Så var det den grønne paljettkjolen, da… Den kom i dag, og jeg var thrilled for da kan jeg jo bruke den på bursdagen i kveld! MEN: Dum som jeg er tenkte jeg at størrelse 38 kom til å passe meg ettersom stoffet ikke var så veldig elastisk, jeg er jo tross alt en 36 til vanlig. DEN GANG EI. Så jeg bare:

(howdoiputthisgently.tumblr.com)

Fy fader, jeg er så sykt LEI av at H&M driver og lager plagg som ikke korrelerer i det hele tatt med størrelsesguidene sine! For ikke så altfor lenge siden postet jeg jo dette om et par bukser jeg hadde bestilt, og nå er jeg altså i samme situasjon – IGJEN. Man kan kanskje spørre seg om jeg egentlig er en str. 36 ettersom dette skjer for andre gang, men jeg bruker jeans i str. XS fra Bik Bok og går ALDRI over str. 36 uansett butikk om jeg ikke vil ha plagget oversized. Dere vet vel best av alle at jeg ikke akkurat er så stor hverken på den ene eller andre måten, selv om jeg er 172 cm høy og dermed kanskje er gjennomsnittlig/bittelitt over snittet(?) høy.

(whi)

De fleste har kanskje prøvd på seg noe i en for liten størrelse og kjenner seg igjen i følelsen jeg fikk da jeg skulle prøve kjolen. Det er nesten som skam, er det ikke? “Herregud, dumme meg som tror jeg er str. 38, jeg er vel så svær at jeg trenger minst 42, så trang som denne er!”. Jeg er med andre ord ikke så høy i hatten akkurat nå, og hadde jeg ikke vært såpass bevisst på hvordan jeg faktisk ser ut hadde jeg nok bare sendt den tilbake og ferdig med det. Men dere skjønner det, at det er noe som heter prinsipper, og jeg er av den oppfatning at prinsipper – dem skal man holde fast ved. Selv om kjolen kostet “bare” 149 kroner.

Så jeg synes litt synd på den personen i H&M Kundeservice som snart skal else eller kanskje akkurat nå leser e-mailen jeg skrev. For den var ikke trivelig. Den var ikke engang litt høflig. For det er så innmari teit av slike kjeder å bruke helt idiotiske mål på klærne sine, mål som ikke på NOEN MÅTE passer overens med de målene de bruker i størrelsesguidene sine, slik at dette evinnelige kroppspresset bare fortsetter og fortsetter å påvirke oss. Det er ikke greit! Og jeg vet av så altfor mange som ikke sier i fra. Som bare tier stille og tenker “jaja, jeg må vel opp enda en størrelse da”. Og som kanskje får en dårligere selvfølelse av akkurat dette hoppet i klesstørrelser, For ja, størrelser er bare et tall, men vi jenter, ja, gutter også for den del, er altfor dårlige på å huske akkurat dette, og vi definerer oss selv ut fra dette tallet. Er det greit, da?

(howdoiputthisgently.tumblr.com)

Nå gleder jeg meg faktisk til å få svar. Men jeg aner jo ikke hva jeg skal ha på meg i kveld, da.