Noen ganger følger ikke hjernen helt med. Noe som fører til at hjertet får seg litt av et sjokk.
Sånn som i dag tidlig, da jeg casually skulle sjekke It’s Learning og fant ut at selv om semesteroppgaven, med innleveringsfrist ved midnatt i går, var ferdigskrevet, hadde jeg klart å ikke laste den opp. Cue panic attack. Febrilsk lastet jeg den opp som levert etter tidsfristen og skrev en beklagende melding der jeg fortalte at man kunne sjekke når filen sist var endret og at jeg egentlig hadde mitt på det rene. For å være sikker sendte jeg også en e-mail, men selv om jeg som nevnt egentlig hadde mitt på det rene, var det ganske så umulig å gå i gang med masterskisse.
Jeg fikk ikke puste, hjertet galopperte som en veddeløpshest av ypperste klasse og tårene rant. Heldigvis har jeg en foreleser som sjekker e-mailen sin og som er veldig grei mot glemsomme dustejenter som meg selv. Pas de probleme, skrev hun, oppgaven er registrert. Herregud. Be still, my heart.
Så nå som det er i orden måmåmå jeg jobbe med masterskisse, noe jeg tror skal gå ganske greit siden jeg faktisk har relativt god peiling på bilingualisme. Tror jeg. Ha en flott dag!
Woke up to a bit of a heart attack today as I had clearly forgotten to upload my assignment last night, even though I finished it at about 4 pm. Frantically I uploaded it (and it was marked “uploaded after deadline”) and wrote a slightly panicking e-mail to my lecturer. “Pas de probleme”, she wrote. Dear God, thank you for a very kind and understanding French lecturer named Nelly, without her, silly girls like me wouldn’t be able to pass their courses. Now I reeeaaaally have to get on with my master project draft, which I think will go okay as I apparently have quite a good grip on the whole bilingualism topic. I think. Have a nice one!
