I dag har det vært immatrikulering ved NTNU og dermed er fadderuka igang. Og for et fantastisk inntrykk førsteklassingene får av landsdelen vår! Dagen startet fint med sol (delvis, i alle fall) og god temperatur, så ble det mer og mer vind før det trakk over og vinden satte inn for fullt. Og så kom regnet… Og da snakker vi ikke om litt behagelig duskregn men HØLJregn. Dette siste var i alle fall tilfellet for hjembygda mi Ler, der jeg tilbrakte mesteparten av dagen. Etter dette regnet tittet sola frem, mer glohet enn noen gang, og vi koste oss med middag i hagen.

Sola skinte fortsatt da jeg skulle ta toget tilbake til Trondheim, og da mannen på setet ved siden av, som hadde tydeligvis ikke sett åker i sollys før, knipset ivei ut vinduet, sukket jeg litt fornøyd og tenkte “når det først er finvær, så er det jammen fint i Trøndelag”. Hold that thought. Vel fremme i bartebyen var situasjonen en heeeelt annen, for innover mot Trondheim ble det mørkere og mørkere på himmelen. Da jeg gikk av på Sentralstasjonen var himmelen bortimot svart, vinden hylte og pisket regnet mot ansiktet mitt. Jeg prøvde å skjerme den fine planten min (donert av mamma, takk!) mot vinden mens jeg småløp mot Solsiden. Tordenet braket og det var ikke så ENORMT trivelig å være ute, skal jeg si deg!

Vel fremme priset jeg meg lykkelig for at ingen blader var knekt og at jeg ikke var dyvåt. Hadde jeg kommet 10 minutter senere hadde i hvert fall det sistnevnte vært noe ganske annet, for da kom det en aldri så liten monsterskur. Etterfulgt av: