I forrige uke klikket mobilen min for andre gang på kort tid. For andre gang måtte jeg sende den inn til reparasjon, noe som resulterte i at jeg var uten mobil i en uke.

For det første ble jeg avhengig av armbåndsur da jeg sjekker mobilen for å se hva klokka er annethvert minutt. Samtidig gikk jeg konstant med følelsen av å ha glemt noe, som var litt ubehagelig. Etter et par dager gikk dette over, og jeg følte meg egentlig ganske fri. I tillegg fulgte jeg med på 100% av hver forelesning, fordi jeg ikke kunne sjekke mail, Facebook, sende meldinger, etc. Win!

Etter hvert så ble følelsen av å være utilgjengelig veldig påtrengende, og dette var for meg veldig ekkelt. Å vite at jeg ikke kan nås om noe skjedde med familien min eller mannedyret, at jeg ikke uten videre kunne ta kontakt med noen om det var noe, at all fjernkontakt ville være betinget av noen andres vilje til å låne bort telefonen sin.

All kommunikasjon med venner og medstudenter gikk via Facebook, en kontakt som ble ganske begrenset ettersom jeg ikke har med meg laptop på skolen. Jeg ble derfor veldig glad da jeg kunne hente telefonen min på fredag og faktisk sende en tekstmelding angående festen på kvelden.

Det er situasjoner som disse som får meg til å innse hvor avhengige vi faktisk er blitt av teknologien vi omgir oss med. INGENTING FUNGERER. Tenk om Internett sluttet å fungere (ok, that’s a longshot, but still) – hvor hadde vi stått da? Da bankterminalene og minibankene sluttet å fungere for en tid tilbake var det jo helt krise! Det jeg har lært av min ikke-telefoniske uke var at det går bra, det er greit å være tilgjengelig men mobilen trenger ikke å ligge på pulten under hver forelesning, jeg MÅ ikke sjekke mailen flere ganger i timen, det går bra om jeg svarer på meldinger etter en stund og ikke med én gang. Nå er det bare å krysse fingrene for at jeg faktisk klarer å la mobilen være når jeg er på skolen, for det var en veldig positiv endring!

I’ve just struggled through a whole WEEK without a cellphone, and it wasn’t too bad, actually! I found out that I can manage just fine with a watch during the school day and then catching up on Facebook and such when I get home. The feeling of being unavailable was the worst, but the plus side was that I managed to stay focused during all my lectures. It’s kind of scary how dependant we are of the technology which surrounds us, and it was quite nice to feel that I managed. I’ll try leave my phone in my bag during lectures from now on, it was really nice to feel that I got ebery word of what my teacher said.