Her

not broke, just bent | via Tumblr

Jeg s en litt annerledes film her i helga. Jeg har en stor forkjrlighet for alt Joaquin Phoenix-relatert, og dermed kom filmen Herautiomatisk p m-se-lista.

Den er annerledes. Det er mye dialog (og noen merkelige sex-scener). Den fikk meg til tenke. Mye. For p en eller annen mte kjenner jeg meg igjen i Theodore, men ogs i Samantha. For p en eller annen mte er vi mennesker og maskiner samtidig, og flelser og mangelen p disse kan noen ganger vre overveldende. Skjnner dere hva jeg mener? Noen ganger fler vi oss s i live at det gjr vondt i hjertet, mens andre ganger er det numheten og vissheten om at vi er kun en form for eksistens som overtar sinnet vrt. Det kan hende det er bare meg, men jeg tror det er viktig snakke om disse tingene, ogs. Ikke bare yeblikkene som vi husker nr vi str ved livets slutt, men om tiden i mellom. Der vi tvilte, ventet, nsket; in limbo. Og s skjer det noe, noe som p en mte hvisker ut det i mellom, men det er jo livet det, ogs. Og livet er viktig.

It felt like something changed in me,and there is no turning back. You woke me up.

Jeg liker egentlig ikke skrive filmanbefalninger der jeg fokuserer p selve filmen, for nr jeg ser film s gjr det noe med meg (om filmen er bra, that is) og det er det jeg velger fokusere p. Det er jo det det handler om. Som sagt s er Her litt annerledes. Det er ikke action, men det er dialog, mellom-menneskelig interaksjon. Det er noen toner her og der som fargelegger stemningen, og nr rulleteksten kom flte jeg meg litt annerledes. S slik var det. Og n kan du, uten ha noen slags visshet om hvem Theodore eller Samantha er, se denne filmen (den gr p kino) og kanskje du ender opp med fle det jeg fler akkurat n. (men det kan ogs hende at du ikke liker den i det hele tatt, for den er helt rlig ganske rar)

I saw "Her" this weekend, mostly because Joaquin Phoenix has the main role. It is a different movie, with a lot of dialogue. It made me think. A lot. 'Cause somehow I see myself in Theodore, but also in Samantha. 'Cause somehow we are both humans and machines at the same time, and the feelings we have and the lack of these can sometimes be overwhelming. Do you see what I mean? Sometimes we feel so alive that our hearts hurt, while other times the numbness and the knowledge that we are just a form of existence overtakes our minds. It might be just me, but I think it's important to talk about these things, too. Not just the things we remember when we are facing the end of our lives, but the time inbetween. Where we doubted, waited, wished; in limbo. And then something happens, something that erases that time inbetween, but that's life, too. And life is important.

I don't really like writing film recommendations where I focus on the movie itself, because when I see a movie it doessomething to me (if it's a good movie, that is) and that's what I choose to focus on. That's what it's all about. As mentioned, "Her" is a bit different. There's no action, but there's dialogue, human-to-human interaction. There's some tones here and there which colours the mood, and when the credits rolled over the screen I felt a bit different. So that's how it was. And now you, without knowing anything about who Theodore or Samantha are, can see this movie (it's on at cinemas) and perhaps you end up feeling just like I do right now. (but you might not like it at all, because honestly, it's quite weird)


(whi)

2 kommentarer

sarai94

05.02.2014 kl.20:04

Det hrtes ut som en interessant film. Litt red for at jeg vil synes den blir for sr, men jeg liker gi bde filmer og bker en sjanse :D

- Siri

Little Miss Sunshine

06.02.2014 kl.11:17

sarai94: Jeg vil ikke si sr, men heller spesiell ;-)

Skriv en ny kommentar



JULIE BETTINA

I blog about what I see, hear and wear, about the books I read and the food I make. Oh, and I'm really a mermaid.

Contact: juliebseggen@gmail.com

Follow

Sunnfornuft

2017 Reading Challenge

Julie Bettina has read 5 books toward her goal of 60 books.
hide

Kategorier

hits