På grunn av eksamen, jobb og generelt mye som skjedde og lite energi til overs ble det lest ekstremt lite i mai og første halvdel av juni. Dermed ble det så få bøker å skrive om at jeg like gjerne kunne ta “alle” i et innlegg.

Tittel: Tears of the Giraffe Forfatter: Alexander McCall Smith 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Utgitt: 2003 (første gang i 2000) Forlag: Abacus Antall sider: 217

Tears of the Giraffe er oppfølgeren til The No. 1 Ladies’ Detective Agency, og også her er Precious Ramotswe, Botswanas beste, og eneste, privatdetektiv hovedpersonen. Denne gangen blir hun bedt om å finne ut hva som skjedde med en ung amerikaner da han forsvant for tjue år siden, samtidig som hun på privaten møter en del endringer i og med at hun har sagt ja til å gifte seg med Mr. J. L. B. Matekoni.

Det som treffer meg mest ved disse bøkene er de fantastiske tankene til Mma Ramotswe; om Gud, om mennesket, om livet og sist men ikke minst om Afrika. Forfatteren er virkelig en ordsmed, og jeg blir gang på gang bergtatt av hvor pent han ordlegger seg. Dette er ikke bøker du leser fordi du liker krim, for selv om det dreier seg om en detektiv er det ikke det det handler om. Det er så mye større. (Men så er det jo spennende med disse sakene også, da)

Tittel: En gatekatt ved navn Bob Forfatter: James Bowen (oversatt av Kristina Quintano)

Utgitt: 2012 Forlag: Bastion forlag Antall sider: 283

Det ble til slutt. Jeg hadde nemlig reservert denne boken på Trondheim Folkebibliotek, men siden den er såpass populær tok det litt tid før jeg kunne hente den. Men nå har jeg altså lest den. 

Jeg vil ikke si så mye om historien, for den må du nesten lese selv. En fin og hjertevarmende fortelling om hvordan en katt, ved navn Bob såklart, reddet James sitt liv bare ved å komme inn i blokka hans og etter hvert inn i hjertet hans. Det jeg derimot vil kommentere er denne norske utgaven. Har du evner og mulighet, les den originale. Jeg sier dette uten å ha lest den originale selv, men etter å ha lest den norske oversettelsen er jeg bombesikker på at originalen vil gi deg en mye bedre leseropplevelse. Det har seg nemlig slik at den norske utgaven inneholder en god del irriterende typos (det vil si printfeil som er oversett under korrekturlesingen) og også dårlig setningsstruktur som følge av lite heldig oversettelse fra engelsk. Jeg har god kontroll på engelsk (jeg skal bli engelsklærer så det sier seg selv) og kunne ved alt for mange tilfeller lett tenke meg den originale setningen når jeg leste oversettelsen. Det jeg ofte har sagt til elevene mine er at ikke alt som fungerer på norsk kan brukes på engelsk, og det er denne norske oversettelsen et prakteksempel på. Bare les den på originalspråket, please.

Tittel: The Ultimate Hitchhiker’s Guide to the Galaxy Forfatter: Douglas Adams

Utgitt: 2002 (første gang i 1996) Forlag: Del Rey Books Antall sider: 815

Det blir litt feil å regne dette som én bok, fordi det er faktisk fem bøker (The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy, The Restaurant at the End of the Universe, Life, the Universe and Everything, So Long and Thanks for All the Fish og Mostly Harmless) og en “bonushistorie” (Young Zaphod Plays It Safe) sammensatt i ett par permer. Du kan lese hva jeg skrev om The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy her og så kan jeg si så mye som at de andre bøkene har samme grad av galskap og samme mengde fantastiske hendelser. Det er rett og slett gøy å lese, for det er jo bare tull!

Lest noen av disse? Hvilken bok leste du sist?

These are the books I read during May AND June. The reason there are so few (however, The Hitchhiker is five books and a short story in one) is exams and the fact that I have had other stuff to do. If you are super interested in reading my opinions of the books, you can use Google Translate OR give me a shout in the comments field. 🙂