Golden

Mine nye babyer fra Nelly. ♥

Apropos sko, i går tok jeg en opprydning i sko- og klesbeholdningen min og endte opp med en bærepose med sko som jeg ikke liker/bruker/vil ha. “Men de var jo så billige!” Latterlig…

My new shoes from Nelly.com. Speaking of shoes, I did a sort of spring cleaning in my wardrobe and shoe collection yesterday and ended up with a whole plastic bag of shoes that I don’t like/wear/want anymore. “But they were so cheap!” Ridiculous… 

Swifty

Noen ganger trenger man litt Taylor Swift, og i kveld er et slikt tilfelle for min del. Mannedyret er på hytta og jeg sitter hjemme alene med te og lystin til å danse rundt og synge. Og da passer det fint at jeg kan teksten på typ alle sangene til Swifty!


(whi)

Taylor Swift – You Belong With Me

Taylor Swift – Forever & Always (Piano Version)

Taylor Swift – Enchanted

Taylor Swift & Ed Sheeran – Everything Has Changed

Taylor Swift – Safe & Sound

Alive & kicking

SOUNDTRACK: Lykke Li – No Rest For The Wicked

Jeg er i live og har det bare bra. Jeg leser masse, hører på musikk og har snart tømt påskeegget mitt (ops).
Så vet dere det. 🙂 

Something unexpected

I dag tok jeg farvel med deg.

Eller, jeg skrev farvel. I en såkalt minneprotokoll. For et utrolig sjelløst, upersonlig navn på noe som skal inneholde en siste hilsen. Og så til deg, da.

For du var så ung. Og du var så glad, og blid, og snill. Og jeg kan ikke fatte at du er borte. At du ikke skal lyse opp dagen til noen mer, ved å komme med en litt snål kommentar og et strålende glis. For på en eller annen måte ble det bestemt at du ikke skulle være her mer. Og jeg skjønner ikke hvordan det går an.

Da jeg skulle skrive i denne nevnte protokollen i dag (igjen, for et forferdelig navn!) stod jeg der med pennen i en skjelvende hånd og lette etter ord. Jeg lette etter ord, jeg som kan skrive side på side. Men akkurat i dag, akkurat når jeg så på det innrammede bildet av deg, da visste jeg ikke hva jeg skulle komme med. For jeg skjønner det rett og slett ikke, hvordan?

Ordene er ikke engang i nærheten av å komme nå heller. Hva sier man når en i tyveårene plutselig er borte? Det er akkurat det: Man sier ingenting. Man sitter i sjokk og klarer ikke å formulere noe som helst. Fordi det er ikke slik det skal være.

A friend of mine has passed, and it’s so unbelievable that I struggle to find words. I. Just. Can’t.

Inspirational Friday


(whi)

Siden jeg har påskeferie og sånn, skal jeg opp på skolen for å sture i en lesesal… Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å få gjort noe av det jeg  om jeg skal sitte hjemme, så da er det like greit å dra et sted der jeg føler jeg må gjøre noe. Lesesal, it is! Gulrota er Divergent på kino med E i kveld og bursdagsparty i morgen kveld, wohoo!

Forresten, hør Emilie Nicolas – Grown Up. Den er fin.

College crushes

via How Do I Put This Gently?
Ha ha ha!

Khaleesi


(whi)

Khaleesi. Daenerys Targaryen. Mother of Dragons.


(Ania Mitura)

Ikke liiiiitt påvirket av at Game of Thrones har startet igjen, assa!

I can’t take my eyes off you

Bombay Bicycle Club – Eyes Off You

Dessverre ingen ordentlig musikkvideo (ennå), men denne sangen er så utenomjordisk fin og jeg har hørt den cirka en uke i strekk(-ish). Jeg vil bare legge meg ned og tenke og skrive dype tekster og tegne alt som foregår i hodet mitt.

For tro meg, det er mye.

This is my favourite song at the moment. I love the out-of-this-world feeling this song gives me, and I’ve been listening to it on repeat for a week or so. I want to lie down and think and write deep stuff and draw everything that goes on in my head. Which is a lot.

Februar-bøker

I februar leste jeg overraskende lite, ser jeg nå. Og jeg har ikke tatt bilder av bøkene fordi den ene er tilbake på biblioteket, den andre er bortlånt til K og den tredje fikk vi i .PDF-format fordi bokhandelen på skolen hadde ikke klart å bestille den. SÅ DET.


