Skogsmus vs. bymus

Jeg kommer fra landet. Ei lita bygd, med en Prix-butikk, barneskole, fotballstadion og scooterbutikk. Ja, også suvenir-brukskunst-husflid-gaveartikkel-grossisten Brødrene Flaarønning (Flå er bygda, derav navnet på brødrene) (tro det eller ei, men den bedriften er ganske stor – fant suvenirartikler flere steder i Hellas som er kommer fra bygda mi). Men ja, liten bygd. Huset jeg bor i og har vokst opp i er faktisk plassert midt på en åker, med skog i vest og E6 i øst. Og en gård i sør. Med masse kyr. Bare for å bekrefte at jeg bor på landet. Vi har elg som vandrer forbi og rådyr i hagen om vinteren, vi har høner som gir oss egg (vel, ikke meg, jeg er allergisk) og rever som lusker rundt og har lyst til å smake på disse hønene. 

Man skulle nesten tro jeg var gårdsjente.

Den gang ei. Tross min store fascinasjon for dyr som har vært hos meg siden jeg først begynte å bli fascinert av ting, har jeg aldri følt meg helt hjemme her jeg bor. Huset er jo hjemme, men selve stedet får meg til å føle meg begrenset, fjern fra det jeg ønsker meg og ikke minst fanget. Det er pulserende byliv, masse mennesker, trafikkstøy og mangfold som alltid har lokket meg til byen. Ikke minst muligheten til å få være seg selv fullt ut! Misforstå meg rett, jeg føler ikke at personligheten min har blitt undertrykt hittil i livet, men det er det med å kunne kle på seg de høyeste hælene man har, korte skjørt og så mye sminke man bare vil uten å bli kikket rart på (dere vet hvem dere er, my fellow countryfolks).

Det er ikke noe galt med å bo på landet, det er ikke det. Men det er ikke alle som er skogsmus. Noen mus bor i byen, også. Og jeg er vel kanskje en misplassert bymus som nå i juli endelig skal “hjem”. Så får vi se da, om det virkelig er der jeg passer inn. For frem til nå føles det som å komme hjem hver gang jeg låser opp døra med cupcake-nøkkelen min.

 

These streets will make you feel brand new, 

big lights will inspire you

(nei, Trondheim er på langt, langt, langt nær N. Y. C., men akkurat nå er det mitt eple det er snakk om)

1 kommentar
    1. Jeg tror jeg er sånn midtimellommus, hadde ikke likt å bosette meg i en by, men heller ikke i sånn fryktelig ødeland heller.. Liker å bo litt landlig, med dyr og natur, men å ha kort vei til hvorsomhelst 🙂 Jeg bor i en liten bygd med en times kjøring unna til Oslo, to timer til sjø-liv og to timer til fjell-liv, halvannen time til Gardermoen. Perfekt!
      Så fin nøkkel du har!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg