I går var dere helt “…”: Ingen sa så mye som et knyst, i det hele tatt, på en hel dag.

Misforstå meg rett, jeg klager ikke. Jeg ser jo at dere er innom, men det er jo noe helt magisk med kommentarer. Ikke bare ser dere det jeg gjør, men dere synes det er såpass at dere faktisk vil kommentere på det. Da føler jeg at jeg har gjort noe riktig!

Samtidig har jeg ikke akkurat prioritert bloggen den siste uka, og i helga var jeg så oppsatt på å slappe av og kose meg at det ble rett og slett ikke gjort noe annet. Nå er jeg derimot mer avslappet siden jeg har igjen bare én semesteroppgave (som jeg ikke får utlevert før 14. november) og jeg har hittil ikke fått flere lærervikartimer. Dermed er det bare vanlige forelesninger og badevaktjobben som står på “må gjøre”-lista, og da blir (interessant) blogging litt enklere. På samme tid gidder jeg å kle meg ordentlig/stilig, også, og det er jo alltid et pluss (spesielt når man legger ut antrekksbilder en gang i blant).

Når jeg først driver med metablogging (altså blogger om det å blogge): Er det noe spesielt dere vil at jeg skal blogge om, noe dere savner? Tips ønskes i bytte mot cyberklemmer!

You guys were disturbingly quiet yesterday, and by yesterday, I mean ALL DAY… Don’t get me wrong, because I can see you’re stopping by this blog, it’s just that it feels so much better when you actually comment. That I’ve made something which makes you react. That’s a good feeling, I tell you! And when I’m already on the big topic of metablogging (blogging about blogging), is it something that you want me to write about, something you’re missing in here? Suggestions are rewarded with cyber hugs!