Dere vet hvor mye jeg elsker blomstermønster, på klær, vesker, accessoirer, gardiner, det som er. Og nå, SKO:
Etter at jeg gikk i stykker de gamle sandalhælene mine da jeg var ute (buhuu), følte jeg et behov for nye. Jeg trålet nettbutikker, men fant liksom ikke noen jeg syntes var noe spesielt fine, og dyre var de også. Og så komme denne åpenbaringen på salget til H&M. SE SÅ FINE!
Og her ser dere noe lurt: Det er nemlig en del av stroppen som er strikk, noe som gjør at stoffet blir ikke liggende og gnage på samme sted når du beveger foten, men det gir litt etter og minsker dermed sjansen for både gnagsår og slitasje på selve skoen. Smart, hva?
Jeg elsker kombinasjonen av tre og blomstermønster, og nå som jeg har fått litt farge på beina synes jeg disse ser veldig bra ut på. Samtidig er de også veldig lette å gå med takket være platåsålen, så jeg synes jeg har gjort et riktig kupp. Altså, de kostet meg en hundrelapp, kan det bli bedre? Hva synes du om de nye skoene mine?
Jeg føler jeg lever i et vakuum akkurat nå. Etter en vår med frister, skriving, jobbing, ALT, har jeg plutselig fri hver dag. Ingenting MÅ gjøres. Og samtidig som det er veldig godt og befriende, så blir det litt… Tomt. Derav vakuum.
Og så skinner sola, og så går det et par dager, og så føles det ikke så tomt lenger. Spesielt ikke når man har blitt tre nyanser brunere, har fregner i hele ansiktet, har gått Estenstadmarka rundt, har spist is og drukket vin. Da føles det egentlig bare fint.
Veikantblomster fra en kjempefin tur i kjempefint vær.
Det er litt rart å ha helt fri. Å ikke ha jobb, ikke eksamen, ikke noe som helst av innleveringer og frister. Planen i dag er derimot å finne ut hva jeg skal ha på meg i kveld, det er nemlig masterkandidatfeiring med instituttet, og da vil man jo gjerne se litt OK ut. Klesskapet mitt består av enten casual eller festfint, men ikke classy festfint: Jeg er ikke så gira på miniskjørt i en tilstelning med mange av mine tidligere forelesere, veilederen min, osv. Så jeg vil ha noe fint, classy men likevel anvendelig – jeg kjøper ikke noe for å bruke det én gang. Så vi får se…
Denne ukens Inspirational Friday har ikke noe klart mål, litt sånn som meg; det er bare en blanding av fine bilder med innslag av sjø, planter og vakre vesenere. Håper du får en knallfin fredag!
Jeg har ikke noe særlig til pytt-i-panne, mest fordi jeg har kjøpt slike ferdigblandinger omtrent to ganger og har – begge gangene – funnet ut at de vasne, merkelig myke potetbitene, skinken som hverken ser ut eller smaker som skinke og de ekle, altfor store løkbitene ikke er noe for meg. Samtidig er det sikkert proppet med salt og konserveringsmidler, og det får vi i oss nok av.
Etter jeg var ferdig med hjemmeeksamen for en tid tilbake skulle jeg spise middag. Alene, ettersom mannedyret hadde dratt på telttur med kompiser, og veldig sulten, ettersom alt jeg hadde spist til frokost var en stusselig banan. Hva fantes hjemme? Et par-tre kyllingpølser, poteter og hermetisk mais. Okay, hjemmelaget pytt-i-panne it is!
Det med panne er forresten ikke helt riktig, ettersom det tilberedes i en ildfast form i ovnen, men innholdsmessig er det ganske likt, synes jeg. Jeg spiser forresten ganske mye, så juster mengde etter dine behov. Du trenger:
et par-tre pølser (jeg brukte som sagt kyllingpølser, type grill), kuttet i biter to-tre poteter, skåret i båter en boks mais to hvitløksfedd, knuste krydder etter ønske (jeg brukte parmesansalt, malt paprika, herbes de Provence, dill og chili) 3-4 ss matolje
Legg potetbåtene utover i ovnsformen, krydre, og hell over maiskornene og de knuste hvitløksfeddene. Bland sammen og ringle over oljen. Sett midt i ovnen på 200 grader til potetene er nesten møre nok til å spises (ca. 15 minutter). Ta ut formen bland inn pølsebitene og stek i rundt ti minutter til. Vipps, så er det ferdig!
