Books of August

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

STEPHEN KING – THE GUNSLINGER // 238 S. // ★★★☆☆
Mitt aller første møte med Stephen Kings forfatterskap var altså ikke noen av hans skumle bøker (not my cup of tea, thank you very much), men første bok i hans episke fantasyserie The Dark Tower. Og jeg var og er fortsatt forvirret. I omtrent tre fjerdedeler skjønte jeg ikke én tingog så falt biter litt på plass, og så var det litt som falt fra igjen. Så, en liten synopsis: Vi er i et slags parallelt eller dystopisk univers, der et eller annet (atombombe?) har ødelagt mye av verden som var. The Gunslinger er en cowboy/ridder som saumfarer et westernaktig landskap etter en skikkelse kjent som The Man in Black, som kan bringe tilbake de døde om han vil. Etter hvert som historien utfolder seg får vi vite mer om The Gunslinger og opptakten til han jakt etter The Man in Black, og vi får også se hva annet kreftene til sistnevnte kan gjøre. Men det kommer sakte, og du har masse “har jeg misforstått, er ikke dette den aller første boken?” før du begynner å ane hva det egentlig handler om. Til tross for dette har du en utrolig fascinerende og spennende verden, godt og vakkert beskrevet av King, som holder deg på kroken selv om du er fullstendig forvirret. Jeg er veldig veldig usikker på om jeg skal lese neste bok, The Drawing of the Three, men forhåpentligvis skjønner jeg litt mer nå(?). Noen som har lest denne serien?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

NEIL GAIMAN – THE GRAVEYARD BOOK // 289 S. // ★★★★★
Neil Gaiman leverer alltid, og The Graveyard Book må være min favoritt etter Stardust. Bod er en normal gutt – vel, så normal som man kan være når man vokser opp på en kirkegård. Blant spøkelsene oppdager Bod både farer og eventyr, men det er når han blir eldre og finner ut hvordan han en gang kom til kirkegården at han innser at den eneste faren kommer fra verdenen utenfor, for det er der The Man Jack er. The Man Jack som drepte Bods familie.
Som alltid er Gaimans bok velskrevet, og de fantastiske elementene er virkelig frydefulle for en entusiast som meg. Tipp topp tommel opp!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

SYNNØVE MACODY LUND – PERSONAR DU KANSKJE KJENNER // 207 S. // ★★★★★
Synnøve skriv på ein roman om faren, men klarer ikkje å halde fram når ho må reise heim for å halde han med selskap i jula. Ho saknar den han var før han blei ramma av hjernebløding; den suverene faren, levemannen, kompisen, han ho kunne snakke med om alt. I staden byrjar ho på historia om tre ulike kvinner, tre liv som etter kvart flettar seg saman.” (goodreads.com)

Etter å ha sett Frikjent oppdaget jeg at en av skuespillerne hadde skrevet en bok, altså denne boken. I og med at jeg ikke har lest et grann nynorsk på år og dag tenkte jeg at det ikke ville være så dumt med litt oppfrisking (for reasons unknown), og samtidig likte jeg omslagsteksten veldig godt. Og FOR en bok! Tenk å debutere på denne måten! Den friske vinklingen med metaskriving traff meg virkelig, og karakterene er så ekte.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

TOVE JANSSON – SENT I NOVEMBER // 143 S. // ★★★★★
Det er snart vinter, og Filifjonken, Mymlen, en hemul, en homs og en gammel skapning som kaller seg Onkelsulliken søker ro og kjærlighet i Mummidalen. Men familien er borte, og ingen vet hvor de er. Ikke engang Snusmumriken, som uventet vender tilbake til Mummidalen selv om våren er månedsvis unna. I høstmørket strider hver og én med grunnen som fikk dem til å dra til dalen i utgangspunktet, og selv om familien ikke er hjemme, så hjelper huset til med å få de besøkende på riktig sti igjen. Dette er den aller siste boken om Mummitrollet, og den ble skrevet etter at Tove Janssons mor gikk bort. Tonen i boken er trist og nostalgisk; en ganske annen enn hva man ser i de foregående bøkene. Den handler om livet og det å takle sine egne feil og mangler, og ikke minst det å miste noe(n). En veldig, veldig fin bok, som virkelig viser hvilken utrolig god forfatter Tove Jansson var.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

CHRISTINA HENRY – LOST BOY: THE TRUE STORY OF CAPTAIN HOOK // 292 S. // ★★★★★
James Hook, eller Jamie som han ble kalt som barn, var ikke alltid en skurk. Noen vil vel si at han ikke er en skurk nå, heller. Det spørs hvem du tror på, ham eller Peter Pan. Christina Henry har her skrevet en prequel til den godt kjente historien om alles kjære Peter Pan, om hvordan han og kaptein Krok ble fiender. Og den setter Peter Pan i et helt nytt og annerledes lys… Altså, FOR. EN. ADAPTASJON! Jeg var fanget fra første side, og historien er magisk, grufull, melankolsk, skremmende – på én gang! Her utforsker vi Peter og Jamies opprinnelse, samtidig som vi etter hvert får et innblikk i hvordan Aldrilands magi fungerer – noe som aldri kommer frem i J. M. Barries originalhistorie. Er det ikke fantastisk hvor fint det er med slike adaptasjoner, der man får enda flere sjatteringer og vinklinger til historier man allerede elsker? Det synes i hvert fall jeg. Om du liker tanken på mer fra Aldriland, så anbefaler jeg Jodi Lynn Andersons Tigerlily.
 


Ikke fullt så mange bøker i august som i juli (det skal godt gjøres), som kan forklares med at antallet arbeidstimer ble ganget med fire eller så fra juli til august. Uansett, jeg har lest fine og varierte bøker, som traff meg på forskjellige vis. Og jeg er fremdeles foran skjema med tanke på mitt mål om å lese 120 bøker i år!

Hva leste du sist?

Siste innlegg