Sukk, endelig er jeg ferdig med begge(!) semesteroppgavene i språk og litteratur-faget mitt. Er litt stolt over meg selv, siden jeg knapt hadde startet før kl. 14 i dag 🙂 Jeg kan altså hvis jeg vil, selv om det er fransk det er snakk om! Nå gjenstår det selvfølgelig å se om tekstene var bra nok til å bli godkjent, men jeg har i alle fall gjort det jeg kan.
Mannedyret lager middag i kveld og gjett hva som står på menyen – RIKTIG, spaghetti bolognese. Tror det må være bortimot livretten til begge to, og i kombinasjon med at det er billig og tar kort tid å lage har det blitt en klassiker her i Dronningens gate. Etter middag skal han bort en tur og da har jeg stoooore planer om å lage sjokomelk, sette meg i sofaen, bre over meg et pledd og se en film før jeg legger meg i rett tid – i morgen er det tilbake på trening, no excuses!
Det er noen jenter i “bloggesfæren” som jeg ser på som venner. Som personer jeg kan fortelle alt til, og de vil forstå, kanskje i større grad enn de som er venner “på ordentlig”. Det er jo litt rart, at man føler en connection til personer man aldri har møtt, men når man er som for eksempel Bianca Emilia og er så rå og åpen kan man kanskje ikke stå uberørt igjen. I alle fall ikke når man på noen felt virker som om man har funnet tvillingsjelen sin.
Jeg har jo publisert noen eksponeringer selv (har dog blitt ganske rosablogger nå…), og da er det spesielt én som jeg føler har støttet meg, om man kan bruke det ordet om å få kommentarer på en blogg, nemlig Jeanette. Og så Emilie, forresten. Heck, en gang i tiden drev jo Supermarie og kommenterte på hjertesmerteinnleggene mine!
Det er på en måte for dere jeg blogger, samtidig som det er for meg. Fordi jeg vil dele med dere, vennene mine, og flere av dere har stått sammen med meg i flere år. Dere skal vite at dere betyr mye for meg, og at jeg blir veldig glad hver gang jeg ser navnet deres bak en kommentar.
Noen ganger sitter jeg og lurer på hvordan det hadde vært å møte noen av dere, om vi hadde gått så bra overens som jeg tror. Vi vet jo ganske mye om hverandre, kanskje det hadde blitt som å møte en gammel venn?
I det siste jeg har hatt en liten down-periode, mest fordi jeg har vært syk og blitt i dårlig humør av det, så har jeg bare vært hjemme og kjedet meg og ikke fått gjort skolearbeid på grunn av hodepine, så har jeg blitt stressa på grunn av mangelen på unnagjort skolearbeid, som har gjort hodepinen verre og så videre. Dere skjønner kanskje at dette er en ond sirkel det er vanskelig å komme seg ut av?
(whi)
Man må jo prøve, nå er det nemlig slutt på å bare la det skure og gå. Her er noen tips til både meg selv og andre om hvordan man kan få inn litt mer positivitet i hverdagen, samme om man er syk, umotivert eller bare nedfor.
1. Hold på med noe! Det dummeste man gjør er å sperre seg inne og bare slenge seg på sofaen når verden går en i mot. Her snakker jeg av egne erfaringer, for jeg blir bare nedfor av å sitte og gjøre ingenting, spesielt når jeg har vært så mye alene som jeg har vært i det siste. Man må faktisk bare tvinge seg selv til å gå ut, treffe folk, gjøre unna ærend; om man ikke klarer å gjøre f.eks. skolearbeid på grunn av hodepine så kan man i alle fall ta med seg en skjønnlitterær bok og lese på lesesalen. Alt er bedre enn å sitte hjemme og synes synd på seg selv.
2. Spis ordentlig! Her er nok en felle jeg har gått i, nemlig å ikke spise nok og det lille man spiser er ikke særlig bra for hverken det ene eller det andre. Hold deg unna brus, søtsaker og div. usunne saker og drikk heller vann og frukt – er man syk blir man ikke bedre av usunn mat!
3. Kom deg ut! Dette er noe av det samme som det første punktet, men dette går mer på fysisk aktivitet. Du har kanskje ikke energi til å løpe ei mil på tredemølle, men du kan i alle fall gå deg en tur, om enn bare en tusletur rundt i byen eller på butikken. Kroppen trenger aktivitet. (dette punktet er dog litt relativt, jeg mener ikke at man skal tvinge seg ut om man har 40 i feber og kroppen er i nær komatilstand pga. influensa)
4. Pynt deg! Dette er et ganske overfladisk punkt, men det funker i alle fall for meg. Om jeg bare bruker litt tid på å fikse sminken ordentlig, sette opp håret i en frisyre jeg synes jeg kler eller ha på meg et smykke som løfter hele antrekket, blir dagen litt bedre tross hodepine og “jeg hater meg selv”-innstilling. Dette gjelder kanskje ikke for alle, men at man er fornøyd med seg selv (uansett om det er bare utseendemessig) betyr veldig mye for selvfølelsen.
