Nå skjer det. Halsen snører seg sammen. Hårene står av seg selv på armene mine. Iskald på føttene men svettetokter på overkroppen. Tankene raser “jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø” og pupillene flakker hvileløst omkring på noe kjent å feste seg på: Et smil, et par øyne, bare NOEN. Men øynene fester blikket på et par hende ri fanget, hender som skjelver og fletter fingrene inn i hverandre bare for å slippe taket et sekund senere. Aaaand repeat. Hjertet banker som om det skulle fått betaling og pusten går over i et tempo som kunne hett noe sånt som “jeg har nettopp løpt en mil og får egentlig ikke til å ta til meg nok oksygen lenger”, selv om jeg bare sitter der.
For nå skjer det. Nå skal det skje. Jeg kan ikke gjøre noe med det, selv om jeg har visst det lenge. Djevelen selv skal straks komme ut døren og hente meg inn, inn i ilden.
– Sjuliee Betinaa? sier foreleseren min på gebrokken norsk med fransk aksent. Jeg hopper nervøst opp og presser frem et smil mens alle de franske ordene raser ut av hodet mitt og ut i intet; det eneste som er igjen av mitt franske ordforråd er “je ne sais pas”. Hurra for muntlig eksamen!
Dette er faktisk ikke overdrevet, jeg får rett og slett ANGST av å skulle stå foran noen som skal vurdere meg faglig, uansett om det er på norsk, engelsk, fransk eller spansk, for den del. Jeg SLITER og selv om jeg faglig sett kunne fått toppkarakter, er det slike muntlige vurderinger som rett og slett ødelegger meg fysisk og dermed fører til en dårligere karakter. Det beste? Det blir bare verre og verre for hvert år! Hurra…
Men nå er jeg ferdig for denne gangen, og så skal jeg velge fag med omhu senere (les: UTEN muntlig eksamen!!!)
I morgen på denne tiden har jeg sommerferie og gjør meg sikkert klar til en etterlengtet date med mannedyret – dinner and a movie! Planleggervesen som jeg er gjør det litt vondt å ikke ha bestilt hverken kinobilletter eller bord på restaurant ennå, men sånn blir det når man prøver å inngå kompromiss. Min bedre halvdel er nemlig ikke helt med på all planleggingen min til alle tider… (men jeg vet hvem som får skylda hvis vi ikke får noe bord når vi til slutt bestemmer oss for restaurant – AND IT’S NOT ME)
Men før jeg kan ta på meg den fine nye LBD-en min (little black dress, for den som ikke er med på alle forkortelsene som fins) og høyhælte sko, må jeg avlegge eksamen i fransk grammatikk og fonologi. Før jeg setter meg ned og tar pennen fatt i morgen kl. 9, må jeg lese litt om de artikulatoriske (?) egenskapene til diverse fonetiske tegn, det vil si hvor og hvordan lyden lages: Om man presser tunga opp mot palatalen, om lufstrømmen går gjennom munn eller nese, om man runder leppene eller ikke… Men før der må jeg lese de resterende innleggene i Bloglovin-feeden min, planlegge middag (moussaka!) og… Gjøre noe helt annet.
Noe helt annet: Lage fine bilder i PhotoScape!
Etter muntligeksamenen min i går har nemlig gnisten min forsvunnet. Når man sitter der og er sykt nervøs og veldig veldig usikker på seg selv, hjelper det ikke på at sensor er en arrogant drittsekk som bryter ned selvtilliten enda mer. Jeg gråt da jeg kom hjem til mannedyret, så dere kan jo tenke dere hvor koselig det var å sitte der og bli fortalt hvor mye man sugde. Enkelte skjønner virkelig ikke den der pedagogiske delen, altså… (men slapp av, jeg strøk ikke eller noe sånt, det var bare det at muntligdelen trakk ned den relativt gode karakteren jeg kunne fått om det kun var skriftlig vurdering)
Åh. Kjole og hæler og restaurantmat og mannedyret mitt og mr. DiCaprio som The Great Gatsby etterpå. Det er gulrota mi. Lyset i tunnelen.
(whi)
Nei se, nå er klokka straks halv tre! Middagstid snart, da…?
Mandag. Første dagen i den siste uken med eksamen. Jeg har muntlig i morgen, men ikke før klokka er halv fire på ettermiddagen, så dagen i dag tror jeg jeg skal ta det med knusende ro. Lage noe godt til middag, se Game of Thrones, kanskje lese litt pensum. Kanskje.
Jeg leser forresten en ganske spennende bok, Arven (The Legacy, som den egentlig heter) av Katherine Webb, som jeg kjøpte sammen med to andre til en tier på loppis. Anbefales!
Δ Takk for at det er bare noen få dager igjen før jeg er ferdig med siste eksamen. SMIL!
Det ble ikke så mange punkter denne måneden (og i alle fall ikke mange bilder), men det er jo fordi jeg har vært isolert på en datasal på Gløshaugen mesteparten av tiden. Nå er det derimot ikke så lenge igjen av eksamenstiden (ferdig på torsdag kl. 13!!!) og da blir det bedre, både for meg og bloggen! Har en god del idéer om ting jeg skal ta for meg i tillegg til “vanlige” ting (outfit, sminke, ++++ – heia bloggen!) og så kommer jeg jo til å ha massemasse tid! Åh, gleder meg ♥
