Time to say goodbye (for now)

Hei, dere! Nå har det seg sånn at jeg har begynt med eksamensforberedelser (skal levere min første for semesteret i dag) så alt jeg gjør om dagen er å sitte på Gløshaugen og lese/prøve å lese (i går printet jeg ut hjemmeeksamen i tre eksemplarer og det var egentlig alt).

Large
Hurra… (whi)

Det fører til at jeg ikke har så veldig mye å skrive om, og da lar jeg heller være. Det blir en intens periode frem til 23. mai, men så har jeg “fri” frem til neste eksamen som er 4. juni. “Fri” betyr såklart ikke fri så jeg blir vel å finne på Gløshaugen da også, men kanskje jeg får til å gjøre noe annet enn å lese, spise og sove? Vi satser på det.

Large

Frem til neste gang håper jeg dere har det og fremdeles får det fint,
og så håper jeg dere kommer tilbake samtidig med meg! 🙂

Now my baby’s dancing


Bruno Mars – When I Was Your Man

Nå er jeg ferdig med halve hjemmeeksamen i emnet Moderne språk og litteratur og jeg er ganske fornøyd med resultatet så langt! Det er så synd at jeg skal ha fakkings muntlig i dette faget, for jeg KLARER IKKE SNAKKE FRANSK (men å skrive side på side, dét klarer jeg…) og da ødelegger jeg dermed den fine karakteren jeg kunne fått om det hadde vært kun skriftlig vurdering. Sukk… Tatt i betraktning er det bra jeg skriver bra, for om både skriftlig og muntlig hadde gått dårlig hadde jeg kanskje fått stryk! La oss tenke positive tanker, JB!

Mannedyret sier han skal være på skolen til klokken sju, og jeg skal ikke være noe dårligere så her sitter jeg og blogger, spiller Candy Crush og vurderer å sette på en episode av Paradise Hotel. Ok, jeg blir litt dårligere, siden han faktisk leser… Men jeg er i alle fall på skolen! 🙂

ÅJA FORRESTEN, noen av dere husker kanskje at jeg rotet det fullstendig til med den ene semesteroppgaven (typ fikk ikke med meg at den ble lagt ut og i alle fall ikke at den skulle inn 13. april)? VEL, jeg gikk beskjed om at jeg fikk levere sent, og i dag fikk jeg den vurdert: GODKJENT! Åh, det ordner seg virkelig for snille piker! 😀

Outfit (4/5)

I dag var det for første gang EVER en annen enn meg som stod bak kameraet under en “dagens outfit”-photoshoot. Jada, vi kaller det shoot, vi…  Førte over nesten 70 bilder fra kameraet der mesteparten var av meg der jeg stod og var ikke fullt så fotogen. Øvelse gjør mester?

Bik Bok jeans og sneaker wedges eBay skjorte og klokke H&M veske og solbriller Primark jakke

eBay trekantsmykke Primark pilsmykke. Det minste hjertet var konfirmasjonsgave fra pappa, mens det andre hjertet fikk jeg til jul av mannedyret.

Og ja, dere ser Gina-posen? Så lenge varte ikke kjøp-noe målet mitt for mai… NEIDA, FRA NÅ AV!!!

(foto: T-gurl)

Stirrar mig rakt ner i själen

Noen ganger endrer alt seg. Man vet ikke hvorfor, man vet ikke hvordan. Eller jo, når du tenker tilbake, finner et bestemt tidspunkt, så skjønner du at akkurat dét øyeblikket, det var avgjørende. Og på en eller annen måte gikk det feil.

Det er når du våkner med en tristhet inni deg, noe som bare vokser og vokser og slumrer rett før den gjør deg gal; det er da du innser at noe er fryktelig galt. Når hvert eneste ord, selv om det er få av dem, har en skjult mening, har et mål om å skade. Og du strever alt du kan for å ta vare på det lille som er igjen, det lille av det som en gang for lenge siden var noe stort og fantastisk.

Man sitter der, på enden av hvert sitt bord. En med tårer nedover kinnene, en med blikket ned, bort fra alt som kan være relatert til problemet. Det er når man slutter å snakke om ting at man beveger seg ut i farlig lende, man blir sittende med smerten, sinnet, frustrasjonen, skuffelsen inne i seg, og sakte men sikkert blir man spist opp fra innsiden. Og det gjør så vondt.


(whi)

Å se den du elsker ikke gi noe av seg selv i et forhold som betyr hele verden for deg, det kan få selv de sterkeste til å knekke sammen. Til å falle sammen straks man er innom døra og hulke til man ikke har tårer igjen. Den du har foran deg er ikke lenger bare den kjæreste du har, han er den som kan ødelegge deg slik at du aldri kommer deg opp igjen. 

Og når man er 21 år og ikke har så altfor mye gående for seg for tiden så er det en sannhet som er vond å svelge.

Vi skulle älska varandra tills jorden gick under
Och du skulle aldrig dö, nej.
Det skulle aldrig va över för dig


Jag kommer älska dig när jorden gått under
För jag tänker aldrig dö, nej
Det kommer aldrig va över för mig

 

(ta alt jeg sier skriver med en klype salt,
det er en stor mulighet for at jeg overdriver litt)