Long on hair, short on brains.

Åh, disse franskmennene og ordtakene deres… (morsomt nok fant jeg det på ENGELSK og ikke fransk)

Men ja. Hår. Nå begynner håret mitt å bli laaangt. Problemet er at det er også sliiitt, tøøørt og egentlig ganske styyygt (i tuppene). Men når holdningen min til å klippe håret er som følger:

vil jeg heller ha langt, slitt hår i stedet for kort, sunt hår. Forresten er det visst bare jeg som ser det (ish). Mannedyret ser det i alle fall ikke, så da går det greit. Og hvis jeg klipper meg blir det jo ikke langt lenger (oh, the insight!), og det vil vi jo ikke ha noe av. Jeg er Julie, jeg  ha langt hår.

Jeg ble skikkelig lei meg av ungen på bildet. Stakkar liten!

Motivasjon for å få skikkelig langt hår – check! (alle bilder fra whi)

4 kommentarer
    1. Hah! Da er vi to. Jeg fant ut for et halvt år siden eller noe at jeg skulle roe ned på klippingen. Jeg har ikke klippet meg siden (HE HE), men nå er håret mitt langt og fint, og jeg vil egentlig aldri klippe meg igjen. …Selv om det er så slitt at det er mer garn enn hår.
      Åh. Livet er vanskelig.

    2. Om du bare klarer å komme deg regelmessig til frisøren så stusser de bare av det som er flisete, og da trenger du jo ikke klippe det kort! 🙂 De tar ikke mye av gangen.
      Selv prøver jeg å komme meg regelmessig i vei og ta godt vare på håret mitt i mellomtiden, kurer det, er flink til å bruke olje og bruker ordentlig shampoo og balsam. og da jeg dro til frisøren forrie gang trengte jeg ikke stusse det en gang =)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg