For fem år siden, for eksakt fem år siden i dette minuttet, postet jeg mitt aller første innlegg på adressen www.juliebettina.blogg.no. Adressen er den samme, men det er vel strengt tatt bare den som står uendret. Jenta har blitt 21 år gammel og en god del klokere med hensyn til både det ene og andre, bostedsadressen har blitt mer urban, kjæresten er byttet ut og vennekretsen med. Man kan med andre ord si at jeg har vokst med denne bloggen, funnet ut litt av hvem jeg er, hvem jeg har vært og kanskje jeg til og med har fått et visst innsyn i hvordan jeg vil bli. Og det er ikke dårlig, bare det!
Det aller første bildet på bloggen, haha!
Først og fremst blir dette et takkeinnlegg til dere kjente, kjære faste lesere av bloggen min. Et par av dere føler jeg at jeg har blitt såpass godt kjent med at jeg ser på dere som venner, og jeg følger livene deres med iver og interesse, som jeg har fått et inntrykk av at dere gjør tilbake. Dette er bare en blogg, men i løpet av fem år har dette blitt en ganske viktig hobby for meg, et fristed der jeg kan gjøre hva jeg vil, få ut det jeg ikke klarer å si, dele de fantastiske tingene jeg kommer over og bare være meg. Uten å være redd for å si noe feil, uten å måtte begrense meg. Ordets makt er stor, og selv om jeg ikke skriver rett ut hva det er som skjer, får jeg til å sette ord på ting uten at privatlivet mitt skylles ut i offentligheten. Dere er så fine, leserne mine, som lar meg få gjøre akkurat dette! Just have to say:
Når det er sagt, må jeg nevne at det føles rart, dette med femårsdag. Jeg hadde aldri trodd jeg gadd å holde på så lenge. Det har gått både opp og ned med lesertallene, men det har alltid vært noen som har fått meg til å fortsette. Noe annet som går i bølgedaler er dybden på innleggene, der jeg har beveget meg fra sjelvrenging til dagens outfit og tilbake igjen. Personlig skulle jeg ønske jeg kunne gå litt mer i sjelemodus enn jeg gjør, men for å være helt ærlig har jeg det for bra til å være i stand til det! Når dét er grunnen klarer jeg ikke helt å se på det som en negativ ting, som dere kanskje skjønner.
Konklusjon: Takk for at dere leser, takk og pris for at jeg har bloggen (ellers hadde jeg gått på veggen for flere år siden) og takk for meg så langt (men dere kommer altså ikke unna meg på en stund ennå!) 🙂
håper du har hatt en fin dag♥
Wii, bloggbebi 5 år! Håper jeg er en av disse såkalte blogg-vennene, for slik føler jeg det i alle fall! Har vel lest bloggen din et par-tre-kanskjemer år nå! KOSELIG 🙂 Klikker meg jo inn her hver eneste dag og leter etter nye innlegg, så føler jo nesten jeg kjenner deg. Man gjør jo kanskje det etter å lese om hverdag, tanker, meninger og alt annet så lenge 😀 hæppi hæppi bursta’ bloggæææn
Jeanette Bergeløkken: Du er vel bloggvennen når det er snakk om slike! Får jo slikt innblikk i hverandres liv, nesten mer enn “real life”-venner, så det er nok flere jeg regner som venner. Merkelig å sitte og leve seg slik inn i “fremmedes” liv, men slik er det blitt for meg i alle fall 🙂 Tusen takk, kjææære Jeanette! 🙂