Dere, det føles helt uvirkelig å skrive dette. Det er som om jeg har drømt. For dere?
Jeg fikk A på masteroppgaven min!!!
Da sensorene fortalte meg det etter muntlighøringen i dag, begynte jeg å gråte. Alle følelsene; nervøsiteten, frykten, uvissheten, alt som har bygd seg opp det siste året eksploderte i et titalls modige tårer. Gledestårer. Og jeg kan fremdeles ikke tro at det er sant.
Ja, jeg har jobbet skikkelig hardt med dette, hardere enn med noe annet. Ja, jeg er selvfølgelig fornøyd med oppgaven. Og ja, jeg synes jeg har gjort god forskning. Samtidig har jeg null styring på karakterer. Når jeg synes det har gått bra, får jeg dårlige karakterer. Når jeg synes det gikk dårlig, får jeg gode karakterer. Så før jeg fikk høre karakteren… All bets were off. Og så bare: A!!!
I dag har jeg sovet lenge. Spist en god frokost. Sittet i sola. Planlagt uka som kommer. Kjøpt “skinn”-jakke på bruktmarked. Og så så jeg denne videoen igjen og forelsket meg litt i Lucy Hale. Igjen.
Ah, tenk at jeg kan lese hva jeg vil nå. Ikke mer stress om å lese den og den boken før den og den dagen, mest sannsynlig aldri igjen. Nå er det jeg som skal tvinge andre til å lese det jeg vil! (neida) (joda)
CHINA MIÉVILLE – KRAKEN // 529 S // ★★★★☆ “In the Darwin Centre at London’s Natural History Museum, Billy Harrow, a cephalopod specialist, is conducting a tour whose climax is meant to be the Centre’s prize specimen of a rare Architeuthis dux – better known as the Giant Squid. But Billy’s tour takes an unexpected turn when the squid suddenly and impossibly vanishes into thin air. As Billy soon discovers, this is the precipitating act in a struggle to the death between mysterious but powerful forces in a London whose existence he has been blissfully ignorant of until now, a city whose denizens – human and otherwise – are adept in magic and murder.” (goodreads.com)
Dette er en veldig merkelig bok. Ikke bare bombarderes du med masse fantastiske nye begreper og vesener, men du får ikke noen grundig forklaring på hva disse er eller betyr, heller! Dette høres kanskje ikke så positivt ut, men denne boken vekket nysgjerrigheten min på samme måte som Siri Pettersens Ravneringene: Det er nytt, det er spennende, og du vil ha mer! Samtidig er dette voksen fantasy, det er blod, gørr og grusomheter, og det funker veldig bra. De 500+ sidene tok derimot en lang tid å komme gjennom, nettopp på grunn av alt dette nye og at det ikke forklares ordentlig: Hjernen trenger liksom litt ekstra tid på å ta inn alt. Men boken var verdt tiden det tok å lese den, virkelig! Jeg leste den på Kindle-en, men da jeg så pocketversjonen de andre i klassen hadde kjøpt, løp jeg ned og kjøpte den selv – så fin!
GINE CORNELIA PEDERSEN – NULL // 181 S // ★★★☆☆ “Hva kan skje hvis du er helt åpen for verden? Hvis det ikke fins grenser for hva du kan være med på? Den unge jenta i romanen Null er villig til å gå langt i sin søken etter et liv der hun er helt til stede, helt oppfylt, der hun er noen. Gine Cornelia Pedersens debutroman er en bejaende og eksplosiv tirade om å være sårbar, glad, desperat, grenseløs og fylt av håp.” (goodreads.com)
Gine Cornelia Pedersen er skuespilleren bak figuren Nette i NRKs Unge Lovende, og jammen er hun ikke forfatter, også! Jeg hadde ikke lest synopsis (er det det det heter?), jeg bare hentet den på biblioteket etter at en venninne fortalte meg om bokens eksistens. 180 sider på kortfattet norsk gikk veldig fort unna, og jeg likte historien godt – helt til hovedpersonen og the shit hit the fan. Tro meg, denne boka er drøy, noe som i og for seg er greit, men akkurat den delen i utlandet tok kaka. Det ble rett og slett for mye, noe som gjorde at jeg satt igjen med dårlig inntrykk av boken selv om jeg egentlig likte det andre.
