Dommedag

Nå skjer det. Halsen snører seg sammen. Hårene står av seg selv på armene mine. Iskald på føttene men svettetokter på overkroppen. Tankene raser “jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø, jeg kommer til å dø” og pupillene flakker hvileløst omkring på noe kjent å feste seg på: Et smil, et par øyne, bare NOEN. Men øynene fester blikket på et par hende ri fanget, hender som skjelver og fletter fingrene inn i hverandre bare for å slippe taket et sekund senere. Aaaand repeat. Hjertet banker som om det skulle fått betaling og pusten går over i et tempo som kunne hett noe sånt som “jeg har nettopp løpt en mil og får egentlig ikke til å ta til meg nok oksygen lenger”, selv om jeg bare sitter der.

For nå skjer det. Nå skal det skje. Jeg kan ikke gjøre noe med det, selv om jeg har visst det lenge. Djevelen selv skal straks komme ut døren og hente meg inn, inn i ilden.

– Sjuliee Betinaa? sier foreleseren min på gebrokken norsk med fransk aksent. Jeg hopper nervøst opp og presser frem et smil mens alle de franske ordene raser ut av hodet mitt og ut i intet; det eneste som er igjen av mitt franske ordforråd er “je ne sais pas”. Hurra for muntlig eksamen!

 Large

 Dette er faktisk ikke overdrevet, jeg får rett og slett ANGST av å skulle stå foran noen som skal vurdere meg faglig, uansett om det er på norsk, engelsk, fransk eller spansk, for den del. Jeg SLITER og selv om jeg faglig sett kunne fått toppkarakter, er det slike muntlige vurderinger som rett og slett ødelegger meg fysisk og dermed fører til en dårligere karakter. Det beste? Det blir bare verre og verre for hvert år! Hurra…

Men nå er jeg ferdig for denne gangen, og så skal jeg velge fag med omhu senere (les: UTEN muntlig eksamen!!!) 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg