MARISSA MEYER – WIRES AND NERVES, VOL. 1 // 240 S. // ★★☆☆☆
I The Lunar Chronicles møtte vi androiden Iko, som så gjerne ville være et menneske. I denne nye serien er Iko hovedpersonen, etter hendelsene i Winter har tatt sted. Uten å røpe for mye for dere som ikke har lest The Lunar Chronicles (det burde dere!), så er Iko på Jorden på oppdrag fra Cinder. Ikke bare er hun skikkelig bad-ass-ninja, men hun kjenner på det å være ikke-menneske. Hun tenker og føler jo som alle andre, så hva skiller egentlig henne fra et menneske?
Dette er jo et velkjent tema fra sci-fi-sjangeren, nemlig det å definere hva det vil si å være et menneske og etikken rundt kunstig intelligens. Det er jo bra i og for seg, men for meg ble utførelsen litt skuffende. Jeg liker ikke tegnestilen, og dialogen og humoren gjenspeiler ikke The Lunar Chronicles i det hele tatt. Det ble litt for flatt, rett og slett!
KATHERINE ARDEN – THE BEAR AND THE NIGHTINGALE // 328 S. // ★★★★☆
I Russlands skoger er det både lys og mørke. Vinteren er lang og hard, og folket finner trøst i de gamle historiene – som på et tidspunkt slutter å være bare historier. Vasilisa både ser og snakker med åndene i huset og i skogen, men det er det slettes ikke alle som gjør. Likevel foregår ofringer, slik at åndene passer på dem. Når Vasilisa og søsknene hennes får en ny stemor og en ny prest kommer til landsbyen, blir ofring til åndene forbudt. Og det er da fæle ting begynner å skje.
Denne boken er basert på russiske eventyr og legender, og det synes jeg er utrolig spennende! Leseren får også innblikk i det russiske middelaldersamfunnet, og kvinners rolle i samfunnet. Vasilisa er en tøff jente som inspirerer: Hun er en virkelig god karakter i en god bok. Religion blir også utforsket her, på godt og vondt, og jeg liker virkelig Vasilisas skråblikk på det hele. Hvis du vil ha magi og girl power med en ny vri, så er dette boken for deg.
MARTA BREEN, MADELEINE SCHULTZ OG JENNY JORDAHL – F-ORDET: 155 GRUNNER TIL Å VÆRE FEMINIST // 228 S. // ★★★★☆
“Madeleine Schultz, Marta Breen og Jenny Jordahl har på hvert sitt vis vært markante bidragsytere i den feministiske debatten. I denne boka gir de deg gode tips til hvordan møte typiske argumenter og klisjeer i debatten om likestilling. Samtidig forsøker de å peke ut en retning for dagens feminisme. «F-ordet» er en morsom og politisk selvhjelpsbok for deg som lurer på om du er feminist, eller som bare vil få bekreftet at du har rett.” (goodreads.com)
Jeg var ikke superbegeistret for Den store rumpefeiden, men dette samarbeidet viste seg å være mer i min gate. Dette er en nokså humoristisk bok om et nokså alvorlig tema som flere virkelig få opp øynene for. Likestilling, dere! Her får du vite en del om forutinntatthet, ubehagelige ting kvinner blir utsatt for uten at noen “mener noe med det”, og du får også litt feministhistorie. En utrolig lærerik bok!
SARAH J. MAAS – A COURT OF THORNS AND ROSES // 416 S. // ★★★★★
Som yngst i familien er det Feyre som må skaffe mat og penger etter at moren døde og familien mistet formuen sin. En dag drister hun seg dypt inn i skogen og kommer over en enorm ulv, og Feyre tar nådeløst livet av den, nesten uten å tenke. Men det viser seg at ulven var en fe, og Feyre må betale for livet hun har tatt med sitt eget. Hun blir tatt med nord for muren, til Vårhoffet i Prythian, der alle bærer masker de ikke kan ta av seg. Dette gjelder også Tamlin, en høyfe, som Feyre får følelser for, til tross for alt hun har blitt lært. Alt mens en skygge vokser seg større i Prythian.
Dette likte jeg meeeget godt. Interessant magi og univers, feer(!), kjærlighet og megadrama. Jeg er så med! ♥
FRODE GRYTTEN – POPSONGAR // 226 S. // ★★★☆☆
“Tekstane i «Popsongar» tek oss med på ei fascinerande reise. På overflata er vi i løpet av 24 timar på 24 stader, og dei 24 historiene som blir fortalde, heng på eit finurleg vis saman med 24 songar. Artistar som David Sylvan, Prefab Sprout, Bruce Springsteen, Pet Shop Boys, Bob Dylan og Roxy Music er knytt saman til kvar sine noveller. Men det musikalske bakteppet er på ingen måte eit vilkår for å leve seg inn i dei oftast triste, somtid tragikomiske, men alltid djupt menneskelege lagnadene i boka. Felles for novellene er einsemd, mangel på ein plass å høyre til og identitetskriser.” (goodreads.com)
Jeg husker vi leste utdrag fra Popsongar da jeg gikk på videregående skole, og da som nå liker jeg konseptet veldig godt. At en tekst hører til en sang, et sted, en følelse. Favoritten er uten tvil Togsong, en utrolig sår og vond tekst, men det er også andre perler å finne. Det var derimot ikke alle som falt såå i smak, der jeg ikke følte følelsen som var beskrevet – av forskjellige grunner, vil jeg tro. Men dette er absolutt ikke en forfatter å kimse av av den grunn, go Frode Grytten!
RUPI KAUR – MILK AND HONEY // 204 S. // ★★★☆☆
Det er blitt veldig “in” med poesi uten rim og rytme, og Milk and Honey er intet unntak. Her får du det overliggende temaet overlevelse, med undertemaene misbruk, kjærlighet, feminitet og tap. Det er fint, rått og til tider vulgært.
Si hva du vil, men jeg liker stor forbokstav og reglementær tegnsetting. Det er ikke til å komme unna at enkelte sider i denne boken virkelig traff meg, men det var også andre tekster som jeg syntes var unødvendig vulgære. Jeg føler denne typen poesi er så førsteutkast, ikke ferdigarbeidet, ikke engang korrekturlest – det er nesten som tekstene jeg pleide å hamre ned i tastaturet midt på natta da jeg var sytten (bare uten tegnsetting), og det var ikke akkurat bokmateriale. Like fullt, Rupi Kaur har fått utgitt en bok, kudos for det.
PETER S. BEAGLE – THE LAST UNICORN // 216 S. // ★★★★☆
Hun er den siste. Men hvor ble de andre av? Enhjørningen setter avgårde fra skogen der hun alltid har vært, og ut i verden. På veien treffer hun en magiker og en ukuelig kvinne, og de blir hennes følgesvenner på veien til sannheten.
Av en eller annen grunn syntes jeg dette var det kjedeliste jeg hadde lest noensinne i ca. den første tredjedelen av boken. Det var bare noe med måten det var skrevet på som var så… Rart, og jeg ble virkelig ikke fanget. Men så ble det helomvending, egentlig uten at noe som helst endret seg annet enn plottet, og jeg endte opp med å virkelig like denne boken.
NAOKI HIGASHIDA – HVORFOR HOPPER JEG // 236 S. // ★★★☆☆
“Aldri før har du lest en bok som Hvorfor hopper jeg. Den er skrevet av Naoki, en utrolig smart, sjarmerende og reflektert 13 år gammel autistisk gutt. Med sine egne ord gir han et krystallklart bilde av hvordan han oppfatter tid, sted, skjønnhet, følelser og natur, og forklarer den ofte uforståelige oppførselen til mennesker med autisme. Uanstrengt og kompromissløst, deler han også sitt unike syn på livet. Hans innsikter er så lysende, annerledes og kraftfulle at man aldri ser på verden på samme måte igjen.” (goodreads.com)
Dette er en viktig bok med en viktig beskjed. Skrevet av en tretten år gammel gutt er den enkel, dog virkningsfull. MEN det var noen punkter som gjorde at jeg fikk store problemer med å forholde meg til innholdet. Den generaliserer noe så inni hampen, og jeg, som selv har null erfaring med autisme, nekter å tro at alle autister opplever verden på eksakt samme måte. Å konsekvent bruke formuleringer som “vi autister liker…” og lignende ble for meg litt rart. Spesielt når forfatteren til her og der poengterer at nei, alle autister er ikke like. Dette ble nemlig mitt andre store problem: Teksten motsier seg selv. Hele. Tiden. Ja, vi skal ha i mente at denne boken er skrevet av en trettenåring, men jeg klarer ikke se for meg at denne boken hadde hjulpet meg om jeg var forelder til et barn med autisme. For disse poengene jeg nå har tatt opp hadde gjort meg forbanna, rett og slett. For meg ble Hvorfor hopper jeg (og hvorfor heter den ikke Hvorfor jeg hopper på norsk når den engelske tittelen er The Reason I Jump) en generaliserende bok som her og der ga meg innblikk i hvordan autister kan ha det, selv om forfatteren hevder at alle har det sånn.
JOHN F. MCDONALD – ROMEO AND JULIET: THE GRAPHIC NOVEL // 176 S. // ★★★★☆
Nå er det lenge siden jeg har lest noe ordentlig Shakespeare, og grafisk roman-versjonen av Romeo og Julie ble den heldige utvalgte. Dette er rett og slett stykket visualisert, noe som er såå mye bedre enn å lese et manus! Ettersom jeg håper på å en gang få meg jobb som engelsklærer synes jeg det er utrolig fint å vite at slikt eksisterer, for dette er GULL i undervisningssammenheng.
Det ble ni bøker i mars også, noe jeg er greit fornøyd med ettersom jeg har jobbet så mye mer enn normalt. Favoritten er absolutt A Court of Thorns and Roses, og jeg gleder meg til oppfølgeren A Court of Mist and Fury er klar til å bli hentet på biblioteket (jeg fikk dem til å bestille, hehe).
Hva har du lest i det siste?
Etter å ha jobbet i fem timer hos gullsmeden i går ble det endelig påskeferie på meg også, og i dag drar mannedyret og jeg på hytta til foreldrene hans en liten tur. Smågodt, påskeegg og masse godt er pakket ned, og det blir godt å slappe av litt, bare vi to ♥ Deilig med påskeferie for begge!
