Med en fluffy cardigan, midtdelt pannelugg, roser i kinnene og nude leppestift,
så følte jeg meg ganske syttitalls – på den bra måten!
Mais til frokost
Jeg har perioder der jeg ikke utstår tanken på brødskive til frokost. Det funker bare ikke! Tidvis går jeg for en frisk og god smoothie, andre ganger må jeg ha noe varmt. Ostesmørbrød har vist seg å være redningen mange ganger, men det er jo fint å variere litt, også. Og det var da jeg kom på polentagrøt…
Polenta er grøt laget av maismel, litt grovere enn vanlig hvetemel, som er vanlig i Nord-Italia. Og det er så utrolig enkelt å lage! Tommelfingerregelen er at du bruker en del polentamel med fire deler melk, det vil si 4 dl melk til én dl polentamel. Dette blir en fin porsjon til én person, og fyller en mummiskål perfekt.
Melk, salt og polentamel er seriøst alt du trenger. Visp melet ut i melka i en kjel og kok opp. Husk et kryddermål med salt pr. desiliter polentamel, da kommer den gode smaken frem! Ettersom det er melk med i bildet må du følge godt med, for plutselig koker det over og svir seg. Det skal ikke mange minuttene til før blandingen får en fin grøtkonsistens og da er den ferdig. Dryss over sukker og kanel, og vips har du en god og varm frokost.
Tips: Om du setter grøten i kjøleskapet og serverer kald med rød saus til, får du en skikkelig god dessert. Just saying!
“
We have calcium in our bones, iron in our veins,
carbon in our souls, and nitrogen in our brains.
93 percent stardust, with souls made of flames,
we are all just stars that have people names.
– NIKITA GILL
(goodWP.com)
Denim jacket
Jeg kjøpte min litt oversized fra H&M DIVIDED, og den ser så bra ut! Ettersom den er litt stor, kan jeg bruke strikkegenser under, men den er samtidig ikke for stor så det ser teit ut til våren/sommeren når man ikke trenger så mye under. Og så har den sidelommer! ♥
Jeg ELSKER rosestrykemerker (à la skjørtet mitt), og slike kjøpte jeg på eBay og festet på jakken, så blir den litt mer spesiell og litt mer meg. Det er virkelig få ting som ser bedre ut enn klassisk blå denim med røde roser på!
Ultra Matte Lip Pop Sticks swatch
Dere som har vært innom her før vet at jeg elsker å prøve nye leppeprodukter, gjerne fra Makeup Mekka. For noen uker siden bestilte jeg en åttepakning med Ultra Matte Lip Pop Sticks til bare 120 kroner, og her kommer en liten swatch/vurdering av disse.
FORRESTEN: Panneluggen min ser helt ekstremt skjevt klippet ut på disse bildene, men den er faktisk helt helt rett,
det er bare at håret mitt krøller seg og lever sitt eget liv, selv om jeg bruker rettetang.
Pakken bestod altså av fire lyse farger og fire mørkere farger, og selv om de lyse fargene ikke var stygge, ikke i det hele tatt, skjønte jeg fort at jeg ikke kommer til å bruke dem, og ga de dermed bort til en venninne. Det er veldig få nude- og lyse rosatoner jeg føler meg vel i, og da var det ikke noe vits i å ha dem liggende!
Når det er sagt liker jeg disse veldig godt. Man må passe på at det ikke kommer for mye på kosten, men ellers er selve kosten veldig god til å påføre produktet med. Du skjønner, den ser slik ut:
I kjernen samler det seg produkt, som gjør at det blir ganske jevnt fordelt utover leppene. Lurt!
REVIEW
Pris: 120 kroner for åtte farger på salg, ellers 99 kroner pr. stk.
Forpakning: Litt misledende, for det ser ut som en vanlig leppestift, MEN SÅ er det jo en kost nedi der! Ellers, enkel og ren. Blir litt sølete til tider.
Påføring: Pluss for kosten, enklere å fordele enn med f.eks. Super Matte Lip Cream fra samme merke (se omtale her). Produktet føles også mykere enn Super Matte Lip Cream, selv om navnet kanskje tilsier det motsatte?
Resultat: Veldig godt pigmentert og dekkende farge. Fint og matt resultat.
Holdbarhet: Ganske god, imponerte ved spising/drikking. Gode og myke lepper som holder!
Karakter: 4/5
Verdt pengene: Ja, egentlig, spesielt Addicted og Dramatime, som var fargene jeg likte aller best.
