Nå er det sikkert gått mer enn et halvår siden jeg fikk forespørsel om å skrive om studiet mitt og jeg sa blatant ja og ble så glad som jeg alltid blir når dere foreslår noe jeg kan skrive om. Så ble dager til uker og uker til måneder, og det innlegget har rett og slett ikke kommet.
Før nå.
For nå, mine kjære venner, skal jeg fortelle dere om lektorstudiet ved NTNU, årene jeg har gått, fagene jeg har tatt og erfaringene jeg har gjort meg. Les til øyet blir stort og vått!
FØRSTEÅRET (2010/11)
Fersk ut av videregående startet jeg på årsstudium i psykologi ved NTNU Dragvoll. Her fikk jeg masse venner – noen av de beste jeg har i dag, fire år etter – men det faglige var så som så for min del.
Da jeg tok denne årsenheten var følgende emner med: Psykologiens historie, metodologi (populært kalt metode), kognitiv psykologi, exphil (examen philosophicum), utviklingsspykologi, sosialpsykologi, personlighetspsykologi og biologisk psykologi (nå er exphil byttet ut med emnet abnormal psykologi). Jeg klarte å stryke på exphil-eksamen, men tok den opp på våren og da gikk det bra!
Kommentar på psykologi: Mange tror man skal begynne med psykoanalyse i førsteåret (altså, ingen driver med psykoanalyse lenger, men dere tar poenget), men her er det veldig grunnleggende som jo er forståelig siden det er kun en innføring. Likevel tror jeg mange synes dette året kan være litt tungt og lite motiverende. Jeg var ikke motivert i det hele tatt, men det hang sammen med at jeg innså at jeg ikke skulle bli psykolog, og dermed virket året ganske bortkastet. Nå er jeg derimot veldig glad for at jeg fullførte, for nå kan jeg ha psykologi som tredje undervisningsfag når jeg går ut i arbeid! Og selv om jeg virker veldig negativ, så er emnene interessante – det synes jeg fortsatt – men det er en del lesing og man må ha motivasjonen på plass.
ANDREÅRET (2011/12)
Halvveis i psykologiåret bestemte jeg meg for å ta engelsk årsstudium og i alle fall gjøre noe jeg likte før jeg gikk videre. Også her fikk jeg en del fine venner, men siden jeg heller hang med psykologivennene mine ble det bare noen få jeg fremdeles har jevnlig kontakt med.
Emnene jeg tok dette året var: Global engelsk, exfac.: språk og litteratur, litteratur: drama og lyrikk, språkferdighet, språkvitenskap, litteratur: prosa og kulturkunnskap. Nå er også denne enheten endret litt på, uten at jeg har så mye innsikt i akkurat det.
Kommentar på engelsk: Jeg likte denne årsenheten skikkelig godt. Endelig var det noe jeg interesserte meg for og fikk ordentlig til! Foreleserne var jevnt over gode, og spesielt kulturkunnskap gikk veldig bra. Hurra for engelsk! halvveis i skoleåret bestemte jeg meg for å overføres til lektorutdanningen, så så motivert ble jeg av dette året.
TREDJEÅRET (2012/13)
Når man går lektor ved NTNU har man i utgangspunktet to undervisningsfag. Mitt førstefag var (selvfølgelig) engelsk, og jeg gikk fransk dette året for å få 60 studiepieng i undervisningsfag 2. Jeg kjente ingen i klassen, og siden jeg var der så sjelden ble jeg heller ikke kjent med noen. Det høres kanskje litt trist ut, men det gikk veldig fint (jeg syntes alle jentene i klassen var smiskete og ekle uansett, så det var ikke sånn at jeg ville bli kjent med dem)(ja, der har du meg).
Emnene jeg tok var: Fransk basisfag, fremmedspråk og samfunn, ex.paed (innføring i pedagogikk), litteraturhistorie og litterær analyse, moderne fransk kunnskap, språk og litteratur og til slutt grammatikk og fonologi. Også her er det foretatt endringer, i hvert fall på navnene, så jeg vet ikke om det er de samme fagene eller ikke. (hvorfor må de endre på ALT!?)
