Håper for all del det ikke er så mange som gjør som jeg gjorde og bestemmer seg for hva de skal gjøre etter videregående ca. kvelden før fristen går ut (det resulterte i årsstudium i psykologi som jeg IKKE fortsatte med…), men hvis det er noen som fremdeles er i tvil og lurer litt på læreryrket, så vil jeg gjerne fortelle litt om hvorfor valget mitt falt i den retningen.

Jeg har alltid vært glad i å lære. Jeg har så klart vært glad for sommerferie og alt det der, men sannheten var at når høsten kom var jeg veldig glad for å tilbake på skolebenken. Jeg leste og skrev ganske tidlig, og tok til meg rettskriving og grammatikk veldig lett. Etter hvert gikk fagene enklere og enklere, og jeg følte jeg mestret det meste (unntatt gym, men gikk da ut med femmer fra videregående, så er fornøyd med det). Etter hvert oppdaget jeg også at jeg kunne lære bort det jeg allerede kunne, og at jeg var ganske flink til å forklare noe til en som ikke forstod slik at personnen gjorde nettopp det – forstod. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det som er så dumt er at læreryrket idag blir sett ned på. Ta bare tigermammaen i Kongsvik videregående, som synes undervisningen er så dårlig at hun er sikker på at datteren kommer til å ende opp som “vernepleier, eller LÆRER, for den saks skyld!”. Vel, trist nok så er kravet for å komme inn på lærerhøyskolen i Sør-Trøndelag usle 3 i norsk og 3 i matematikk. Det verste er at for to år siden var det bare halvparten av søkerne som faktisk oppfylte disse kravene. Å være lærer er en viktig posisjon i samfunnet – jeg mener, med den travle hverdagen vår der vi knapt ser barna våre får læreren ganske stor viktighet i både opplæring og oppdragelse! Gjennom skolen skal vi få vite det vi må om normer i samfunnet, om hva vi skal kunne for å ha adekvat allmennkunnskap, vi skal lære å lese og å skrive korrekt og vi skal lære å respektere hverandre. Nå sier jeg ikke at man ikke kan være smart om man har bare 3 i norsk og 3 i matte, men om man ikke kan forskjellen på bruk av og/å burde man ikke stå foran en klasse og fortelle dem hvordan man skriver korrekt norsk!

De lave kravene var faktisk grunnen til at jeg ikke valgte å bli grunnskolelærer, selv om jeg godt kunne tenkt meg det. Da jeg gikk ut fra videregående hadde jeg over 5 i snitt, og nå har jeg jo både studie- og alderspoeng i tillegg. Jeg kunne faktisk komme inn på hva jeg ville da jeg søkte meg inn på lektorstudiet på NTNU! Dere skjønner det, at jeg synes det å gå på HiST var litt lavmåls, ikke på grunn av at det er en dårlig utdanning, på ingen måte, men fordi ryktet er så dårlig – hvem som helst kan bli lærer. Dermed blir det lektor av meg, med engelsk som hovedfag og fransk som fag 2. Hvis jeg vil kan jeg faktisk undervise i psykologi, også – men det skal jeg ikke si for sikkert at jeg vil. Det jeg vet jeg vil er å undervise. Jeg vil være en bra lærer, for gud vet at det er mange dårlige der ute – folk som ikke har noe foran en tavle å gjøre.

Det å undervise på videregående fører til at jeg får gå mer i dybden på stoff jeg liker og dermed får utfordre litt mer enn å bare meisle inn grammatikk og rettskriving i hodene på elevene (selv om jeg elsker grammatikk og rettskriving, hehe). Min store inspirasjon er engelsk- og fransklæreren min på videregående (en og samme person) som til dags dato er den beste læreren jeg har vært borti. Om jeg får komme i nærheten av å være så flink en lærer som hun er så skal jeg si meg fornøyd. Jeg har alltid likt engelsk, men etter å ha hatt henne i faget i tre år med fordypning og det hele gikk jeg ut med vitemålet i hånda og en glød i hjertet. Det høres kanskje litt corny ut, men den dama fikk meg til å bli interessert i språk i tillegg til å gjøre meg veldig flink i det.

Ok, da har jeg fortalt litt om hvorfor og hvordan. Kanskje jeg til og med inspirerte noen av dere? Og så skal dere vite det, dere som kanskje er i tvil og leser dette: Utdanning er aldri bortkastet. Selv om jeg ikke valgte riktig da jeg søkte meg inn på psykologi rett etter videregående, angrer jeg slett ikke på at jeg gjorde det og at jeg fortsatte selv om jeg hadde mest lyst til å slutte. Det året ga meg mange bra erfaringer, jeg lærte masse om meg selv og om psykologi (selv om jeg ikke jobbet så altfor hardt) og jeg ble kjent med de jentene som i dag er mine beste venner.

Så, hva skal du bli når du blir stor?
(jeg har tenkt å bli Jack Black i School of Rock, ser dere)