Dessverre holder disse på å gå ut av sortimentet, så det er bare et fåtall farger igjen (og noen på salg, til og med!). Dermed var det kanskje ikke sååå nyttig med swatch ettersom de nesten ikke er å få tak i lenger, men jeg tok jo disse bildene og gadd ikke bare slette uten å ha brukt dem.
Har du prøvd Makeup Mekkas Lip Pop Sticks?
Inspirational Friday: Spring state of mind
Det er mars, som jo offisielt er en vårmåned, men her oppe i Midt-Norge er det ikke alltid ordentlig vår for det. De siste dagene har det vært strålende sol, men i dag, på fridagen min, er det selvfølgelig overskyet. Er det ikke typisk!? Så jeg får prøve å lage litt vårstemning selv med fine bilder fra Weheartit som inspirasjon før helga!
(whi)
I dag skal jeg prøve å finne meg nye skinny jeans, ettersom samtlige begynner å bli såpass slitt at jeg ikke vil bruke dem på jobb. Jeg er usedvanlig kresen, så vi får se om jeg finner noe!
Håper du får en fin fredag!
MUA’s favourites
Jeg klarer visst aldri å ikke kjøpe sminke, og her er de nyeste tilskuddene. Hver måned setter Makeup Mekka sammen en liten pakke kalt “MUA’s favourites”, og dette er innholdet i mars-utgaven.
⋅ FRA ØVERST TIL NEDERST ⋅
Hypnotic Metallics Single Highlighter: Glitz
Pro Large Fan Brush 137
Ultimate Intense Felt Tip Eyeliner: Solid Black
Famous Mega Volume Mascara
Heavenly Fine Glitter Powder: Silver
Smooth & Creamy HD Lipstick: Rosy Kiss
Individual Shimmer Eyeshadow: Bonne Chance
Jeg har hittil bare prøvd leppestiften (skikkelig fin vårfarge), men tenker å kanskje ta en liten omtale (om det er stemning for det?). Jeg er spesielt spent på mascaraen og eyelineren!
Tunfiskekaker
Det er visst mange som ikke liker tunfisk, og en god del som ikke har smakt det. Tunfisk er proteinrikt og billig, og jeg synes i alle fall smaken er veldig god. Men jeg er enig i at det minner litt om kattemat utseendemessig, slik som mannedyret mitt påstår. Så, hvordan kan man bruke tunfisk slik at man glemmer kattemat-stempelet? Jo, man lager tunfiskekaker. Det er egentlig moren min som er spesialisten på denne retten, men det er så godt at jeg måtte prøve å lage selv. Denne oppskriften blir til ca. 8 kaker.
Du trenger:
1 boks tunfisk i vann
en 1/2 pose potetmos med tilsvarende væske
1 dl kokt ris
1 ts salt og 1/2 ts pepper, evt. litt soyasaus (smak til)
nøytral olje til steking
Kok ris som vanlig og lag potetmos som anvist på pakken. Hell av vannet av tunfisken og bland godt sammen med ris og potetmos i en bolle, krydre med salt og pepper. Andre krydder kan også brukes, prøv deg frem (sitronpepper passer for eksempel godt)! Bruk en skje og form til kaker, som du steker på medium varme i litt olje. Server med (mer) ris og tilbehør etter ønske. Her gjorde jeg det enkelt og stekte maiskorn, for jeg orket ikke gå på butikken og kjøpe noe grønt (ehe).
Mannedyret mitt, som allerede nevnt betegner tunfisk som kattemat, ga dommen:
“Veldig godt – og originalt!”
Så da vet dere det!
Say Lou Lou
På fredag gjenoppdaget jeg Say Lou Lou. Jeg tror de sang på en Gina Tricot-reklame for flere år siden, eller noe slikt, men det var liksom bare den ene sangen jeg likte og så glemte jeg dem. Helt til versjonen deres av Stayin’ Alive dukket opp på Instagram-feeden min.
Ehm, JA! ♥ Jeg har gått litt i stå med musikken i det siste og har egentlig hørt på de samme sangene (på denne spillelista), men nå er den altså blitt oppdatert med noen finfine Say Lou Lou-sanger, slik som:
Julian er fra albumet Lucid Dreaming som ble sluppet i 2015, mens Stayin’ Alive og Fool of Me kom ut i 2016. Er blitt skikkelig glad i Lucid Dreaming over helga, du finner det under i sin helhet:
Jeg liker det!
Books of February
H. G. WELLS – THE ISLAND OF DOCTOR MOREAU // 146 S. // ★★★☆☆
Jeg liker H. G. Wells veldig godt, og da spesielt The Time Machine – en bok til og med min ikke-lesende kjæreste likte! The Island of Doctor Moreau virket veldig spennende, da den handler om en mann som ender opp på en avsidesliggende øy, befolket av en doktor, hans hjelper og deres eksperimenter. Måten den er skrevet på ødela derimot litt for meg: Til tross for bare 146 sider tok det så lang tid å komme til poenget, så det skjedde liksom ikke så enormt mye. Megaspennende setting, ikke så spennende handling. Midt på treet!
MARJORIE M. LIU – STAR WARS: HAN SOLO // 120 S. // ★★★★☆
Star Wars er en franchise jeg ble kjent med som 5-6-åring – uten å vite det. Jeg har nemlig sett spin-off-filmen Ewoks: Battle for Endor en million trillion ganger, uten å vite at ewokene er med i Star Wars, og uten å vite at det var George Lucas stod bak. At det går an!? UANSETT, jeg sluker alt Star Wars-relatert rått, så en grafisk roman om Han Solo kunne ikke bli forbigått i stillhet. Her er Han ut på oppdrag for opprørerne og blir samtidig med på et løp i rommet. Intriger, drama og fartsfylte scener – hva er vel mer Han Solo enn det? Jeg likte tegningene, dialogen og historien veldig godt, så det ble solide fire stjerner!
TOMAS ESPEDAL – ÅRET // 208 S. // ★☆☆☆☆
Her skulle jeg være litt patriotisk og lese litt norsk samtidslitteratur. Første og siste gang, for å si det sånn! For meg ble dette en oppskrytt bok som handlet om mer eller mindre ingenting av interesse, skrevet på en veldig dårlig måte. Kall meg gammeldags, men jeg liker fullstendige setninger og korrekt tegnsetting. Noen anser sikkert dette som poesi, men altså… Nei.
MARISSA MEYER – HEARTLESS // 453 S. // ★★★★★
Åh, denne boken dere!!! Jeg ELSKET den. Ikke bare er den utrolig fin å se på, men den fikk det litteraturelskende hjertet mitt til å banke gjennom alle 450 sidene. Hovedpersonen Catherine er en av de mest ettertraktede koneemnene i landet Hearts, men er selv mest interessert i å åpne sitt eget bakeri. Dessverre passer ikke det inn i fremtiden hennes foreldre har sett ut for henne. Et giftermål med kongen er mer eller mindre inngått for alle andre parter enn Catherine selv, men så møter hun kongens nye hoffnarr, vakre, spennende, mystiske Jest.
Dette er historien om vår alles kjære Hjerterdronning fra historien om Alice i Eventyrland, og hvordan hun kom til maktposisjonen sin. Det er magi, galskap, nød og kjærlighet, og jeg gråt mine modige tårer ved bokens slutt. Les den, vær så snill!
ROALD DAHL – BOY: TALES OF CHILDHOOD // 176 S. // ★★★★☆
Roald Dahl er og blir en av mine helter, og denne boken om hans barndom var veldig interessant og morsom å lese. Med bilder og utdrag fra personlige brev blir historiene vekt til live, og det var virkelig fint å få vite mer om denne fantastiske mannen.
NEIL GAIMAN – NEVERHWERE: AUTHOR’S PREFERRED TEXT // 436 S. // ★★★★☆
Denne skulle jeg ha lest i lang, lang tid, og nå ble det endelig. Jeg tok et litteraturemne ved NTNU om nettopp London i litteraturen, og denne boken hadde passet helt utmerket inn. Vi møter Richard, en ung mann med livet mer eller mindre på stell, som på plutselig vis blir dratt inn i Londons underverden av en mystisk jente ved navn Door. Først og fremst: Door blir forfulgt av snikmordere. For det andre: Londons underverden, kalt London Below, er heeelt annerledes enn London Above. Neil Gaiman utforsker her London på et ganske så magisk vis, der sedvanlige ting plutselig får en usedvanlig side. Språket er lekent og spennende, og denne spesialtutgaven har flotte illustrasjoner av Chris Riddell som pryder sidene. En virkelig fin bok, og gjett, det kommer mer av Neverwhere-universet senere i år!
