H. G. WELLS – THE ISLAND OF DOCTOR MOREAU // 146 S. // ★★★☆☆

Jeg liker H. G. Wells veldig godt, og da spesielt The Time Machine – en bok til og med min ikke-lesende kjæreste likte! The Island of Doctor Moreau virket veldig spennende, da den handler om en mann som ender opp på en avsidesliggende øy, befolket av en doktor, hans hjelper og deres eksperimenter. Måten den er skrevet på ødela derimot litt for meg: Til tross for bare 146 sider tok det så lang tid å komme til poenget, så det skjedde liksom ikke så enormt mye. Megaspennende setting, ikke så spennende handling. Midt på treet!

MARJORIE M. LIU – STAR WARS: HAN SOLO // 120 S. // ★★★★☆

Star Wars er en franchise jeg ble kjent med som 5-6-åring – uten å vite det. Jeg har nemlig sett spin-off-filmen Ewoks: Battle for Endor en million trillion ganger, uten å vite at ewokene er med i Star Wars, og uten å vite at det var George Lucas stod bak. At det går an!? UANSETT, jeg sluker alt Star Wars-relatert rått, så en grafisk roman om Han Solo kunne ikke bli forbigått i stillhet. Her er Han ut på oppdrag for opprørerne og blir samtidig med på et løp i rommet. Intriger, drama og fartsfylte scener – hva er vel mer Han Solo enn det? Jeg likte tegningene, dialogen og historien veldig godt, så det ble solide fire stjerner!

TOMAS ESPEDAL – ÅRET // 208 S. // ★☆☆☆☆

Her skulle jeg være litt patriotisk og lese litt norsk samtidslitteratur. Første og siste gang, for å si det sånn! For meg ble dette en oppskrytt bok som handlet om mer eller mindre ingenting av interesse, skrevet på en veldig dårlig måte. Kall meg gammeldags, men jeg liker fullstendige setninger og korrekt tegnsetting. Noen anser sikkert dette som poesi, men altså… Nei.

MARISSA MEYER – HEARTLESS // 453 S. // ★★★★★

Åh, denne boken dere!!! Jeg ELSKET den. Ikke bare er den utrolig fin å se på, men den fikk det litteraturelskende hjertet mitt til å banke gjennom alle 450 sidene. Hovedpersonen Catherine er en av de mest ettertraktede koneemnene i landet Hearts, men er selv mest interessert i å åpne sitt eget bakeri. Dessverre passer ikke det inn i fremtiden hennes foreldre har sett ut for henne. Et giftermål med kongen er mer eller mindre inngått for alle andre parter enn Catherine selv, men så møter hun kongens nye hoffnarr, vakre, spennende, mystiske Jest.

Dette er historien om vår alles kjære Hjerterdronning fra historien om Alice i Eventyrland, og hvordan hun kom til maktposisjonen sin. Det er magi, galskap, nød og kjærlighet, og jeg gråt mine modige tårer ved bokens slutt. Les den, vær så snill!

ROALD DAHL – BOY: TALES OF CHILDHOOD // 176 S. // ★★★★☆

Roald Dahl er og blir en av mine helter, og denne boken om hans barndom var veldig interessant og morsom å lese. Med bilder og utdrag fra personlige brev blir historiene vekt til live, og det var virkelig fint å få vite mer om denne fantastiske mannen.

NEIL GAIMAN – NEVERHWERE: AUTHOR’S PREFERRED TEXT // 436 S. // ★★★★☆

Denne skulle jeg ha lest i lang, lang tid, og nå ble det endelig. Jeg tok et litteraturemne ved NTNU om nettopp London i litteraturen, og denne boken hadde passet helt utmerket inn. Vi møter Richard, en ung mann med livet mer eller mindre på stell, som på plutselig vis blir dratt inn i Londons underverden av en mystisk jente ved navn Door. Først og fremst: Door blir forfulgt av snikmordere. For det andre: Londons underverden, kalt London Below, er heeelt annerledes enn London Above. Neil Gaiman utforsker her London på et ganske så magisk vis, der sedvanlige ting plutselig får en usedvanlig side. Språket er lekent og spennende, og denne spesialtutgaven har flotte illustrasjoner av Chris Riddell som pryder sidene. En virkelig fin bok, og gjett, det kommer mer av Neverwhere-universet senere i år!