Kommentar på fransk: Veldig mye rot. Nesten alle foreleserne og emnekoordinatorene er franske, og franskmenn virker ikke så enorm strukturerte at det gjør noe. Veldig lite oppdateringer på It’s Learning (selv om studenter bes sjekke siden daglig) og veldig mye jeg måtte spørre om – hele året. I tillegg var nivået veldig mye høyere enn antatt. Jeg gikk ut med 6 i fransk 2 fra videregående og skulle dermed ha null problemer med å henge med, siden forhåndskvalifikasjoner ble beskrevet slik: “studiet forutsetter at du har kunnskaper tilsvarende c-språk fra ungdomsskole/videregående skole”. Noe jeg altså hadde/har, men likevel, når en franskmann/-dame står og rabler i vei på morsmålet sitt og du sitter der og har fransk som tredjespråk er det litt vanskelig. Likevel gikk det relativt bra dette året også, selv om jeg hadde migrene mesteparten av tiden og nesten aldri kom på forelesningene. Når det gjelder foreleserne var det litt både og: Vi hadde én som startet sin første forelesning med å rakke ned på det norske demokratiet og hevde at Franskrike var verdens beste stat (ja, hvem liker vel ikke litt korrupsjon og dårlig økonomi?), så han var midlt sagt utålelig. Så var det en dame som jeg synes er helt utrolig flott, og hun er kjempeflink. Så det var altså både bra og dårlig, og så noen midt i mellom som var helt greie. Jeg endte opp med 52,5 studiepoeng i fransk, noe som betyr at jeg mangler et emne (=7,5 studiepoeng) for å ha “full pott” i undervisningsfag 2.
FJERDEÅRET (2013/14) – høst
Mitt første ordentlige år sammen med folk jeg faktisk skulle ha noe å gjøre med senere. I høstsemesteret tok jeg nemlig pedagogikk del 1, som vil si pedagogikk, fagdidaktikk i engelsk og fransk (begge undervisningsfagene) og praksis(!). I tillegg tok vi et tullefag som heter språk og danning, der alle fikk bestått og ingen ble særlig overrasket siden eksamen var en gruppepresentasjon på ti minutter. Jeg snakket i cirka et minutt, og fikk 7,5 studiepoeng. Tullefag.
Praksis var helt utrolig fint, for endelig fikk vi faktisk prøvd oss som lærere! Og jeg trivdes så godt og ble overbevist om at ja, jeg har valgt riktig. Samtidig var det ikke alt som gikk på skinner, for det var en god del rot, noe som tydeligvis hører med på PLU ved NTNU. Lite informasjon, ikke samsvar mellom det én sier og det en annen opplyser om, osv. Veldig frustrerende for oss studenter, siden det var en god del som måtte i orden innen da og da, og hvis vi gjorde feil var det ikke sikkert vi fikk fortsette med resten av kullet, osv. Heldigvis gikk alt i orden for de fleste.
FJERDEÅRET (2013/14) – vår
Jeg delte dette året i to for de to semestrene var så forskjellige. På vårparten tok jeg nemlig bare engelskfag sammen med mine medlektorer i engelsk, i tillegg til et psykologifag (for å få en hel årsenhet i psykologi) og jeg leverte eksamen i fagdidaktikk i engelsk på nytt – som et resultat av dårlig kommunikasjon fikk jeg nemlig ikke den karakteren jeg ville ha, så jeg tok eksamen en gang til og forbedret karakteren!
Emneoversikt: Language acquistion, litteratur og samfunn: science fiction, litteratur og nasjon og oversettelse, medias publikum (psykologi) og fagdidaktikk i engelsk.
Kommentar: Flotte fag, relativt gode forelesere (men som alltid, noen er både og) og interessant stoff. Jeg mottok min første A i language acquisition, noe som var veldig veldig fint, og så gikk det ikke så aller verst i de andre fagene heller. Flott å endelig ta fag ved et institutt som har orden i sakene så man slipper å ha dødsangst hver gang man sjekker It’s Learning i tilfelle det er noe man har gått glipp av.
FEMTEÅRET (2014/15)
Ja, da har vi kommet frem til skrivende stund. I høst tar jeg tre emner, og er seriøst blitt en masterstudent, noe som stresser meg litt. Jeg vet liksom ingenting om masteren ennå, og ikke går det an å finne ut noe særlig heller. Skummelt!
Emner: Litteratur og historie (med min yndlingsforeleser), språkferdighet (fransk, for å få 60 studiepoeng og dermed fullført undervisningsfag 2) og SPRÅK3000: teori og metode.
