Read my jewelry

Finfin dag. Leverte hjemmeeksamen #1, trente og handlet masse frukt på tilbud før jeg gikk ned på Marinen med The Ultimate Hitchhiker’s Guide to the Galaxy og satt der i noen timer. Sola skinner, det er nokså varmt og jeg er så GLAD. Og så fikk jeg dette smykket i posten, som prikken over i’en.

Aprilbøker

Tittel: The Gone-Away World Forfatter: Nick Harkaway
Utgitt: 2009 (første gang i 2008) Forlag: Windmill Books Antall sider: 592

The Jorgmund Pipe, den nye verdens ryggrad, står i brann, og Gonzo Lubitsch, profesjonell helt, hyres inn for å redde verden. Men, det er mer ved brannen og the Pipe enn først antatt, og vi blir tatt med gjennom livet til Gonzo og hans beste venn, vår forteller, for å finne ut av hva verden har blitt til – og ikke minst hvordan den har blitt sånn.

Dette er en lang bok. Tro meg, jeg er ikke redd for tykke bøker (jeg elsker dem!) men denne er ikke lang bare med hensyn til antall sider. Harkaway er en forfatter som har et overdrevent forhold til ord – han er en misbruker! Selve historien er fantastisk bygd, og jeg var så spent gjennom hele boken at språklige barrierer ble tilintetgjort, men det tok. Så. Lang. Tid! Det er så mange ord og en veldig god del digresjoner gjennom hele boken, men samtidig som dette vanskeliggjorde forståelsen for leseren vil jeg si at de er viktige med hensyn til selv historien. Som altså er superbra. Og denne ble forresten lest som en del av pensum i science fiction-faget jeg tar.

Tittel: The Seymour Tapes Forfatter: Tim Lott
Utgitt: 2006 (første gang i 2005) Forlag: Penguin Antall sider: 245

Alex Seymour er en familiefar og lege som føler han ikke har så god kontroll på livet sitt. Han opplever problemer på jobben og i hjemmet, og savner å vite sannheten om saker og ting. For å forbedre situasjonen sin går han til innkjøp av overvåkningsutstyr slik at han kan spionere på familien sin, et valg som viser seg å bli ganske skjebnesvangert.

Det som er interessant med denne boken er formatet. Vi får innsyn i Seymour-saken gjennom øynene til forfatteren Tim Lott (ja, den ordentlige forfatteren av boken men også navnet på fortelleren) gjennom hans intervjuer med familiemedlemmer og ved at han beskriver opptak fra overvåkningskameraer. Den omhandler sannhet på en veldig flertydig måte, og samtidig som den er lettlest og ganske så spennende er det en del litterære ting å ta opp ved historien i ettertid. Denne boken er nemlig pensum i emnet litteratur og nasjon ved NTNU, og det hadde vært veldig gøy om den dukket opp på eksamen!


(måtte levere boken tilbake på biblioteket før jeg fikk tatt bilde)

Tittel: Brave New World Forfatter: Aldous Huxley
Utgitt: 2007 (første gang i 1932) Forlag: Vintage Classics Antall sider: 229

Vi befinner oss i fremtiden, der far og mor er glemte begreper og foster blir dyrket frem og gitt egenskaper tilpasset deres kommende, forutbestemte liv. Barnet, som allerede er genetisk tuklet med, vokser opp med daglig hjernevasking og får til slutt en jobb og et liv spesialdesignet for mennesket det er dyrket frem til å være. Likevel er det enkelte av fremtidsmenneskene som ikke passer helt inn i sine predestinerte roller, og disse oppfattes som særinger av sine medmennesker. Bernard Marx er en av de som er “annerledes”, og han lengter fælt etter en frihet som tilsynelatende ingen andre har forståelse for.

Brave New World er en gammel bok, men den kunne like gjerne vært skrevet i dag. Samtidig er det ganske skummelt å tenke på genmanipulasjonen som foregår og har foregått lenge, og hvordan vi sakte men sikkert faktisk beveger oss mot å snakke om “riktige” gener hos mennesker. Boken forteller en veldig interessant historie om menneskelighet, humanisme, teknologi og annerledehet, og jeg synes du godt kan lese den.


(måtte levere boken tilbake på biblioteket før jeg fikk tatt bilde)

Tittel: The Quantum Thief Forfatter: Hannu Rajaniemi
Utgitt: 2010 Forlag: Gollancz Antall sider: 336

Jean le Flambeur befinner seg i et dilemmafengsel der han daglig kjemper mot seg selv – drep eller bli drept. Ut av intet blir han reddet av den noe mystiske Mieli og det bevisste romskipet Perhonen fordi han må gjøre et oppdrag for Mielis mystiske arbeidsgiver. Han blir tatt med til Oubliette, Mars’ mobile by, hvor tid er betalingsmiddel, minner er skatter og mennesket er udødelig. Jean og Mieli må samarbeide for å fullføre det Jean aldri fikk fullført før han ble tatt. Problemet er at minnene hans er borte.