MATT FRACTION – SEX CRIMINALS, VOL 1: ONE WEIRD TRICK // 128 S. // ★★★☆☆

Jeg er kanskje over snittet glad i (gode) tegneserier, og etter tips fra Siri måtte jeg sjekke ut Sex Criminals. Suzie ser kanskje helt normal ut, men når hun under sex når klimaks, stanser hun tiden. JA, seriøst. Og ikke bare det, for hun møter Jon, som har samme evne. Og sammen finner de ut at “hei, la oss bruke dette til noe!”, og dette “noe” blir å robbe en bank. Dessverre er det noen som opprettet et sikkerhetssystem for slikt… Jeg ble kanskje ikke 100% grepet av denne. Én, det skjer ikke så mye, og to, det er veldig sært. Likevel kommer jeg nok kanskje til å plukke opp volum to, for å se om det blir mer spennende etter at all forklaringen er unnagjort. Kanskje.

NEIL GAIMAN – THE SANDMAN, VOL 1: PRELUDES AND NOCTURNES // 240 S. // ★★★☆☆

Mer tegneserier, og mer Neil Gaiman. The Sandman omtales av mange som “the comic to read”, og jeg skjønner hvorfor. I volum én introduseres leseren for et komplisert og detaljert univers, med drømmekongen Morpheus som hovedperson. Morpheus, også kalt Dream, blir fanget av mennesker i sin søsters, Death, sted, og holdes i fangenskap i mange tiår. Når han til slutt kommer seg fri, er alle hans redskap tatt fra ham, og han må gjennom himmel og helvete – bokstavelig talt – for å få dem tilbake. Dette er veldig pent og forseggjort, og ikke minst veldig mørkt. Det var også ganske hoppende og til tider forvirrende, så selv om dette løste seg mot slutten så endte jeg på tre stjerner.

NEIL GAIMAN – NORSE MYTHOLOGY // 299 S. // ★★★★☆

Enda mer Neil Gaiman, denne gangen hans nyeste bok om norrøn mytologi. Mytologinerd som jeg til tider kan være, så kjente jeg til alt i denne boka fra før. Det er rett og slett gjendiktning av sagn om Odin, Tor og gjengen i Åsgard (eller “Assgard” som de sier i Thor-filmene). Jeg er kanskje ikke helt enig i at dette er en “dazzling re-telling” (sitat omslagsteksten), men det er en fin og ryddig presentasjon av verden og gudene sett fra vikingenes mytologi. Jeg ser på Goodreads at folk som ikke hadde noe kjennskap til temaet fra før syntes dette var en veldig god introduksjon, og det må jeg si meg enig i.

TONE ALMHJELL – MARETORN // 368 S. // ★★★★★

Jeg klarer ikke bestemme meg om jeg likte denne eller Heartless best av denne månedens bøker. Maretorn var i alle fall utrolig fin! Og mer voksen tematisk enn Vindeltorn som kanskje kan bli hakket for barnslig for enkelte. Maretorn omhandler Lins venn Niklas som bor på gården Sommerhjell, der mystiske ting begynner å skje. Marerittene som kom etter morens død er tilbake, og noe skummelt tar livet av dyr i skogen. Og så viser det seg å være et troll som dreper dyrene, troll som Niklas selv har diktet opp. Gaupa han hjalp i fjor kan plutselig snakke, og sammen finner de ut at problemene i dalen kommer av en magilekkasje – fra en annen verden.

Dette universet er noe av det mest spennende jeg har vært borti siden Siri Pettersens Ravneringene. Artig nok var det via Pettersens Instagram-konto at jeg fikk vite om Tone Almhjells fantasybøker! Det er så fint og nostalgisk for en som har vokst opp på landet i Norge, og hver en setning lager flotte bilder i hodet mitt mens jeg leser. Det er fint, koselig, spennende, skummelt og trist, og det tok slutt så altfor, altfor fort! GI MEG MER!

---

Fikk til “bare” ni bøker denne måneden, mest fordi jeg brukte så himla lang tid på Neverwhere (uvisst hvorfor). Jeg satser egentlig på å lese ti bøker hver måned i år, så da må jeg “gønne på” med 11 bøker i mars. Å sette slike mål får meg til å lese mer, og dere aaaner ikke hvor mye jeg koser meg med bøkene mine. Å lese er noe jeg gleder meg til, og det gjør meg glad å lese mye. Hurra!

Hva leste du sist?