MATT FRACTION – SEX CRIMINALS, VOL 1: ONE WEIRD TRICK // 128 S. // ★★★☆☆
Jeg er kanskje over snittet glad i (gode) tegneserier, og etter tips fra Siri måtte jeg sjekke ut Sex Criminals. Suzie ser kanskje helt normal ut, men når hun under sex når klimaks, stanser hun tiden. JA, seriøst. Og ikke bare det, for hun møter Jon, som har samme evne. Og sammen finner de ut at “hei, la oss bruke dette til noe!”, og dette “noe” blir å robbe en bank. Dessverre er det noen som opprettet et sikkerhetssystem for slikt… Jeg ble kanskje ikke 100% grepet av denne. Én, det skjer ikke så mye, og to, det er veldig sært. Likevel kommer jeg nok kanskje til å plukke opp volum to, for å se om det blir mer spennende etter at all forklaringen er unnagjort. Kanskje.
NEIL GAIMAN – THE SANDMAN, VOL 1: PRELUDES AND NOCTURNES // 240 S. // ★★★☆☆
Mer tegneserier, og mer Neil Gaiman. The Sandman omtales av mange som “the comic to read”, og jeg skjønner hvorfor. I volum én introduseres leseren for et komplisert og detaljert univers, med drømmekongen Morpheus som hovedperson. Morpheus, også kalt Dream, blir fanget av mennesker i sin søsters, Death, sted, og holdes i fangenskap i mange tiår. Når han til slutt kommer seg fri, er alle hans redskap tatt fra ham, og han må gjennom himmel og helvete – bokstavelig talt – for å få dem tilbake. Dette er veldig pent og forseggjort, og ikke minst veldig mørkt. Det var også ganske hoppende og til tider forvirrende, så selv om dette løste seg mot slutten så endte jeg på tre stjerner.
NEIL GAIMAN – NORSE MYTHOLOGY // 299 S. // ★★★★☆
Enda mer Neil Gaiman, denne gangen hans nyeste bok om norrøn mytologi. Mytologinerd som jeg til tider kan være, så kjente jeg til alt i denne boka fra før. Det er rett og slett gjendiktning av sagn om Odin, Tor og gjengen i Åsgard (eller “Assgard” som de sier i Thor-filmene). Jeg er kanskje ikke helt enig i at dette er en “dazzling re-telling” (sitat omslagsteksten), men det er en fin og ryddig presentasjon av verden og gudene sett fra vikingenes mytologi. Jeg ser på Goodreads at folk som ikke hadde noe kjennskap til temaet fra før syntes dette var en veldig god introduksjon, og det må jeg si meg enig i.
TONE ALMHJELL – MARETORN // 368 S. // ★★★★★
Jeg klarer ikke bestemme meg om jeg likte denne eller Heartless best av denne månedens bøker. Maretorn var i alle fall utrolig fin! Og mer voksen tematisk enn Vindeltorn som kanskje kan bli hakket for barnslig for enkelte. Maretorn omhandler Lins venn Niklas som bor på gården Sommerhjell, der mystiske ting begynner å skje. Marerittene som kom etter morens død er tilbake, og noe skummelt tar livet av dyr i skogen. Og så viser det seg å være et troll som dreper dyrene, troll som Niklas selv har diktet opp. Gaupa han hjalp i fjor kan plutselig snakke, og sammen finner de ut at problemene i dalen kommer av en magilekkasje – fra en annen verden.
Dette universet er noe av det mest spennende jeg har vært borti siden Siri Pettersens Ravneringene. Artig nok var det via Pettersens Instagram-konto at jeg fikk vite om Tone Almhjells fantasybøker! Det er så fint og nostalgisk for en som har vokst opp på landet i Norge, og hver en setning lager flotte bilder i hodet mitt mens jeg leser. Det er fint, koselig, spennende, skummelt og trist, og det tok slutt så altfor, altfor fort! GI MEG MER!
Fikk til “bare” ni bøker denne måneden, mest fordi jeg brukte så himla lang tid på Neverwhere (uvisst hvorfor). Jeg satser egentlig på å lese ti bøker hver måned i år, så da må jeg “gønne på” med 11 bøker i mars. Å sette slike mål får meg til å lese mer, og dere aaaner ikke hvor mye jeg koser meg med bøkene mine. Å lese er noe jeg gleder meg til, og det gjør meg glad å lese mye. Hurra!
Hva leste du sist?