Who are you? Are you in touch with all your darkest fantasies?
Have you created a life for yourself where you’re free to experience them?
SOUNDTRACK: Lana Del Rey – Ride
Fri som fuglen, klar for alt, skal innta verden.
/
Redd harepus, gjemt i et hjørne, tør ikke gå ut.
Er det rart å være 21 år gammel og ikke være i stand til å se en fremtid? Å ikke klare å se for seg hvordan det blir noen år frem i tid, med mann, barn, hus og stakittgjerde? Å ikke ha noen form for mål, men heller være redd for å møte nye dager?
Hadde jeg vært født i en helt annen del av verden der folk strever for å overleve, der skole er en drøm, der fremtiden er kun en mulighet, hadde dette vært mer naturlig. Men jeg er norsk, har bodd i Norge hele livet, jeg har mat, vann og husly; jeg er økonomisk selvstendig (litt i alle fall), jeg går på universitetet, jeg har jobb, jeg har kjæreste og masse venner. Likevel klarer jeg ikke å se for meg at jeg blir noe. At jeg blir eldre. At jeg blir.
Jeg er. Men hvordan skal jeg komme meg videre i stedet for å slutte å være? Åh, hvordan kommer jeg meg til Aldriland?
“‘Second to the right,’ said Peter Pan, ‘and then straight on till morning.”
(whi)
Tror det er flere som har det slik, men få som snakker om det – det å ikke kunne se for seg noen år frem i tid. Kanskje man ikke klarer å se frem i tid for tilværelsen er så bra nå og det er litt skremmende å tenke på hva fremtiden har å bringe og om det man har nå kommer til å vare så lenge. Man kan snakke om fremtiden, ha navn på barn klart, snakke om hvordan man vil at fremtidige hjemmet skal se ut, men likevel lure på hvor en er opp i alt dette. Noen dager er det lettere å se for seg fremtiden, andre dager vanskeligere.
Det er i alle fall slik jeg føler det, men igjen det har vært mange tunge dager hvor jeg har tenkt hva skulle jeg ha gjort uten min kjære og kanskje det er den tanken som skremmer meg fra å se for meg en fremtid som i verste fall ikke kommer til å se ut som jeg først så for meg. Det er lettere å nøye seg med en dag om gangen uansett hvor bra man føler seg.
blomst: Fint å vite at det er noen som forstår, i alle fall. 🙂 Vet egentlig ikke om jeg er direkte redd for fremtiden, jeg bare klarer ikke å se for meg noe som helst. Vil tro det har mye å gjøre med at jeg ikke vet hva jeg vil utdanningsmessig, at jeg bare følger strømmer og gjør noe i stedet for å finne ut hva jeg egentlig vil.