Vi har jo ikke kommet så langt ennå da, så jeg kan ikke si så mye, men jeg liker egentlig alle fagene så langt. Franskfaget er ganske enkelt, det går for det meste på oversettelse og forståelse og den ene foreleseren er hun ene damen på fransk som jeg liker, pluss en til som også er flink. Hurra! Litteratur og historie er også et fint emne, for det har bl.a. Atonement på pensumlista, og så er jo jeg en sucker for litteraturemner. Likevel har jeg valgt å skrive en master i språk, for jeg tok emnet SPRÅK3000 i stedet for LITT3000. Er fremdeles litt usikker på det valget, men nå er det for sent å ombestemme seg. Tenker jo at å skrive master om bilingualism på en eller annen måte hadde vært kjempespennende, så da har jeg kanskje valgt riktig likevel?
Til våren er det på’an igjen med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis, og da skal jeg faktisk prøve meg på ungdomsskolen. Litt grugleding på gang angående det, men det går nok fint. Håper jeg.
Sjetteåret blir da masteråret, som jeg vet ingenting om, annet enn at jeg skal starte tidlig og snakke med folk. Takk til NTNU for all informasjonen…
LITT GENERELT OM LEKTORSTUDIET:
Lektor ved NTNU er et femårig studieprogram der du til slutt ender opp med en mastergrad. Man velger to undervisningsfag og tar til sammen en årsenhet med pedagogikk (tradisjonelt i tredjeåret på høsten og fjerdeåret på våren). Om du er interessert i å vite mer kan du lese her for generell lektorutdanning og her for språklektor (det jeg går).
LITT GENERELT OM PRAKSIS:
Man blir plassert på enten en ungdomsskole eller en videregående skole i første praksisperiode, og så på den andre i neste periode. Altså: Jeg var på videregående skole i 2013, så jeg skal på ungdomsskole i vår. Man skal innom begge. Man får tildelt en veileder som underviser i faget ditt, og så skal man ta over klassen hans/hennes i 6-8 uker (man har et visst antall timer man skal undervise, så det er opp til deg å få nok). Veileder skal observere deg mens du underviser, så snakker man om det etterpå. Det varierer litt hvor mye kontroll man får over hva som skal gjøres når, jeg hadde for eksempel to veldig ulike veiledere da jeg var ute i praksis sist.
Det jeg egentlig må si når det gjelder veiledere er at du må ikke være redd for å si fra hvis du synes noe skurrer. Vi er individuelle mennesker alle sammen, og noen går bare ikke over ens. Da tar du kontakt med NTNU sporenstreks, for praksis skal være en positiv opplevelse. Noen ganger kan man også støte på folk som egentlig ikke er så veldig interessert i å la studenten prøve noe selv og helst vil at du skal undervise akkurat som vedkommende selv gjør. Det synes jeg er feil, for dette er tiden man skal få prøve seg frem og finne ut hvordan man liker å jobbe – studenten skal ikke fungere som en kopi av veilederen, om dere da ikke er av samme oppfatning av hvordan ting skal gjøres da.
Jeg kan jo si som så at jeg meldte fra om min veileder etter forrige periode fordi jeg syntes det var for mye som skurret. Det gikk ikke utover meg personlig, men det var mye jeg syntes ble veldig feil og som jeg syntes ble litt vanskelig å ta opp med veilederen min personlig. Dermed ble NTNU et mellomledd, slik at hun fikk nettopp den tilbakemeldingen uten at det ble en vanskelig situasjon for min del. Moral i historien er: SI FRA OM DET ER NOE DU SYNES ER GALT/FEIL/URETTFERDIG. Veileder er ikke Gud.
Ellers, noen praktiske råd: Vær tidlig ute. Vær renslig. Kle deg ordentlig. Vær forberedt. Vær konsekvent. Så går alt så fint, så.
Meg som lærer. Egentlig ikke tull. (whi)
Ok, det ble vel det lengste innlegget jeg har skrevet på veldig lang tid, med masser av info og erfaringer. Men slik må det nesten bli etter fem år på universitet, det hadde jo vært litt trist om jeg ikke hadde hatt noe å si etter såpass lang tid. Jeg håper dette kan være til hjelp for noen, eller bare interessant lesning for den som lurte på hva i all verden jeg har drevet med der oppe på Dragvoll så lenge. 🙂
I won’t translate this, I just won’t. This is a very long summary of my (almost) five years at university, and if you as an English-speaking person is interested, you can e-mail me at [email protected] and I’ll tell you all about it, I promise.