5. Sosialisér! Dette er kanskje det viktigste punktet. Ikke steng deg inne (om du ikke har et supersmittsomt virus), men vær sammen med folk; snakk om det du trenger å snakke om i stedet for å sitte og la deg selv lide med dine egne negative tanker. Kommunikasjon er viktig, men husk at de rundt deg har sine egne problemer og har kanskje ikke plass til flere – om du har alvorlige problemer er det kanskje best å ta kontakt med en profesjonell.
6.
Man kan vel ikke la være å bli litt lysere til sinns av denne fantastisk fine krabaten?
… men ikke denne lørdagen. Jeg skal jo spare penger, remember? Dessverre er eBay lagt til på bokmerkeraden, så i går ble det til at jeg fant meg noen småting… Men NÅ er det slutt. Pinky swear.
(whi)
Så hva er denne lørdagen til? Den er til å lese lenge på sengen, til denimshorts og blomstergenser, til å bruke ekstra lang tid på sminken så mannedyret lurer på hvem jeg har pyntet meg for (så sier jeg “deg”); den er til å finne inspirasjon rundt omkring på the world wide web så man kan lage noe selv som ingen andre har maken til; den er til å planlegge verdens beste hjemmelagde pizza som man skal lage på kvelden.
Pin-up i dag med det fine hårbåndet mitt som kom i posten for noen dager siden. Skikkelig lurt, for det er sånn ståltråd inni slik at det holder seg på plass!
Har akkurat sett Perks of Being a Wallflower, herregud, for en nydelig film! SE DEN.
Elsker boho-stilen til Blake Lively, og det som som oftest setter prikken over i-en på looken er håret hennes! Surfestil med en touch av saltvannsspray, ja, hun er jo fra California. Sukk ♥
Man kan ikke bruke spike bra uten å være dristig, fant jeg ut. Men-men, kløft er tøft!
I dag våknet jeg litt før ni, men sov en time til – fordi jeg kan! Har tilbrakt tiden inne på goodreads.com, der jeg har tatt på meg en challenge om å lese 35 bøker i 2013. Noe som kan bli litt vanskelig, siden jeg allerede er 3 bøker “bhind schedule”… MEN jeg skal klare det! 35 bøker er jo ikke sååå mange, og jeg pleide å lese hele tiden før, så dette skal gå! Startet med My Week With Marilyn av Colin Clarke, og er nå i gang med Tiger Lily av Jodi Lynn Anderson. Og så må jeg lese Madame Bovary i løpet av semesteret (på fransk – yikes!), og så vil jeg lese Hunger Games-bøkene på nytt, egentlig. Peeta ♥
Planen for i dag er å se The Vampire Diaries, vaske klær og rydde litt. Håper du får en flott fredag 🙂
Da du kledde deg i svart bukse med bukseseler og stripete topp. Da eyeliner og mascara var de eneste sminkeproduktene du brukte (nei, ingen øyenbrynsblyant – dessverre…) og oppmerksomhet fra ham (eller noen) var noe du aldri trodde du skulle få. Ever.
Da du fikk til alt du bestemte deg for (unntatt å hoppe bukk), da du nærmest bodde sammen med bestevenninnen din. Da du virkelig oppdaget musikk for første gang, da du bar med deg discman og CD-er i sekken. Da en brent-CD var rene skatten og noe av det kjæreste du eide, for det var “Nina og Julies Supermix 2007” og “Yellowcard +++” og “Punk-Rock <3”. Og det var denne: Yellowcard – Ocean Avenue
Da tårene strømmet fordi det var ikke deg han hadde kysset på festen, det var henne. Åh, alle andre enn henne. Hun med det fine håret, de store øynene, de puppene. Så satt du der, med ditt lange, kjedelige hår, udefinerte ansikt (igjen, brukte ikke øyenbrynsblyant) og pupper i en trenings-bh fordi det var ikke nok til å fylle en ordentlig en.
Husker du nå?
Åja. Jeg har fremdeles det lange håret, men det har fått gjennomgå noen endringer siden den gang og jeg vil ikke kalle det kjedelig. Jeg har oppdaget øyenbrynsprodukter og er ganske så fornøyd med det nå definerte ansiktet mitt. Puppene fyller en c-cup, så jeg kan vel ikke klage på dem, heller. Oppmerksomhet fra det andre kjønn har jeg fått mer enn nok av til tider, og hun jenta som jeg var så sjalu på? Vel, jeg ville ikke blitt henne om jeg hadde fått penger for det.
Men så ser jeg One Tree Hill, hører på Yellowcard, finner frem noen bilder datert før digitalkameraet ble introdusert og et knippe brent-CD-er datert 2007og husker en veldig fin tid i livet mitt, selv om det kanskje ikke føltes slik da.
Jenta bak denne bloggen, Thea, er skikkelig kreativ og har laget masse kule ting, blant annet dette smykket som hun nå har tenkt å gi bort til en heldig vinner.