ROALD DAHL – MATILDA // 256 S // ★★★★★ “Matilda Wormwood is an extraordinay child with thoroughly ordinary and rather unpleasant parents, who are contemptuous of their daughter’s prodigious talents. But underestimating Matilda proves to be a huge mistake, as they, along with her vile headmistress Miss Trunchbull, are soon to discover.” (goodreads.com)
Matilda er og blir min favoritthistorie av Roald Dahl, den er så vidunderlig magisk og fin. Jeg liker derimot filmen fra nittitallet bedre enn boken, kanskje fordi det skjer mer i filmen, sånn actionmessig. Likevel, Dahl har et så fantastisk rikt og underholdende språk, så den skriftlige versjonen er slettes ikke å stikke under en stol (om man kan bruke det uttrykket på den måten?).
VIRGINIA WOOLF – MRS. DALLOWAY // 194 S // ★★★★☆ “Created from two short stories, “Mrs Dalloway in Bond Street” and the unfinished “The Prime Minister,” the novel addresses Clarissa’s preparations for a party she will host that evening. With an interior perspective, the story travels forwards and back in time and in and out of the characters’ minds to construct an image of Clarissa’s life and of the inter-war social structure. ” (goodreads.com)
Ah, mitt første møte med Woolf (annet enn selvmordsbrevet hennes til ektemannen) (herregud, jeg er mørk). Mrs Dalloway stod på pensumlisten i London-litteraturemnet jeg tok i vår, og jeg eeeeelsket den. Handlingsmessig er den ikke en favoritt (derav fire av fem stjerner), men det språket! Stream of consciousness i hytt og pine, så lett, så lekende, hvilken grandios effekt det gir! Ah, jeg er frelst, og har allerede flere Woolf-verk på leselista mi.
JOJO MOYES – ET HELT HALVT ÅR // 495 S // ★★★★☆ “Lou Clark vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.” (goodreads.com)
Jeg har hatt denne boka liggende i kanskje to år, men av en eller annen grunn har den altså blitt liggende. Så begynte reklame for filmatiseringen å dukke opp på busser og busskur rundt omkring i Trondheim, og jeg bare “hei, jeg har jo boka, NÅ kan jeg lese den”! De 500 sidene gikk innmari fort unna (leser raskt på engelsk, og norsk går enda raskere), og jeg var stadig nysgjerrig på hva som skulle skje videre. Jeg hadde jo mine forutanelser ettersom det er litt klisjéhistorie, men det var absolutt en fin leseropplevelse. Perfekt med noe litt lettere nå som jeg er ferdig med alt av skriving og nesten alt av eksamener!
READING CHALLENGE: 36/60 (60% fullført) BESTE BOK: Kraken av China Miéville VERSTE BOK: Null av Gine Cornelia Pedersen
Så for meg at mai ikke kom til å by på så mye lesing, men fikk da til litt, likevel! Jeg har laget meg en to be read-krukke med fullt av boktitler skrevet på lapper, så når jeg skal begynne på en ny bok trekker jeg bare en lapp derfra. På lappen jeg trakk etter at jeg var ferdig med Mrs. Dalloway stod det Mrs. Peregrine’s Home for Peculiar Children-serien, og ettersom jeg har lest den første boken (og likte den så godt) blir det nå Hollow City og Library of Lost Souls. Gleder meg!
Å starte dagen med å spise frokost sammen med mannedyret, for så å følge ham til jobb og så gå en lang tur i områder med masse fine hus og en supersosial hund som vil bli kost med av alle, mens man hører på Amy Winehouse. Og så, når man kommer hjem, spise brownies og drikke melk mens man begynner å se Sex and the City for n’te gang.
