Det er søndag og jeg våknet av meg selv litt over åtte. Mens mannedyret sover har jeg satt en brøddeig til heving, laget meg en kopp te, og jeg er nå klar for å lese litt i Året av Tomas Espedal før verden rundt meg våkner til liv. Og så har jeg laget mitt månedlige bokinnlegg for januar, med alle bøkene jeg leste i måneden som var! (hihi, det rimte)

TOVE JANSSON – TROLLVINTER // 137 S // ★★★★★​
Da har jeg lest den siste av de fine Mummi-bøkene jeg kjøpte i mars i fjor (jepp, ting tar tid). Jeg elsker virkelig disse bøkene, de pynter opp si fint med sin tøydekte rygg og gullskrift, samtidig som det er så koselig å lese i dem. Og så er det veldig gøy å se hvilke historier motivene på Mummikoppene kommer fra, for hver eneste en er nemlig fra enten tegneseriene eller bøkene til Tove Jansson – som hun har illustrert selv. Er ikke det veldig gøy å tenke på? Kopper som produserer i dag bærer motiver tegnet av en dame som ble født for over 100 år siden, uten å ha blitt endret i det minste!
Men tilbake til boken (lidenskapelig om Mummi-kopper sa du?): Som tittelen tilsier handler dette om vinteren, mer spesifikt den der Mummitrollet våkner fra vinterdvalen mens alle de andre sover – tror han… Uventet besøk fra både den ene og den andre kanten venter, samt fisking, skigåing og til og med litt hospitsvirksomhet!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

AGATHA CHRISTIE – A CARIBBEAN MYSTERY // 158 S // ★★★★​☆
Denne boken er litt utenfor min “komfortsone” når det gjelder bøker, for krim er virkelig ikke min favorittsjanger. Men A Caribbean Mystery kostet fem kroner på bokloppis og jeg syntes omslagsbildet var litt artig (og groteskt), så den ble med hjem. Jeg har mange tykke bøker jeg skal gjennom i år (jeg skal nemlig lese alle de uleste bøkene jeg har hjemme), så denne ble en slags rolig start med bare 158 sider. Og jeg likte den virkelig godt, til min egen overraskelse. Miss Marple er godt oppe i årene, og har blitt sendt på “kuropphold” i Karibien etter en periode med kraftig lumgebetennelse. Men når en gammel oberst blir funnet død, er ikke Miss Marple helt enig i at det er av naturlige årsaker. Og det har hun helt rett i… Det som er gøy med krim er at samme hvor lite du egentlig liker krim, så blir du litt oppslukt likevel. Jeg var plutselig veldig med i handlingen og funderte fælt på hvem som stod bak alt sammen, og jeg var nok litt i villrede før Marple nøstet opp hele saken på slutten, selv om det viste seg at førsteinntrykket mitt faktisk stemte – men det hadde jeg forlengst gått bort fra ettersom andre bevis kom for dagen. Pluss for at gamle damer her kalles “old pussies”, hahaha!

KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 1: SASS & SORCERY // 128 S // ★★★★​☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 2: THE FAR REACHING TENTACLES OF N’RYGOTH // 128 S // ★★★★​☆
KURTIS J. WIEBE – RAT QUEENS, VOL. 3: MONSTERS // 160 S // ★★★★​☆
Rat Queens er hardtslående, vulgære, voldelige og ikke så lite kriminelle. De er anti-heltene du har lett etter! I de tre første volumene av Rat Queens blir vi kjent med alven Hannah, dvergen Violet, mennesket Dee og Betty, som omtales som en “smidgen” (eng., betyr “a small amount of something”: Betty er veldig kort, så dette passer bra). De er “battle maidens for hire”, og de er kjent for å lage bråk.

Jeg liker universet, og det er godt laget. Det er jo passe Ringenes Herre-stil over det hele, og det kan man ikke annet enn å elske. De tre volumene gikk uheldigvis veldig fort unna, og jeg tror det blir en stund til fjerde volum blir utgitt… Så man må bare smøre seg med tålmodighet! Jeg vil nemlig vite mer om Bettys historie, hihi.

TONE ALMHJELL – VINDELTORN // 342 S // ★★★★​★
Lin trives ikke etter at hun flyttet til byen. Gråmusen hennes, Rufus, er død, og hun tilbringer mye tid ved rosebusken der hun begravde ham. Men det er noe rart med den rosebusken, for det er alltid rim på bakken under den. Og den rare nøkkelen, hvor kom den fra? Nøkkelen tar Lin gjennom en portal til en annen verden, til Sylver, et snødekt rike der alle døde dyr som noen gang elsket et barn bor. Og i Sylver er altså Rufus. Men det er også andre i Sylver, av både den ene og den andre sorten, og det er magi, på både godt og vondt.