Her snakker vi ordentlig science fiction, med bevisste (og flørtende) romskip, veldig mye kvantefysikk og generelt vanskelige begreper og ikke minst ACTION. Om du henger deg opp i alle de tekniske ordene kan dette være en vanskelig bok. Om du som meg i stedet bare aksepteret at her er det mye ukjente ting, men det trenger jeg ikke bry meg så utrolig mye om – er det viktig blir det forklart før eller senere, så går det veldig greit, egentlig. Dette er første bok i en trilogi, og jeg gleeeder meg til å lese nummer to!

Tittel: The Fault In Our Stars Forfatter: John Green
Utgitt: 2013 (første gang i 2012) Forlag: Penguin Classics Antall sider: 316

Hazel har kreft. Lungene hennes fungerer ikke, og selv om medisinen hennes har fått stoppen veksten til svulstene i kroppen hennes er hun et terminal-tilfelle. Hun vil helst se Top Model-maraton og lese bøker hele dagen – hva er vitsen i å ha et liv når det uansett blir veldig kort? – men det er før hun møter Augustus Waters på gruppetimen for barn med kreft.

Du må ha levd under en stein om du ikke har fått med deg denne boka. Dette er den første romanen jeg har valgt selv siden januar, og jeg slukte den. Jeg lo av galgenhumor og jeg gråt så jeg ikke fikk puste. Dette er en fantastisk bok som du må lese. Du må. For den som ser bort fra kommanderingene mine kommer filmen i sommer en gang, og jeg vet med meg selv at om jeg tar turen til kinosalen skal jeg ikke ha på mascara.


Se så, jeg kan hvis jeg vil! Nå brukte jeg omtrent to uker på The Gone-Away World, så det at jeg kom meg gjennom fire andre bøker i tillegg i løpet av en måned synes jeg er ganske greit i forhold til de andre månedene hittil i år. Med The Fault In Our Stars fikk jeg jo faktisk lese en bok jeg har valgt selv, noe som ikke har skjedd siden starten av januar. Sukk, the life of a literature studentHvilken bok leste du sist?

PS: Fra nå av skal jeg prøve å få postet disse innleggene til rett tid. For en perfeksjonist/kontrollfreak som meg aaaner dere ikke hvor mye det irriterer meg at dette ikke ble postet 30. april i stedet for 6. mai….

These are the books that I read in April. Some sci-fi books from my sci-fi course, a book from my literature and nation course and one that I got to choose all by myself (for the first time since January): The Fault In Our Stars, which made me cry so hard I could not breathe. I actually liked them all quite a lot, so stop by your library or thebookdepository.com (it’s really cheap!) and check them out.

Lookbook Monday


(lookbook.nu)

Jeg kom ikke på noen spesiell stil, farge eller type plagg i dag, så det ble litt tilfeldig. Dette er uansett antrekk jeg godt kunne ikledd meg, med unntak av skjorte-knyttet-rundt-livet-greiene. Jeg skjønner ikke poenget og jeg synes det ser ganske teit ut. Over og ut. NÅ ER JEG FORRESTEN FERDIG MED HJEMMEEKSAMEN (den første av tre…)!!!

Make it happen

Nå kom jeg på at jeg pleide å ha en t-skjorte med neonrosa skrift der det stod “make it happen”. Lurer på hva som skjedde med den…?

SOUNDTRACK: Blackbird Blackbird – There Is Nowhere

Nå er det 26 timer til eksamen  være levert inn, og jeg er klar for kamp. Forhåpentligvis (og dette er jeg fullt i stand til) klarer jeg å bli ferdig så jeg rekker å levere før kontoret stenger i dag, MEN hvis ikke rekker jeg det fint i morgen, også. Null stress. Dette går fiiiint.

Og ellers er det mandag og jeg klarte for én gangs skyld å komme meg opp før 10 – tenk, jeg våknet 6:15 av meg selv! Sov videre til 7 da, men uansett. Planen min var jo i utgangspunktet å være ferdig med eksamen før helga slik at jeg kunne trene og kose meg i dag, men slik gikk det altså ikke. Dermed skal jeg skrive som en gal i dag, bli ferdig med det jeg er overbevist om at er tidenes kjedeligste fag (kjedeligst i dette skoleåret, i alle fall) og trene og slappe av i morgen. Ja. God deal! GO! Ha en flott dag, pusekatter!

