forfatter: Isaac Asimov Utgitt: 2004 (første gang i 1951) Forlag: Spectra Antall sider: 256
Hari Seldon er en psykohistoriker som klarer å kalkulere – med en viss prosent usikkerhet – hvordan galaksens fremtid blir, og ut fra det grunnlegger han Foundation – en samling forskere og akademikere samlet på planeten Terminus i enden av galaksen. Denne boken tar for seg flere kapitler av Terminus’ historie, hvor The Foundation og dens forpaktere må holde Hari Seldons stø kurs, tross nærliggende barbarstater og andre kriser. Foundation er første bok av totalt fem i serien, i tillegg til to bøker som er basert på tiden før Foundation.
Denne boken ble lest fordi den er pensum i Science Fiction & Society, og jeg må si at jeg skjønner ikke hva alt oppstusset rundt Asimov handler om. Han blir jo regnet som gudfaren innen sci-fi, men jeg syntes handlingsforløpet var helt merkelig, språket ikke videre imponerende og alt i alt var det litt trasig å komme seg gjennom den. Grunnen til dette kan jo være at bokens flere deler ble postet som uavhengige historier i diverse sci-fi-blader og ikke originalt som sammensatte deler av en bok, men uansett: I was not entertained. Historien i seg selv virker derimot veldig spennende, så det kan faktisk hende at jeg leser de andre bøkene i serien bare for å se hvordan det går.
Tittel: Hapgood Forfatter: Tom Stoppard Utgitt: 2008 (første gang i 1988) Forlag: Faber & Faber Antall sider: 96
Først og fremst: Dette er et skuespill som ligger på pensumlista i Literature & Nation. A) Jeg liker ikke å lese skuespill. B) Jeg synes spionhistorier er litt kjedelige. C) Jeg liker ikke å lese skuespill. Så det.
Som i alle “gode” spionhistorier handler Hapgood om dobbelagenter, “mistaken identities”, overvåking og skillet mellom det private og det offentlige. Dette stykket skal liksom være morsomt, parodisk og slapstick-preget, noe jeg egentlig ikke plukket opp i det hele tatt, så jeg håper det ikke kommer opp på eksamen (det er pensum i Literature & Nation). Det er sikkert gøy å se stykket da, slik det er ment at man skal oppleve et skuespill. Sikkert.
Som dere ser var ikke februar spesielt inspirerende på bokfronten. Jeg må si at det tok seg ganske greit opp i mars, da jeg endelig(?) la vekk The Spy Who Came in From the Cold og leste litt god sci-fi i stedet. Leser du mye?
This is the three only books I read during February. I still have not finished A Landing on the Sun (which is absolutely horrible) and I do not intend to either. Oh well, I have to because it might come up on my exam, but that’s not yet (I have another month or so). March was better reading-wise (luckily for me) as I got into some good science fiction and put away ASL (the already mentioned horror).
Buck er en godlynt og lojal hund som blir kidnappet fra eieren sin i California og føres opp til Canada og Klondike som sledehund for gullgravere. På veien møter han både andre hunder og mennesker av forskjellig sort, hvoriblant noen blir allierte og andre bitre fiender. Dette er et eventyr med action, drama, kjærlighet og lengsel, men like fullt et eventyr fortalt fra hundens ståsted.
Jack London er for mange en kjent forfatter, og i The Call of the Wild får du som leser vite hvorfor. Ved å skildre Buck og hans røffe reise har han skapt en bok som alle burde lese: En storslagen historie om naturen – både den vi ser rundt oss og den vi har inne i oss.
Tittel: Nineteen Eighty-Four Forfatter: George Orwell Utgitt: 2012 (første gang i 1949) Forlag: Penguin Books Antall sider: 355
Winston Smith bor i London i 1984, dog et litt annet, dystopisk univers enn det verden opplevde. London er nå hovedstad i Oceania, en av verdens tre superstater, og ligger konstant i krig med Eurasia og er alliert med Eastasia – eller omvendt. Landet drives av The Party med Big Brother som overhode, og livet preges av konstant overvåking og rutiner, uten frihet og egne meninger. Så kjøper Winston en dagbok og begynner å skrive i den, en handling som får snøballen til å rulle…
Dette er en bok jeg leste i forbindelse med faget Literature & Nation, og den anses visst som Bibelen å være når det gjelder overvåkningsteori. Jeg hadde ikke hørt om den før, dog var ikke George Orwell en ukjent type (han har skrevet blant annet Animal Farm), men uansett visste jeg ikke hva jeg gikk til. Den er vel hittil den beste boken jeg har lest blant pensumbøkene i dette faget, og jeg syntes det var veldig spennende. Og veldig fremsynt, husk at den er skrevet i 1949!
Tittel: The Time Machine Forfatter: H. G. Wells Utgitt: 2005 (første gang i 1895) Forlag: Penguin Classics Antall sider: 144
En viktoriansk mann, kun kalt The Time Traveller, bygger en tidsmaskin og drar til år 802 700, der han finner en menneskehet litt annerledes enn hva han forventet seg. Og dét er egentlig alt jeg vil si om plottet for jeg vil ikke avsløre noe!
Dette er en bok skrevet av en av forfedrene til science fiction-sjangeren, og dermed kom den inn på pensumlista i faget Science Fiction & Society. Jeg er egentlig ikke sånn superfan av science fiction, men denne boka ble skrevet flere tiår før sci-fi ble en sjanger og er egentlig ikke kategorisert som “ren” sci-fi og lander i mine øyne mer innen fantasy. Og fantasy har jeg ingen problemer med! PS: Denne boka er filmatisert flere ganger, og jeg må dessverre meddele at jeg har sett versjonen fra 2002. IKKE SE DEN. Makan til radbrekking!!!
Har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg elsker Fretex! Jeg var innom der en tur i dag for å levere noen bøker, filmer og litt stasj jeg ikke har bruk for lenger, så måtte jeg jo kikke på bokutvalget deres… Som ventet kunne jeg sikkert tatt med meg en hel bærepose full av “nye” bøker, men jeg har rett og slett ikke plass til en hel haug med bøker og måtte dermed nøye meg med tre. Frelseren av Jo Nesbø ble med fordi jeg rett og slett elsker Jo Nesbø, Emma med Jane Austen er jo en klassiker (og kanskje litt mer fordøyelig ettersom den er på norsk) og ikke minst en veldig fin utgave (hardperm, til og med!) og nummer tre ble Tears of the Giraffe, oppfølgeren til The No. 1 Ladies’ Detective Agency (som jeg elsket). Til sammen kostet disse 77 kroner, en veldig grei pris.
I dropped by Fretex (the secondhand store run by The Salvation Army) today to drop off some stuff I don’t need anymore, and I found these three books among heaps of books I could’ve brought home. I love the Norwegian author Jo Nesbø, so “The Redeemer” (“Frelseren” in Norwegian) had to come with me. I also found “Emma” by Jane Austen in hardback (and a very pretty one at that) and “Tears of the Giraffe” by Alexander McCall Smith, the author of “The No. 1 Ladies’ Detective Agency”, a book I Read last year and LOVED. Total price of these three? 77 NOK, a very agreeable price.
