Jeg er nå inne i min andre og siste praksisperiode av lektorutdanningen på NTNU. Etter å ha jobbet som engelskvikar i et halvår i fjor er jeg merkelig nok ikke så veldig nervøs når det kommer til undervisning, noe som føles veldig, veldig godt. For sist, høssten 2013, holdt jeg på å forgå av nervøsitet. Jeg er selvfølgelig spent, det er jo tross alt helt nye folk og et nytt fag (vel, faget er ikke nytt, men jeg har ikke undervist på ungdomsskoletrinnet før), men det er fint å si at jeg gleder meg.

Denne uka skal jeg kun observere i både engelsk og fransk, og så skal jeg ta over undervisningen etter vinterferien. Dermed får jeg god tid til å sette meg inn i faget og kanskje også lære meg noen navn. Jeg sier “kanskje” fordi jeg er egentlig ikke så flink til å huske navn. “Ja, du med svart genser…?”

“Ja, du lille siameserkatt…?”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jokes aside, jeg gleder meg til å komme i gang. Men først må jeg drive litt nivåkartlegging, jeg aaaner jo ikke hvor de er i pensum eller hvordan de gjør det, så det er fint å ha noen timer der jeg bare kan sitte og følge med og gjøre meg opp noen tanker før jeg skal undervise selv. 

Om du går på ungdoms- eller videregående skole,
har du/skal du ha praksisstudent til stede i klassen?