Norsk fantasy er flott, dere! Konseptet bak Vindeltorn er jo det søteste i verden, jeg mener, hvem har ikke mistet et høyt elsket kjæledyr og ønsket at de kunne treffe det igjen? Men det er så mye mer med denne verdenen, det er koselig, men til tider veldig mørkt, og man blir fanget i denne vidunderlige historien om Lin. Jeg har allerede reservert Maretorn, bok nummer to, på biblioteket, og jeg venter spent på fortsettelsen av historien!

HELEN FIELDING – BRIDGET JONES: THE EDGE OF REASON // 422 S // ★★★☆☆
Bridget, vår alles kjære Bridget er tilbake! Enhver kvinne har på et eller annet punkt følt seg som Bridget så presist beskriver i disse dagbøkene sine. V. good. V. bad. Og alt imellom. Etter en romantisk avslutning verdig Jane Austen i den første boken, finner vi nå Bridget og Mark Darcy i en fantastisk hverdag fylt med kjærlighet og harmoni. Eller? I kjent Jones-stil er det fuck-ups, make-ups og helt utrolige situasjoner, noe som gjør at leseren av boken sitter med et lurt smil om munnen mer eller mindre konstant.

Jeg er veldig glad i den første boken, og jeg har sett filmen The Edge of Reason, så jeg visste hva jeg gikk til her. Den flotte dagbokstilen er fremdeles tilstede, det samme er et godt, artig og “ungt” språk som gjør dagboken veldig troverdig. Samtidig blir Bridget litt for mye Bridget i denne boken, hvis det går an å si. Jeg satt til tider og tenkte at slike bøker med slike kvinner gjør at det feminine kjønn blir satt i et ganske dårlig lys. Dumme kvinnemennesker, liksom. Men altså, jeg koste meg, men til tider satt jeg og tenkte “hvor dum kan man bli?” – og det er ikke et bra tegn, sånn generelt. Bridget var mer selvstendig og tøff i forrige bok, så jeg ble kanskje litt skuffet av denne.

MARTA BREEN OG JENNY JORDAHL – DEN STORE RUMPEFEIDEN OG ANDRE GLIMT FRA MEDIAS BAKSIDE // 144 S// ★★☆☆☆
“Hvorfor synes folk fortsatt det er verre med fulle kvinner enn fulle menn? Hvorfor klarer ikke Hollywood å skildre kvinnelige journalister? Trenger vi en lystpille for kvinner? Og hva var egentlig den historiske rumpefeiden? Marta Breen og Jenny Jordahl stiller spørsmålene ? og svarer på dem sjøl.” (goodreads.com)

Samfunnskritikk på en humoristik måte? Ok, da. Jeg liker konseptet. Jeg liker humoren. Den var bare litt kort, tilfeldig, uferdig? Jeg skulle gjerne hatt litt mer sammenheng og litt mindre random tegneseriestriper. Altså, jeg skjønner tegninga (høhø), men for meg hadde denne boka fungert bedre med litt mer flyt og sammenheng i tematikken, i stedet for det litt vel hoppende inntrykket jeg satt med da jeg leste. Viktig tema, for all del!

HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 9 // 208 S // ★★★★☆
HIRO MASHIMA – FAIRYTAIL, VOL. 10 // 208 S // ★★★★☆
Lucy, Natsu, Happy og Grey er stadig på nye eventyr sammen med resten av Fairy Tail – trollmannslauget over alle trollmannslaug. Jeg bestemte meg egentlig for å ta en pause fra Fairy Tail etter nummer 10, men nå ble det jo litt spennende…! Ikke at det ikke er spennende ellers, men det er jo et visst mønster, som man ser i de fleste tegneserier: Etter at vi har blitt kjent med hovedpersonene, kjemper de mot nye fiender, gang på gang. Nye karakterer blir introdusert med jevne mellomrom, mens vi stadig får glimt bakover i tid for et stadig mer fullstendig bilde av hovedpersonene. Det som er gøy med Fairy Tail er at selv om mønsteret følges til punkt og prikke, så er det ganske gøy, likevel! Manga er virkelig noe for seg selv, så vi får se hvor lenge det er før jeg henter de følgende numrene på biblioteket, haha!

En rimelig bra start på året, med ti bøker i januar! I år har jeg som mål å lese alle uleste bøker jeg har her hjemme, og et par av dem gikk i alle fall med denne måneden. Tenk om jeg klarer å lese ti bøker hver måned i år? Da knuser jeg rekorden på 104 bøker på et år, i alle fall!

Hvilken bok leste du sist?