(goodreads.com)

Tittel: The Spy Who Came in From the Cold Forfatter: John Le Carré
Utgitt: 2001 (første gang i 1963) Forlag: Scribner Antall sider: 224

Alec Leamas er en britisk spion som blir fanget i dobbeltspill til alle kanter. Hans egne forteller ham ikke alt og bruker ham som en brikke i spillet sitt, tyskerne bruker ham som en brikke i sitt spill og midt oppi alt dette, som egentlig høres litt spennende ut, klarer Le Carré å skrive en veldig lite interessant bok.

Denne skal egentlig ikke være med her for jeg har ikke lest den ferdig. Og det tror jeg heller ikke jeg kommer til å gjøre. Ever. The Spy Who Came in From the Cold er nemlig en av de kjedeligste bøkene jeg har vært borti. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ved flere anledninger har sovnet med den i hendene, og da har det ikke vært fordi jeg var sliten eller det var sent på kvelden. Jeg begynte å lese denne 18. februar, som er godt over en måned siden, og jeg er på side 90. Jeg leser egentlig innmari fort (prøver ikke å skryte av meg selv altså) men denne boken kommer jeg meg ikke gjennom. Håper den ikke dukker opp på eksamen.



Tittel
: Foundation Forfatter: Isaac Asimov
Utgitt: 2004 (første gang i 1951) Forlag: Spectra Antall sider: 256

Hari Seldon er en psykohistoriker som klarer å kalkulere – med en viss prosent usikkerhet – hvordan galaksens fremtid blir, og ut fra det grunnlegger han Foundation – en samling forskere og akademikere samlet på planeten Terminus i enden av galaksen. Denne boken tar for seg flere kapitler av Terminus’ historie, hvor The Foundation og dens forpaktere må holde Hari Seldons stø kurs, tross nærliggende barbarstater og andre kriser. Foundation er første bok av totalt fem i serien, i tillegg til to bøker som er basert på tiden før Foundation.

Denne boken ble lest fordi den er pensum i Science Fiction & Society, og jeg må si at jeg skjønner ikke hva alt oppstusset rundt Asimov handler om. Han blir jo regnet som gudfaren innen sci-fi, men jeg syntes handlingsforløpet var helt merkelig, språket ikke videre imponerende og alt i alt var det litt trasig å komme seg gjennom den. Grunnen til dette kan jo være at bokens flere deler ble postet som uavhengige historier i diverse sci-fi-blader og ikke originalt som sammensatte deler av en bok, men uansett: I was not entertained. Historien i seg selv virker derimot veldig spennende, så det kan faktisk hende at jeg leser de andre bøkene i serien bare for å se hvordan det går. 



Tittel
: Hapgood Forfatter: Tom Stoppard
Utgitt: 2008 (første gang i 1988) Forlag: Faber & Faber Antall sider: 96

Først og fremst: Dette er et skuespill som ligger på pensumlista i Literature & Nation. A) Jeg liker ikke å lese skuespill. B) Jeg synes spionhistorier er litt kjedelige. C) Jeg liker ikke å lese skuespill. Så det.

Som i alle “gode” spionhistorier handler Hapgood om dobbelagenter, “mistaken identities”, overvåking og skillet mellom det private og det offentlige. Dette stykket skal liksom være morsomt, parodisk og slapstick-preget, noe jeg egentlig ikke plukket opp i det hele tatt, så jeg håper det ikke kommer opp på eksamen (det er pensum i Literature & Nation). Det er sikkert gøy å se stykket da, slik det er ment at man skal oppleve et skuespill. Sikkert.


Som dere ser var ikke februar spesielt inspirerende på bokfronten. Jeg må si at det tok seg ganske greit opp i mars, da jeg endelig(?) la vekk The Spy Who Came in From the Cold og leste litt god sci-fi i stedet. Leser du mye?

This is the three only books I read during February. I still have not finished A Landing on the Sun (which is absolutely horrible) and I do not intend to either. Oh well, I have to because it might come up on my exam, but that’s not yet (I have another month or so). March was better reading-wise (luckily for me) as I got into some good science fiction and put away ASL (the already mentioned horror).

Ready for summer

Ny bikini og et nytt par solbriller må til! Bikinien var veldig søt OG litt annerledes, og jeg har akkurat ødelagt de svarte Wayfarer-kopiene mine, så det passet meget fint at disse kom.

Er veldig fascinert av slike speillinser”, det er så kult! Bikini finner du her og solbrillene er kjøpt her.

Got my new bikini and sunglasses in the mailbox the other day, gotta love eBay!