V. E. SCHWAB – A DARKER SHADE OF MAGIC // 400 S. // ★★★★☆
Kell er en av de siste Antari – magikere som kan reise mellom de parallelle versjonene av London: Røde London, Grå London, Hvite London og – en gang i tiden – Svarte London. Offisielt er Kell ambassadør for Røde London, der jobben hans går ut på å frakte korrespondanse mellom de kongelige i hver verden. Uoffisielt er Kell en smugler, der han tar betalt for å la folk få et lite stykke av en verden de selv aldri vil få se. Det er farer i hver verden, spesielt for en som balanserer på kanten av loven – noe Kell snart får kjenne på nært hold.

Jeg har hatt denne boken på leselista i mange år, men av en eller annen grunn har jeg bare utsatt å lese den. Endelig ble det, og jeg er så glad for at jeg tok meg tid. Dette er ganske mørk og blodig fantasy, uten hverken vakre alver eller enhjørninger, hvor leseren blir gitt et bilde på hvordan magi kan påvirke folk – på godt og vondt. De parallelle universene er meget interessante og karakterene høyst bemerkelsesverdige, og jeg gleder meg til å  lese den neste boken, A Gathering of Shadows.

I. N. J. CULBARD & H. P. LOVECRAFT – AT THE MOUNTAINS OF MADNESS // 182 S. // ★★☆☆☆
En ekspedisjon fra Miskatonic University befinner seg i det livløse, ugjestmilde landskapet i Antarktis. Blant fjellene finner de fossiler av merkelige vesen, ulikt noe de før har sett, og så begynner forferdelige ting å skje…

H. P. Lovecraft anses av mange som horrorens far (en av de, i alle fall), og At the Mountain of Madness er nok favoritten blant Lovecraft-fans. Da jeg kom over denne tegneserieversjonen tenkte jeg det kunne være en fin introduksjon ettersom jeg ikke har lest noe av forfatteren ennå, men jeg ble ganske skuffet. For det første er teksten så forkortet (som jo er nødvendig i dette formatet, men uansett) at ting virker å skje litt uten mål og mening, og så likte jeg egentlig ikke tegnestilen i det hele tatt. Omslagsbildet er jo nydelig, men det du finner inne i heftet er ikke av samme kaliber. Nå har jeg i alle fall bestemt meg for å lese originalteksten!

TOVE JANSSON – KOMETEN KOMMER // 154 S. // ★★★★☆
“Sommeren i Mummidalen er varm, hyggelig og full av muligheter. Midt på natta kommer stormen, og langt ute i mørket lyser et rødt øye som blir større for hver dag. Det er kometen som kommer nærmere og nærmere, og alle små kryp pakker sakene sine og flykter.” (Goodreads.com)

Det er alltid koselig å lese om Mummitrollene, men denne boken ble litt kjedelig og hadde en helt annen stemning enn de andre bøkene jeg har lest. Det var ikke like mye humor og typiske karaktertrekk, og da var det rett og slett ikke like gøy.

TOVE JANSSON – TROLLMANNENS HATT // 126 S. // ★★★★★
Mummi, Snusmumriken og Sniff finner en stor flosshatt på fjellet, og de tar den sporenstreks med hjem. Ettersom den er for stor for Mummipappa blir den brukt som papirkurv, men etter hvert finner trollene ut at det slettes ikke er noen vanlig hatt, men at den kan forvandle hva som helst – og hvem som helst – til noe helt annet!

Dette er kanskje min favoritthistorie om Mummitrollene – her er det spenning, magi, Tufsla og Vifsla og Hufsa! Veldig koselig å lese, og ikke minst gøy. 

ELLEN WISLØFF – REN POESI // 128 S. // ★★★★☆
“I løpet av ett år har diktkontoen @renpoesi fått flere enn 30 000 følgere på Instagram. Her er boken som samler de aller mest populære diktene fra suksessen. Dette er en unik samling kjente og kjære dikt, samt gullkorn fra noen av de viktigste, nye stemmene i norsk poesi.” (Goodreads.com)

Jeg har fått sansen for poesi på norsk i det siste, og Ren Poesi er en fin samling der man får lese litt av hvert fra mange forskjellige diktere. Alt er ikke helt min kopp med te, men sånn er det med samlinger.

ELLEN WISLØFF – REN POESI DEL TO // 128 S. // ★★★☆☆
Ren Poesi fortsetter i Del To, og det går jo i mye av det samme som i den første boken. Bokstavelig talt, for her er det noen dikt som er blitt resirkulert, noe jeg synes er litt teit. Ellers en fin samling!

ALYSON RICHMAN – HELE LIVET PÅ EN DAG // 182 S. // ★★★★☆
“I førkrigstidens Praha blir to unge elskeres drømmer knust idet nazistenes invasjon skiller dem fra hverandre. Så, tiår senere, tusenvis av kilometer unna i New York, møtes to fremmedes blikk i ufravikelig gjenkjennelse ? Forsynet har gitt Lenka og Josef en ny sjanse. Fra det glamorøse livet i Praha før okkupasjonen, til grusomhetene i det nazistiske Europa, utforsker The Lost Wife den første kjærlighetens kraft, menneskeåndens utholdenhet ? og hukommelsens styrke.” (Goodreads.com)

TAKK, KJÆRE SIRI, for at du skrev om denne boken, for jeg likte den sååå godt! Jeg er veldig glad i alt som har med andre verdenskrig å gjøre, og med litt kjærleik på toppen… Flott! En god, trist, varmende, forferdelig historie, som virkelig gikk rett hjem hos meg. Minuset er en nokså halvveis oversettelse enkelte steder, med irriterende småfeil som komma- og å/og-feil og rett og slett merkelige formuleringer her og der som bar preg av å være oversatt fra engelsk.

TOVE JANSSON – MUMMIPAPPA PÅ EVENTYR // 117 S. // ★★★★★
Mummipappa har ikke alltid vært pappa, for en gang var det han som ble kalt Mummitrollet. Og han traff nye venner som het Fredriksen, Jokseren og Fjomsedyret, og sammen reiste de ut på havet og opplevde store eventyr. Her blir vi også kjent med Mymlen, Lille My (som visstnok sluttet å vokse og dermed er mye eldre enn for eksempel Mummitrollet) og foreldrene til Sniff og Snusmumriken.

For en artig historie! Mummipappa forteller “selv” sin forhistorie, og det blir gjort med stor bravado og mystikk. En ordentlig fornøyelse å lese!

JOHN GREEN – TURTLES ALL THE WAY DOWN // 286 S. // ★★★★☆
“It all begins with a fugitive billionaire and the promise of a cash reward. Turtles All the Way Down is about lifelong friendship, the intimacy of an unexpected reunion, Star Wars fan fiction, and tuatara. But at its heart is Aza Holmes, a young woman navigating daily existence within the ever-tightening spiral of her own thoughts.” (Goodreads.com)

John Green leverer i sin første bok siden The Fault in Our Stars en fascinerende skildring av å være ung og problemene det kan medføre. Det er spesielt tankene til hovedpersonen som traff meg, for det å være fanget i sin egen psyke er noe mange kan kjenne seg igjen i, og jeg synes John Green beskriver dette på en veldig god måte. En veldig god bok – selv om den ikke scorer like høyt som TFIOS for meg – som tar opp et viktig tema, og som godt kan leses av både unge og voksne (jeg må jo innse at jeg ikke har vært i målgruppen for slike bøker en god, god stund nå).

ALLEN GINSBERG & ERIC DROOKER – HOWL // 224 S. // ★★☆☆☆
“First published in 1956, Allen Ginsberg’s “Howl” is a prophetic masterpiece–an epic raging against dehumanizing society that overcame censorship trials and obscenity charges to become one of the most widely read poems of the century.” (Goodreads.com)

Jeg har ikke lest originalversjonen av diktet Howl, og jeg kan ikke si at denne grafiske adaptasjonen gjorde meg videre interessert. For det første gjorde formatet at jeg mistet oversikten over teksten, og dermed fikk jeg egentlig ikke med meg hva diktet egentlig handlet om. For det andre synes jeg ikke illustrasjonene bidro til noe som helst annen enn ytterligere forvirring, så dette var ganske så midt på treet – eller, litt under.

ELLEN WISLØFF – MER REN POESI // 120 S. // ★★★★☆
“Den tredje samlingen samlingen i serien med de mest populære diktene fra Instagramkontoen @renpoesi. Igjen blir det en sanselig og mangfoldig samling av kjente og kjære dikt, men også nye, spennende stemmer.” (Goodreads.com)

Først og fremst: NYdelig omslag! Her er vi litt på riktig vei igjen, med nye spennende dikt, litt mer variasjon og heldigvis ikke mer gjenbruk av dikt fra tidligere bøker. Hurra for poesi!

TOVE JANSSON – PAPPAEN OG HAVET // 172 S. // ★★★★★
Mummipappa er lei. Han er lei av Mummidalen, lei av å gjøre de samme tingene de alltid gjør. Så de pakker sammen sakene sine og tar båten Eventyret ut til havet, til en siste øya, der fyrtårnet står, øde og forlatt. Mens de oppdager nye ting ved sitt nye hjem, oppdager de også nye sider ved seg selv.

Jeg har jo allerede lest siste bok om Mummi, Sent i november, og dette er da opptakten til slutten, om man kan si det. Det er egentlig litt trist å lese om at Mummifamilien reiser bort, forlater livet sitt, forlater vennene sine, for det markerer jo en forandring som ikke kan reverseres. Det er ikke en pikniktur, en overnatting på stranden, en reise til fjellene. For de flytter. Men det er også fint, for det markerer et nytt liv, at man kan starte et nytt liv, et helt nytt sted, at selv om man starter et nytt liv kan man fremdeles være den man alltid har vært, men at man også kan oppdage noe nytt ved seg selv uten at man mister den man har vært før. Dette er en bok om forandringer, som sammen med Sent i november viser hvor dyptgående Tove Jansson kan være, selv i en tilsynelatende overflatisk barnebok som små, hvite mummitroll.