One more time

SOUNDTRACK: Röyksopp + Robyn – Do It Again ♥

Jeg er verdens dårligste student. Jeg har nok en gang fanget meg selv i the evil circle of procrastination, noe som resulterer i at jeg i dag MÅ skrive ferdig oppgaven som skal leveres innen kl. 10 på tirsdag. Kl. 10 på tirsdag, sier min onde/late hjernehalvdel, du trenger jo ikke stresse ennå!? Jo, sier den andre mer pliktoppfyllende delen, du MÅ, fordi i morgen kan det hende du våkner opp med hodepine og det er ikke så koselig og i alle fall ikke positivt for sluttproduktet.

Det er ikke det at oppgaven er så vanskelig. Det er heller ikke det at jeg skal skrive så enormt mye. Jeg bare mangler det lille snevet av selvdisiplin som skal til for å gi meg selv et spark bak og faktisk komme i gang. Hjemmeeksamen er ikke en bra løsning for meg, det er rett og slett for mye tid. Tid som jeg heller bruker på å spille Pet Rescue Saga, se Entourage og alt mulig annet, egentlig. Åh, jeg har bare lyst til å legge meg under dyna og grine.

Bare for å illustrere hvordan det egentlig går:

Jupp. Hurra. Men nå skal jeg prøve å jobbe. Lover.

How to style: The fluffy cardigan

Fluffy #1
Fluffy #3

 

 

Fluffy #2
Fant en relativt vårlig, fluffy cardigan fra Topshop (har ikke kjøpt altså, fant den på nettet) som jeg følte ville være fin å ta et lite stilinnlegg med. Hvilket antrekk ble finest?

Inspirational Friday: Minimalistic


(whi)

Statementsmykker er utrolig fint og jeg bruker ofte store smykker, men noen ganger er det veldig fint med enkle smykker med små anheng, også. Og de må gjerne være i gull!

Merci, avril

Δ  Takk for godkjent på alle semesteroppgaver, wohooo!

Δ  Takk for et kjempeartig vårball med linjeforeningene for lektor ved NTNU. Jeg koste meg sånn!

Δ  Takk for nye freshe solbriller! Wildfox-inspirerte og alltingen.

Δ  Takk for den herlige gjengen jeg er engelsklærer for. Jeg gruer meg til juni for da skal jeg ikke ha dem mer 🙁

Δ  Takk for Bombay Bicycle Club – Eyes Off You.

Δ  Takk for nye bekjentskaper som får en til å innse nye ting om seg selv.

Δ  Takk for de beste vennene i verden som man kan snakke med om alt og ingenting. ♥

Δ  Takk for lønn. Bare… Ja.

Δ  Takk for min fine nye kjole som koster bare 129 kroner.


(som dere skal få se så sant jeg husker det)

Δ  Takk for rosa hårkritt som får meg til å føle meg fresh.

Δ  Takk for hår som oppfører seg.

Δ  Takk for at verdens snilleste mann jobber i posten på ICA. Jeg blir skikkelig glad hver gang jeg får hentelapp, for da får jeg (mest sannsynlig) treffe ham.

Δ  Takk for vin. Sykt godt.

Δ  Takk for fine neglelakker som gjør at jeg får litt ekstra motivasjon til å slutte å bite negler.

Δ  Takk for påskeferie.

Δ  Takk for flinke og artige forelesere. Endelig.

Δ  Takk for Siesta-brus på tilbud!

Δ  Takk for at man kan kjøpe fra Bik Boks nettbutikk men bytte i nærmeste fysiske butikk. Hurra ♥


(whi)

Crop top

Jeg elsker crop tops, eller magetopper på godt norsk.

APROPOS INGENTING, ikke noe er så irriterende som når noen (norsktalende) sier noe på engelsk og sier “som vi sier på godt FRANSK”. Hva i all verden er det for noe å komme med? Hørte det på et sånn der før-MGP-program her en kveld, argh!

Men ja, magetopper. Det er ikke det at jeg har den flateste magen eller de sykeste abs-ene, men jeg synes jeg ser bra ut i korte topper, så da bruker jeg det. Samlingen min begynner å bli nokså brukbar nå, og jeg har både fine og mer hverdagslige. Den siste i gjengen er denne tilsynelatende enkle sorte som jeg kjøpte på eBay for tretti (!) kroner.

Med hjerteutskjæring i ryggen! ♥

Den er jo fremdeles nokså enkel da, men veldig fin for det! Det høres litt ekstremt ut siden jeg er en S/M i norske størrelser, men Asia-størrelser er HELT annerledes og jeg bestilte i XXL. Er godt fornøyd med passformen, og tror den hadde blitt for kort om jeg tok en mindre størrelse. Du finner den i både sort og hvit her.