For getting through the year. For staying sane. For not freaking out (too much). For seeing the beauty when no one else does. For working through the issues.
Så skriver vi 2016. Jeg tok jula fri fra bloggen, igjen litt uten å mene det. Kameraet mitt ligger hjemme hos foreldrene mine, og jeg visste ikke engang at det var borte før mamma ringte og fortalte det. Så det har vært rolige dager, med andre ord.
Jeg gleder meg til å ta fatt på det nye året. Rutiner. Orden (ikke noe juletre som drysser over hele gulvet). Ny skrivebok, ny penn. Jeg skal lære meg å være kreativ igjen, og jeg skal få meg jobb. Jeg skal lese fantastiske bøker, jeg skal lage deilig mat. Jeg skal bli meg selv igjen, for det er en stund siden sist. Det har nok ikke kommet frem på bloggen, men denne høsten har vært tung. Meningsløs. Grå. Og ikke den fine gråfargen på favorittoppen min som er så nydelig til brun hud, men gråfargen på himmelen de dagene det ikke blir lyst. Sånn grå.
Fyrverkeriet i natt fikk meg til å ville tenke lysere. For å være ærlig var det så fint at jeg nesten fikk tårer i øynene, og så ble det litt klisjé, for jeg tenkte at jeg vil være sånn. Jeg vil være glad, lysende, gnistrende av liv, slik at den positiviteten kan sees utenfra. Baby, you’re a firework, liksom (jeg sa det ble klisjé).
Så i 2017 skal jeg få meg jobb. Jeg skal være glad. Jeg skal ha planer, og fullføre dem. Jeg vil gå videre med livet mitt. Så for å avslutte dette lille, sjeldent personlige innlegget vil jeg si at jeg håper du har hatt en fin jul, en flott nyttårsaften, og at 2017 blir minst like bra som du håper. Du er flott.
Here’s to us, and to 2017.