She was the still point of the turning world

Jeg så filmen The Virgin Suicides i går, noe jeg virkelig ikke angrer på. Filmen ble utgitt i 1999 (2000 i Norge) og har blant annet Kirsten Dunst, Josh Hartnett og Kathleen Turner på rollelista, og i tillegg ble den regissert av Sofia Coppola, noe som burde tale for seg selv. The Virgin Suicides er en adaptasjon av romanen til Jeffrey Eugenides ved samme navn.

Som tittelen antyder er ikke dette en feelgood, koselig komedie – det er ikke tapet av jomfrudommen det insinueres om – og derfor bør man være litt oppe i tenårene for å se den, kanskje? Nå vet jeg ikke hvvor unge sjeler som forviller seg inn på bloggen min, men jeg vil ikke si dette er noe for 12-åringer. Så da er i alle fall det nevnt.

“A group of male friends become obsessed with a group of mysterious sisters who are sheltered by their strict, religious parents after one of them commits suicide” lyder beskrivelsen av filmen på IMDb.com, og det synes jeg er kort, godt og presist for å beskrive uten å avdekke for mye. Av ting som kan nevnes uten å gjøre dette om til en spoiler, kan jeg si at Kirsten Dunst som vanlig presterte feilfritt. Hun har et sånt carefree og avslappet vesen slik at hver rolle hun tar på seg er nettopp det – behagelig, uanstrengt og tvers gjennom troverdig. Det jeg ikke var klar over var at også Josh Hartnett figurerte i denne filmen, som hjerteknuseren Trip Fontaine. Tre ord: FOR ET HÅR! Anywho, disse to sammen gir et perfekt bilde av high school crush; intens, berusende og oppslukende.

Jeg kjenner nå i etterkant at jeg ble veldig berørt av denne filmen. Av karakterene, både de fem søstrene og guttene som iakttar dem. Av byen deres, av menneskene som bor der. Av selve fargen i filmen, som etter hvert trakk seg inn i hjertet mitt og fikk det til å sukke da rulleteksten viste seg. Jeg synes dere skal se denne filmen om dere ikke allerede har sett den, den er absolutt verdt en drøy halvannen time av livet deres.

Outfit on the floor

Sweater and necklace eBay shorts secondhand shoes Primark

Er ikke denne genseren skikkelig kul? Den kom i posten i går og jeg bare “♥!” Jeg var veldig redd for at den skulle være for kort foran, men det gikk heldigvis bra. Og jeg hadde selvfølgelig på strømpebukse, det er kanskje sol i Trondheim for tida men det er neimen ikke bare-ben-vær! (dog i dag før 13:30 var det neimen ikke langt unna!)

Inspirational Friday: Hairtalk


(whi)

Jeg hater å skulle fikse håret mitt. Det eneste jeg kan er hestehale, bun (med hjelp fra doughnut) og flette (vanlig og fiskebens-), dog flettene blir som oftest slurvete og ikke så ekstremt fine. Som oftest blir det til at håret henger fritt, og det er jo litt kjedelig i lengden! Må prøve å bli flinkere til å faktisk ordne håret litt oftere, det er litt slitsomt med tjue kg hår som henger ned foran øynene hele tiden. Det er jo sååå mye fint man kan gjøre! (sukk)

Fredag er vanligvis forelesningsfri for min del, men denne uka skal vi ha språkseminar denne dagen. Fra kl. 10 til 13 skal vi som har et språkfag (norsk, engelsk eller fremmedspråk) som undervisningsfag ha stasjonsundervisning, det vil si at vi skal innom forskjellige poster der vi lærer undervisningsteknikker, didaktikk som er spesiell for språkfag og diverse annet som er greit å vite når vi skal ut i praksis i uke 38. Kikket over de forskjellige postene i går kveld og fant en som heter “speed dating”. Og jeg som trodde vi var ferdige med alt det der kleine bli-kjent-tullet (som lærerutdanningen er fakkings STØRST på, tydeligvis). Etter språkseminaret skal jeg og fire andre jenter ha en aldri så liten kollokvie for å gjøre oss klare til presentasjon på mandag. Nok et hurra for den…

Ha det fint så lenge da, så hører dere fra meg senere i dag! 

Blue Jeans

Soundtrack: Lana Del Rey – Blue Jeans

OH MY GOD, jeg elsker disse jeansene! Jeg ble jo helfrelst da jeg kjøpte min første Super Flex (grå i modellen Higher) i høst eller når det var, så det gikk ikke så lang tid før det ble en til (svart Higher) og så rasket jeg med meg nok et par (mørk blå Higher) (jeg liker høyt liv) da de hadde 50% på hele butikken her en gang i vinter/vår. Og nå:


(en veske med nagler på klarte å lage fine “riper” på baklomma, som dere kanskje ser…)

Denne gangen i modellen Funk i lys blå! Jeg hadde egentlig gitt opp lavt liv da de glir ned og/eller gir meg tidenes lovehandles (mener ikke at jeg er tjukk, men de har liksom presset på feil sted), men så stakk jeg innom Bik Bok for en stund siden bare for å prøve denne buksa og se om den var fin. De hadde den bare i S som ble litt stort (I was like “whaaaat!?”) så jeg la inn en bestilling på et par i XS på bikbok.no, og det gikk ikke mange dagene før jeg kunne hente pakken. LYKKE ♥

ELF Flawless Eyeshadow

ELF Flawless Eyeshadow i Taunting Taupe og Golden Goddess.

ELF postet om disse øyenskyggekit-ene på Facebook for en uke eller to siden, og da jeg så at de kostet bare £2,50 gikk det ikke mange klikkene før de var bestilt, gitt! Jeg synes det er så kjekt med slike kits, fargene er jo satt sammen for å passe og dermed er det bare å kjøre på! Jeg kjøpte en med bruntoner og en med gulltoner fordi jeg har blå øyne (brunt og gull sies å frmeheve blåfargen, ikke sant), og jeg er kjempefornøyd! Disse to passer samtidig godt til hverandre, så jeg kan switche litt imellom og bruke farger fra begge.

Under ser dere hvordan de er på, en på hvert øye:


Golden Goddess til venstre og Taunting Taupe til høyre.

Jeg testet Taunting Taupe i går og hva holdbarhet angår likte jeg den veldig godt. Siden jeg ikke bruker foundation, pudder eller primer til vanlig skal det ikke mye fukt til for at øyenskygge legger seg i linjer, men etter å ha hatt på denne fra morgen til kveld synes jeg resultatet var ganske bra og det var bare antydning til at sminken la seg i globallinjen. (nå skal det sies at det var utrolig varmt hjemme hos oss i går kveld, så det kan også ha virket inn en del)

Øyenskyggene kan kjøpes her (og i flere farger enn de jeg har).

Elvgren

Gotta love pinup, ikke sant? Jeg ble overlykkelig da jeg fant en bok med Gil Elvgrens bilder på The Book Depository. Den kostet meg drøye 17 amerikanske dollar, noe som tilsvarer under 120 kr (hoderegning er for tapere), og det er neimen ikke verst for en innbundet bok med 270 sider spekket med de nydelige pinup-maleriene Elvgren er kjent for. Masse inspirasjon til en liten kunsterspire som meg selv! Jeg har riktignok vært ganske latent i en god stund, men det er aldri for sent å ta opp tegneblokken igjen. KUPP!

Jeg dropper forresten engelskoversettingen, jeg glemmer det 90 % av gangene jeg skriver og jeg tror ikke jeg glemmer engelsken min selv om jeg ikke skriver engelsk her. I’m putting a stop to the English translations of my posts, I keep forgetting it all the time and I’m pretty sure I won’t forget how to write good English if I don’t write it here. I don’t know if I even have English/foreign readers? If I do, let me know, and I’ll keep translating, just for you!

Hjertesmerte

SOUNDTRACK: Daughter – Shallows

En sang kan bety så mye. Den kan få deg til å trekke pusten og gi deg lyst til å kaste deg omkull med verden med ny iver, nytt mot. Den kan få deg til å løpe de siste metrene slik at du klarer treningsmålet ditt. Den kan få deg til å skrike ut all aggresjon og frustrasjon inn i puten.

Og den kan få deg til å måtte gispe etter luft og kjempe for å holde tårene tilbake.


Fordi du håper at et menneske aldri skal få knekke deg slik denne sangen får hjertet ditt til å briste. At du aldri skal hengi deg så mye til noen at de kan ha slik makt over deg som denne sangen har. At den eneste som skal ha slik makt over deg er deg selv. Ikke han, i alle fall ikke han. 

Den kan få deg til å stenge ute alt lys fra vinduene, til å holde alt lys borte fra sjelen din.

Fordi du er så langt nede at bare et lite hvisk om at det finnes en verden utenfor og at den spinner videre uten deg kan ødelegge deg for alltid og du velger derfor å stenge deg inne, inne med tankene, med skjellsordene, med tårene og med armene tviholdende rundt brystet ditt. Ingen skal få hjertet ditt igjen, aldri. Og i alle fall ikke han.

Den kan få deg til å smile, til å huske en stund da alt var fint, lett, ungt.

Fordi en dag går det over. Du innser at det som er forbi er forbi, ingenting kan få ham tilbake og du er den du er uten ham. Du er fri. Og du tenker tilbake på den gangen du hadde alt og likevel ingenting, og hvor godt det føltes, og hvor fint det er å tenke tilbake på at du har elsket og at du ble elsket tilbake. Fordi det er det det handler om. At du tillater deg selv å føle selv om du kan knekke og falle på bakken og ende opp med et hjerte i tusen biter og likevel klarer du å samle deg selv og gi det sammenteipede hjertet til en annen. Fordi du er sterk. Du er fri. Du er et menneske som kan føle, som kan føle hele verden og bli så redd for at følelsene skal oppsluke en, men likevel fortsette å føle, gang på gang, fordi det er det du skal. Hjertet er til for å føle, elske, briste, bli sterkere og elske igjen.

 

Lying on my back, watching stars collide.

Cinematic

Blogg.no og SF ga ut en masse gratisbilletter til førpremieren på We're the Millers, en film jeg ikke vet noe om bortsett fra at den er en komedie og Jennifer Aniston er med. Fikk uansett tak i billetter, så ikveld blir det mandagskino!

Jeg har det dårligste mobilkameraet i verden, tror jeg…

Flere som skal på kino, enten i dag eller en av de senere datoene?