Jeg gleder meg. Skikkelig-skikkelig mye. Til å innrede. Til å ha venner på besøk. Til å tenne lys og spise middag med kjæresten min, bare oss to ved det fine barbordet vårt som var så billig. Til å sette oss ned i den fine sofaen og se på TV uten å tenke “jeg må hjem i morgen for å hente nye klær” eller noe sånt. Til at vi får vårt eget sted der jeg slipper å låse dodøra (jeg er ikke vant til det hjemmefra, for der var det forbudt å låse dører da vi var små og slik fortsatte det, så i kollektivleiligheten til mannedyret føles det rart å vri om låsen) (merkelig ting å glede seg til, I know), der jeg kan gå rundt i undertøyet, eller helt naken, for den del.
Til å dra på IKEA og kjøpe masse ting. Til å endelig føle meg litt voksen med husleie, strømregninger og stipend. Til å endelig bo sammen med mannedyret mitt.
Jepp, da har jeg faktisk fått til et par stykker. Prøvde meg såklart på en supervanskelig en først, som det gikk rett vest med – twice. KREMT. Så hello, candystripes x 4:
Tre til meg (det nederste er dobbelt) eller noen andre jenter, og et til mannedyret – det blå og grønne altså.
^ For candystripe, spesielt. (på det jeg laget til mannedyret brukte jeg 6 tråder i stedet for 4, derfor ble det bredere.
Sjekk ut YouTube-kontoen til denne dama hvis du er like nybegynner som meg eller har lyst på nye mønstre, hun har noe for enhver smak! Også må jeg si at det tar en del tid og tråd. Til et candystripearmbånd anbefaler hun 40 inches, som tilsvarer ca. 1 meter tråd (lengden varierer også på mønsteret, men hun nevner lengde i starten på hver tutorial, så no worries).
Det er så klart gøy å lage selv, men det frister litt å kjøpe 12 stk. for 50-60 kr på eBay istedet – selv om det kan ta en måned før det kommer i postkassa tror jeg det lønner seg for min del, i alle fall hvis jeg skal prøve meg på de mer komplekse mønstrene. Men må si at jeg ble ganske fornøyd med mandagskveldens produkter, hihi:
For en stund siden bestilte jeg nylontråd i freshe farger på eBay, og for noen dager siden kom det en pakke i posten. Var litt sterkere farger enn på bildet på eBay (der var det mer pastelltoner), men altså, sier ikke nei takk til freshe neonfarger!
Betalte 2 dollar (ca. 12 NOK) for 10 meter av denne typen her.
Måtte jo såklart bruke av det med én gang, og her er resultatet! En ny vri er at jeg brukte en liten ring (fingerring fra H&M, en av femten for 30 kr eller noe) som utgangspunkt og flettet fra den. Ble litt nytt både med ring og med tråden som er multifarget.
Ta-daah! Syntes det ble ganske stilig, og tenk, har igjen mangemange meter ennå! 🙂 Tycks? At the moment sitter jeg og prøver meg på friendship bracelets for første gang – og det tar for laaang tid! Tror ikke det blir så fint heller, ha ha!
Hei, jeg liker kjendiser og hvordan de (les: noen) kler og sminker seg, så nå blir det kanskje en innleggs-“serie” som heter Fin stil. Vel, jeg starter i alle fall, så får vi se hvor langlivet dette innfallet blir. 🙂
Førstemann ut er Miley Cyrus, faktisk – kanskje ikke den jeg ser mest opp til når det gjelder stil og slikt, men la gå. Synes i alle fall hun ser stunning ut på dette bildet:
Den klassiske øyensminken kombinert med rød leppestift, glamorøst hår komplettert med diamant-ørepynten (tipper hun har råd til ekte vare i stedet for H&M-juggel) som igjen står veldig i stil med den fantastisk fine kjolen. ÅH. Denne hårfargen var forresten mye finere til henne enn da hun hadde farget rødt hår. Det var ikke så pent…
Og så er hun nå forlovet med han fyren på bildet, Liam Hemsworth, som hun spilte mot i The Last Song. Fine paret! (Nå føler jeg meg som jeg er 14 år, men so be it – jeg liker kjærlighet, jeg)
Tips til stilikoner jeg kan ta i neste “utgave”? 🙂
Søndag igjen, da. Denne uka har vært den første i sommerferien 2012, og det har virkelig vært ferie. Jeg føler ikke at jeg har gjort en dritt, men det har jeg jo egentlig. På mandag kjøpte jeg og mannedyret barbord og -stoler, TV, håndklestige, bla bla bla. Vi var også og så på TV-benk men så fikk vi ikke plass i bilen. Vi hadde nok ikke fått plass til den i leiligheten heller siden den var 2 meter lang, så da var det vel kanskje like greit. Anywhoo, gikk også til innkjøp av noe annet da jeg bare skulle være med Mille en tur ned i byen på tirsdag:
Viser såklart frem de nye babyene i eget innlegg, men det får komme senere, for de ligger i leiligheten til mannedyret for øyeblikket og jeg skal ikke dit igjen før tirsdag. -Okåda, sier dere, – we’ll wait.
Og sånn ellers var jeg på eksamensfest på onsdag med fine psykologibarn fra mitt første år på universitetet, og det var gøøøy. Som alltid er det douches på byen, og det var ikke langt unna at jeg faktisk slo til en superdust på dansegulvet. Jeg blir veldig aggressiv når folk dytter til meg (les: når de dytter til meg med vilje) og når han gjentatte ganger “tilfeldigvis” dultet borti meg og venninnene mine for å prøve seg… Jeg ga han blikket, for å si det sånn. Og her kommer det beste: Plutselig kjente jeg et par hender som kom bakfra og smøg seg rundt hoftene mine. Jeg snudde meg, og der var selveste mr. Douche! – Seriøst? sa jeg drithøyt og hevet brynene så langt de kan heves. Han smilte som en annen tosk og gjorde en beklagende gest med hendene. Det var da jeg snudde meg og gikk.
Så var det en annen fyr da, som jeg ikke skal kalle douche for han virket ganske trivelig. Danset litt alene en stund (det er klin UMULIG å holde sammen på byen!) og så kom det en ganske høy gutt/mann (veldig dårlig på å anslå alder) bort til meg. Greit nok, let’s dance. Han la hendene på rumpa mi gjentatte ganger, men jeg flyttet dem opp til livet jeg, og han tok da hintet. Så kom et rolig parti i sangen, og fyren tar rundt meg (nå virket det som om han var en halvmeter høyere enn meg, så dere kan jo se for dere hvor teit det så ut) og tviholder som om det var år siden han hadde nærkontakt med et annet menneske. Jeg klarte faktisk ikke å bevege armene. AWKWARD, var ordet som dukket opp i hodet mitt og som en eller annen glatt ting ålte jeg meg ut av grepet hans og bokstavelig talt løp bort fra dansegulvet. Heldigvis fant jeg vennene mine og så ikke mer til Klemmeren. Phew!
Torsdag, fredag og lørdag ble brukt på sommerlige aktiviteter, siden sola for én gangs skyld kikket frem. Og så har jeg jobbet. Og så glemte jeg helt bort bloggen, men det er mest fordi jeg knapt har vært hjemme og jeg liker ikke å blogge via mobil eller mannedyrets PC. Så det så. Satser på at uka som kommer blir bedre, og hvis ikke… Vel, det er jo ikke akkurat verdens undergang.
