Det er jo “in” for bloggere å ta opp samfunnsproblemer, så hvorfor ikke bli med på trenden? Neida, jeg skal ikke ta en Fotballfrue (eller bruker hun bare navnet sitt nå?), men dette er noe jeg har tenkt en del på.

Transgender, eller transkjønnet på norsk, er betegnelsen på et menneske som “som på en eller flere måter bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet” (Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Vedkommende blir ofte kalt en transperson. Temaet har fått masse oppmerksomhet de siste årene, spesielt med tanke på “Kardashian-pappa” Bruce Jenners overgang til å bli Caitlyn Jenner. Serien Transparent, hvor hovedpersonen er en middelaldrende mann som blir en kvinne, har også blitt hedret som en viktig produksjon i akkurat denne sammenhengen. Det er altså masse fokus, hvor heldigvis mesteparten er positivt slik at livet skal bli enklere for de som føler begrepet transgender beskriver dem selv. Og det er supert, hvorfor skal ikke alle få være den de er?

For en god stund siden gikk dokumentaren Louis Theroux: Transgender Kids på BBC Brit. Jeg satte den på opptak ettersom jeg ikke hadde tid til å se den der og da, men så glemte jeg den litt. Til jeg i dag fant den i opptakslista og satte den på.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er sterkt å se foreldre som virkelig aksepterer barnet sitt akkurat som den de er. Som hører på barnet sitt som retter på dem når de blir fortalt at de er en “good girl” og svarer “no, Mummy, I’m a boy!” fra en tidlig alder. For det er jo veldig lett å si at “nei, jenta mi, du er jo en jente, ikke en gutt, du skal jo leke med dukker og ha på deg fine kjoler”. Det er forunderlig å se et lite menneske på fem år, født som gutt, være så fast bestemt på at “jeg er en jente, jeg vil være en jente” – noe barnet har sagt fra en alder av to år. Og det gjør vondt å høre utsagn som “I’m Daddy’s only boy, so I need to be a boy for him”. Nå viste det seg etter hvert at akkurat dette barnet villig vekslet mellom også av personlige grunner, men jeg vil tro at det er tilfeller der barn og ungdom – og voksne for den del – føler at de må være slik som omverdenen vil at de skal være, selv om det krasjer med vedkommendes egne ønsker.

Jeg føler jeg trenger mer informasjon om dette. Jeg vil forstå mer slik at mitt syn gjør det enklere for folk å være seg selv. Jeg vil ikke være et hinder. Samtidig er det litt vanskelig, for jeg er tvers gjennom kvinne og har alltid vært det. Tanken på å være gutt har aldri streifet meg, ikke engang om det var kun for én dag. Jeg elsker å være kvinne og alt det innebærer. Derfor er det vanskelig for meg å forstå. Men for meg gjør det ingenting om en person ser ut som en gutt men føler seg som en jente og derfor vil bli kalt Nikki i stedet for Nick. Det utfordrer ikke mitt verdenssyn på noen måte fordi jeg vil at alle skal ha det godt med seg selv. Det er så mange unge som sliter fordi de ikke passer inn, enten det er på grunn av utseende, interesser eller legning (eller noe annet), og det er så synd, for alle må jo få være den de er, den de vil være. Dette er en frihet alle har rett til å ha, og trangsynte folk burde ikke få stå i veien. Å være åpen og å ha medfølelse er en av de viktigste egenskapene man kan ha, og jeg er stolt av å si at jeg innehar disse egenskapene. Det er kanskje ikke alt jeg forstår, men jeg prøver, og det synes jeg alle burde gjøre. Å prøve, og om man til syvende og sist ikke forstår, så å akseptere at slik er det bare for enkelte mennesker. Fordi alle fortjener å få være seg selv, uansett.

– Do you think you’ve always been transgender?
– Yes.
– Why?
– Because of myself.