Dette er en flott sang til å høre aller først om morgenen. Energien i musikken når inn i den (altfor) trøtte hjernen din, og plutselig danser du rundt på badet. Ha en fin dag!
This is a great first-of-the-day song. The energy of the music seeps into your (too) tired brain, causing you to suddenly dance around the bathroom. Have a nice day!
På søndag prøvde jeg en helt ny rett (for meg), nemlig Shepherd’s pie. Tradisjonelt lages den med lammekjøtt, men jeg brukte vanlig kjøttdeig av storfe – jeg synes ofte lammekjøtt kan smake litt for mye, vel, ull. Denne retten tar omtrent 30 minutter å lage, eller litt mer om du ikke jukser med potetmosen, slik som jeg gjorde. Porsjonen jeg laget ble nok til to veldig sultne voksne OG en nokså stor frokostporsjon til én dagen etter.
Du trenger:
Fremgangsmåte:
Kutt opp gulrøtter og løk, knus hvitløksfedd og ha det over i en stekepanne med litt olje. Stek til grønnsakene er blanke.
Putt kjøttdeigen oppi pannen og brun den.
Bland i ketchup (eller tomatpuré, om du har det), tilsett så buljongen og la det småkoke.
Bland ut maisenna etter anvisning på pakken og tilsett det i pannen. Rør til innholdet har en tykkere, litt grøtaktig konsistens.
Smak til med salt og pepper.
Tilbered potetmos etter anvisning.
Hell panneinnholdet i et jevnt lag i en ildfast form, legg potetmos i et jevnt lag oppå.
Dryss over revet ost og sett formen i ovnen i cirka tjue minutter. Retten skal få en fin gyllenbrun farge på toppen.’
Dryss over litt persille og servér.
Som mannedyret sa:
My take on Shepherd’s pie. Use Google Translate to get the full recipe!
Årh, noen ganger… Som alltid prokrastinerer jeg til det siste. Utsetter og utsetter. Irriterende nok har det gått bortimot knirkefritt med denne metoden i nærmere seks år ved NTNU. Dessverre. For det kjenner jeg på nå, at det ikke går an lenger. Når man skal skrive en fuckings masteroppgave må det jobbes jevnt og trutt, og man må jobbe hardt. Problemet er at jeg har cirka null motivasjon og klarer ikke å konsentrere meg for fem flate øre.
Jeg er så misfornøyd med det jeg nettopp sendte til veilederen min at jeg har lyst til å gråte. Jeg legger så enormt press på meg selv samtidig som jeg er helt apatisk og gjør nærmest ingenting, og jeg kjenner at det begynner å bli litt i overkant. Jeg har liksom ingen visjon med teksten, så selv om selve prosjektet står klart frem i hodet mitt så gjør det selve skrivingen til en nærmest umulig oppgave. Og jeg skammer meg for at jeg ikke får det til.
Veilederen min sier at jeg bare må prøve, at dette er en prosess og at ingenting er perfekt med én gang. Jeg vet jo at det er sant, men likevel blir jeg skikkelig ille til mote av å sende henne ting jeg ikke føler er bra nok – selv om det kanskje er det beste jeg får til.
Flink pike-syndrom og masteroppgave går IKKE overens akkurat nå. Jeg måtte få ut litt frustrasjon.
(mashable.com)
In short: I HATE WRITING MY MA THESIS. I DON’T HATE MY THESIS, I JUST HAVE WRITING IT. CAPS LOCK IS NECESSARY.
SOUNDTRACK: Brooklyn Baby by Lana Del Rey
Pust inn. Ny uke. Nye dager å fylle.
I dag skulle jeg stå opp ekstra tidlig for å ta noen rolige yogaøvelser og drikke en god kopp te før alt startet. I stedet skulle jeg sove “bare litt til” og var ikke oppe før nesten kvart på ti! Sukk… Mandager går som oftest i ett, med skolearbeid, togtur, jobb, togtur. Og så er jeg hjemme. Slik blir også dagen i dag! Jeg har en del ting som skal gjøres denne uka, både hyggelige og ikke så hyggelige. Åh, som jeg gleder meg til juleferie! Hva står på ukeplanen din?
(lookbook.nu)
Take a deep breathe. A new week. New days to fill.
Today, I was supposed to get up extra early, do some easy yoga and have a nice cup og tea before everything started. Instead I overslept and woke up at 9:45! Sigh… Mondays are usually gone in a flash, with school, travelling by train, work, travelling by train. And then I’m home. That’s also the outlook for this particular day! I have quite a few points to check off this week, both nice and not-so-nice. Ah, can’t wait for Christmas vacation! How does you week look?
Paperblanks er en luksus jeg unner meg. Nydelige “dayplanners” i forskjellige størrelser (denne er i A6) som hjelper meg å holde orden på dagene. Man skulle tro de har dem i alle bokhandler, men jeg har bare sett dem på Norli i år.
Paperblanks is a luxury to which I indulge. Beautiful day planners in different sizes (mine is A6) which help me keep my schedule in order. You’d think you’d find them in every decent bookshop, but I’ve only seen them at Norli this year.
SOUNDTRACK: Durban Skies by Bastille
Så er søndagen her igjen. Jeg er nydusjet etter ukas siste treningsøkt, har på ny kjole og drikker varm sjokolademelk. Jeg ser frem til en søndag med ikke så mye viktig på planen, annet enn Downton Abbey og lesing. Søndag ♥
Dere har kanskje merket at jeg har en ny header? Det er akkurat samme oppsett som den forrige bare med nye bilder. Har som vanlig plukket ut bilder som er ganske “meg”: Lana Del Rey, bøker, te og blomster, for å nevne noe.
Hva er dine planer for søndagen?
Sunday’s back. I’ve just showered after the final workout of the week, I’m wearing a brand new dress, and I’m drinking hot chocolate milk. I’m really looking forward to a day full of not-so-important plans, other than Downton Abbey and reading. Sunday ♥
Some of you might’ve noticed my new header? I’ve used the exact same “recipe” as last time, only with different pictures. As usual, I’ve picked pictures that are quite “me”: Lana Del Rey, books, tea, and flowers, to mention some.
What are your plans this Sunday?
Jeg skulle starte dagen med å skrive et koselig innlegg om lørdagens planer. Jeg skulle det. Men så kan jeg ikke dekke over det jeg tenker, for selv om jeg fremdeles skal gjøre de koselige tingene jeg i utgangspunktet skulle skrive et koselig innlegg om, så er det noe som formørker tankene mine, noe som hele tiden er der.
Paris, dere. Hva faen? Hva skjedde nå? I går kveld satt jeg med tårer i øynene og så nyhetene, og tårene er der fremdeles. Ondskap er det eneste som gir mening. Hvordan skal man ellers forklare døden til over hundre uskyldige? Ta konsertlokalet Bataclan, for eksempel. Man kan kanskje tenke seg til følelsen man har når man skal på konsert med et band man liker: Glede, spenning, kanskje ekstase? Og så kommer skuddene. Gisselsituasjon. Død, død, død. Ondskap.
Og så har vi Norge, som gradvis blir mer og mer fremmedfiendtlig. Spesielt etter alle flyktningene fikk komme til oss, vi som har var så heldige at vi ble født i Norge, rike, lille Norge med muligheter. Uten krig. Som har alle forutsetninger for å hjelpe. Det var en Facebook-status jeg leste i går som virkelig gikk inn på meg. Jeg er glad det ikke var noen jeg kjenner godt og har i omgangskretsen min, men en person som tilfeldigvis gikk på samme skole og fant det for godt å legge meg til for flere år tilbake. Jeg fjernet vedkommende som venn. For den ytringen… Forslaget var å stenge grensene, stenge ut flyktningene, før situasjonen i Frankrike kom til oss. Som om det var flyktninger som gikk rundt og bombet og skjøt i Paris i går!? Det er så idiotisk. Jeg blir så sint! Det hele ble forklart så godt i en Twitter-melding fra en Dan Holloway:
“To people blaming refugees for attacks in Paris tonight. Do you not realise these are the people the refugees are trying to run away from..?”
My despair, sadness and anger in the aftermath of the terrible things that happened in Paris last night. Evil, evil, evil. I see humans, but no humanity.
Soundtrack: AURORA – Half the World Away
ÅH, nå gleder jeg med til jul! EN måned minus fire dager igjen ♥
Oh, I can’t wait for Christmas! A month minus four days left ♥
For tredje gang i år er det fredag den 13., og det fortjener jo litt stemningsfulle bilder. Overtro er ikke helt min greie, men det overnaturlige er ganske spennende. Wicca-kultur, hekser og planter og steiner med magiske og kanskje også helbredende egenskaper – det er jo fascinerende!?
(whi)
For the third time this year, there’s a Friday 13th, and that calls for some pictures to set the mood. Superstition’s not really my thing, but what I do find intriguing is the supernatural. Wiccans, witches, and plants and rocks having magical and perhaps healing properties – it’s fascinating, right?
En oktobermorgen da himmelen stod i flammer.
An October morning when the sky was on fire.
