I am my hair

SOUNDTRACK: Lady Gaga – Hair

Er det noe ved kroppen/utseendet mitt jeg identifiserer meg med, så er det håret mitt. Jeg er hun jenta med langt, tykt, krøllete hår, og jeg har alltid (siden håret for første gang ble langt) vært det. Da jeg var liten var jeg ganske (noen vil si ekstremt) tynn, kanskje mest på grunn av matallergiene mine og det faktum at jeg rett og slett ikke spiste så veldig mye, men håret har alltid vært tykt og langt. Jeg kan huske at det var flere som kommenterte forskjellen!

Etter hvert kom kroppen etter, slik at jeg ikke lenger var en pinne med masse hår på toppen. Mamma var frisøren min omtrent til etter konfirmasjonsbildene ble tatt, for da klippet jeg håret selv for første gang. Det ble ganske fint om jeg får si det selv! Jeg har dessverre ikke bilder (dette var før min tid med digitalkamera), men på dette tidspunktet var håret omtrent skulderlangt (eller deromkring), noe som vil si den korteste lengden jeg har hatt siden jeg var en liten unge. Det å klippe det selv, og til og med klippe litt lugg(!), førte til en viss frihetsfølelse for min del. Lille rebell! Jeg tok til og med litt gradering, eller, et forsøk på det i alle fall. Dere skjønner det, at siden jeg har såpass mye fall og krøller, så kunne jeg klippe ivei (med forbehold, selvsagt) uten at det ble stygt. Om det ble litt skjevt, så tok jeg en dusj og det skjeve lå plutselig litt annerledes og var slett ikke skjevt mer. Beholdt vel denne looken gjennom videregående, og her kommer vi enn i bloggoppstarten – med bilder:


Jeg kan ikke fatte at jeg legger ut dette på nettet – igjen, men det er jo allerede out there, så skaden har vel allerede skjedd. Uansett, slik så jeg ut da jeg gikk VG1. Sammenlign med f.eks. Kristine Ullebø. Christ…

Som dere ser så var det veldig kort, og veldig krøllete! Teorien min er at lengden jeg har nå gjør at håret er såpass tungt slik at det ikke er mulig at det krøller seg like mye som da det var kort. Samtidig er det jo godt mulig at strukturen i håret mitt har forandret seg og at det rett og slett ikke krøller seg så mye lenger. Uansett, så synes jeg håret mitt er mye finere nå enn her, haha!

I andre og tredje klasse på videregående lot jeg vel håret bare vokse uten å gjøre noe spesielt med det (annet enn litt striping her og der), men så dere, så kom sommerferien etter videregående da jeg bestemte (av et utvalg grunner) til å gå HELT nye veier. Så vi kjøpte hårbleking på H&M (jadda) og gjorde håret mitt blondt. Vel, gult.


Tenkte “jaja, dette ble jo innmari stygt, men jeg har i alle fall prøvd det”. Levde med det til etterveksten kom for fullt (ca. én måned etter), og da klarte jeg det ikke. Gult hår med brungrå ettervekst? Nei takk…

Og etter der gikk jeg sakte men sikkert tilbake til min egen hårfarge igjen, heldigvis uten særlig ettervekst siden brunfargen jeg brukte etter hvert (den gikk litt ut, selv om det var permanent farge) ble ganske lik min egen. Og sånn har det vært helt til januar i år, da jeg brukte toning og ble en redhead. Ja, også har det vokst seg ganske så langt, det når faktisk nesten ned til halebeinet mitt når det henger nedover ryggen!

Nå har fargen blitt litt mer nøytral og brunrød, og etter hvert forsvinner den nok helt. Rødfargen ga absolutt mersmak, så neste gang jeg trenger litt forandring skal jeg ta noe á la denne. (og så ikke-permanent farge, selvfølgelig!)

Utgangspunktet mitt for dette innlegget var egentlig ikke å vise frem masse bilder fra mine tidligere bloggdager, men slik ble det altså denne gangen. Litt underholdning for dere da, sikkert, haha! (og ja, jeg har forandret meg LOADS, og jeg har heldigvis blitt flinkere til å markere øyenbrynene mine!!!)

Ok, so I was starting to write this post with the intension of just plain regular hairtalk, but it turned out to include a lot o embarassing pictures of myself from my early days as a blogger. The moral is: Doing your eyebrows gets easier after a while (luckily for me) and hair bleach bought at H&M done at your friend’s place is not the way to go. But red semi-permanent colour is the shit!

5 kommentarer
    1. Wow du er heldig som har så utrolig fin og flott hår 😀 Jeg hadde også svært like krøller ved ungdomsskolen og starten av videregående. Men er litt mer håndterlig i dag 🙂 Dette innlegget minnet meg på at jeg burde bestille frisørtime… Både for å gradere mitt kjedelige hår og kanskje ombre?? ( skummelt!!)
      – Siri

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg